Rjukan Arbeiderblad - Tinn i bilder

Tinn i bilder...

Krossobanen Tinn kommune
er en kommune i Telemark fylke. Kommunen grenser i nord mot Nore og Uvdal, i øst mot Rollag og Flesberg, i sør mot Notodden, Hjartdal og Seljord, og i vest mot Vinje.
Tinn kommune strekker seg langt inn på Hardangervidda. Kjente steder i Tinn er Gaustatoppen 1883 moh. Årlig går mer enn 30 000 mennesker til toppen av fjellet. På klare dager kan en se 1/6 av Norge fra toppen. I 2004 startet en storstilt utbygging ved Gaustatoppen til et stor vintersportssted. Olav Svartdal var den første som så muligheten ved å etablere Gaustablikk Høyfjellshotell i 1970.
Krossobanen, som går fra Krosso til Gvepseborg er den første kabelbanen i Nord-Europa. Banen ble bygd i 1928 som en gave fra Norsk Hydro til arbeiderne for at de skulle komme opp i sola. Vestfjorddalen er uten sol i fem måneder i året.
Banen frakter deg i løpet av fire og et halvt minutt fra 404 meter over havet til 886 meter over havet. På toppen er det servering fra Gvepseborg kafé.
Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork forteller historien om industriutbygging bygd på fossekraft. Rjukanfossen var grunnlaget for Vemork, den største kraftstasjonen i verden i 1911. Stasjonen er et museum hvor en kan oppleve det imponerende energieventyret og se utstillinger om industriutviklinga i Norge og på Rjukan.
Norsk Industriarbeidermuseum er likevel kanskje mest kjent for sin presentasjon av Rjukan sin krigshistorie. På Vemork fant en av de viktigste sabotasjeaksjonene under den andre verdenskrigen sted, da norske sabotører hindret tyskerne i å utvikle atomvåpen av tungtvannet som ble produsert der. Utstillingen "Atomkappløpet" gir en spennende og innsiktsfull presentasjon av de fire tungtvannsaksjonene og de allierte sine forsøk på å utvikle en atombombe. I filmrommet blir filmen "If Hitler had the bomb" vist - en dokumentar om tungtvannssabotasjen.

Kommunenr: 0826
Administrasjonssenter: Rjukan
Flateinnhold: 2 062 km²
Folketall: 6 420 (2004)
Målform: Nøytral

Møsvann Møsvatn
er en del av Skiensvassdraget og ligger med en flik av sitt store areal på vel 78 kvadratkilometer i Tinn kommune, resten av innsjøen ligger i Vinje kommune. Området var tidlig bebodd og en finner blæstergroper fra utvinning av myrmalm fra yngre jernalders tid. Langs vannet finnes også noen av Norges høyestliggende fjellgårder – en av dem er fortsatt uten elektrisk strøm.
Innsjøen er en viktig ferdselsåre for fastboende og turister. Den trafikkeres av M/F Fjellvåken om sommeren – en båt som brukes både til sightseeing til Møsstrond kyrkje og transport inn til og fra Mogen Turisthytte. Om vinteren brukes vannet som ferdselsåre med snøscooter for de fastboende.

Fakta:
Areal 78,31 km² (ved full reguleringshøyde)
Høyde 919 m.o.h.
Omkrets 179,28 km

Rjukan Rjukan
Rjukan ligger i Vestfjorddalen, midtveis mellom Møsvatnet og Tinnsjøen, og er kommunens administrasjonssenter. Byen er kjent for sin industrihistorie, krigshistorie og unike arkitektur. Det arbeides med å få byen inn på UNESCOs verdensarvliste og byen blir mye besøkt av turister og andre interesserte som søker de mange historiske elementene. Rjukan har også Norsk Industriarbeidermuseum lokalisert på Vemork som en av de store attraksjonene.
Sørvest for Rjukan og Vestfjorddalen reiser Gaustatoppen seg 1 883 moh. Gaustabanen inne i fjellet har de siste tre årene hatt prøvedrift for frakt av mennesker. Det arbeides nå med å gjøre denne driften permanent.
Byen Rjukan hadde 3473 innbyggere (januar 2006).
Rjukan var tidligere et vesentlig industrisenter i Telemark og Norge. Både Rjukan og nabobyen Notodden ble bygget opp rundt Norsk Hydros etablering av Rjukan salpeterfabrikker og Notodden Salpeterfabrikker med stor aktivitet fra 1907 til 1920. Torget Etableringen på Rjukan skjedde i hovedsak på grunn av Sam Eydes kjøp av Rjukanfossen (1902) og utbyggingen av denne fossekraften. Vemork Kraftstasjon (nåværende Norsk Industriarbeidermuseum) var i 1911 verdens største kraftverk.
I dag er anlegget på Vemork gjort om til Norsk Industriarbeidermuseum hvor man forteller Rjukan og industriarbeiderens historie, i tillegg til krigs- og sabotasjehistorien som er knyttet til stedet.
Norsk Hydro la i 1991 ned sin produksjon av kunstgjødsel på Rjukan. Norsk Hydro sysselsetter i dag om lag 250 ansatte på Rjukan.
Tinn kommune satser i dag i stort på turisme. Hvor det i særdeleshet skjer en ekspansiv utvikling i Gaustaområdet med hyttebygging, bygging av skiheiser og nedfarter. De siste to årene har det også skjedd en betydelig utvikling av leilighetskomplekser i området.
I tillegg skjer det også en utvikling i Skinnarbu-området. Norske myndigheter har lokalisert ett av to nasjonale villreinsentere til Hardangervidda Nasjonalparksenter på Storgata Skinnarbu ved Møsvatn. Betydelige hytteområder er også lagt ut i Skirvedalen, Sandsetdalen og Hovin. Tinn kommune har mer enn 3500 private hytter.
Blant attraksjonene i de bynære områdene er skimuligheter, fjellvandring, rideturer på Hardangervidda, historie, Krossobanen, Gaustabanen, Rjukanbadet og isklatring. Rjukan blir sett på som en av de bedre destinasjonene i Europa for isklatring, med mange fosser og stabil is i en lang sesong. Rjukanbadet, som er et bade og velværeanlegg, besøkes årlig av 80 000 mennesker.

Miland Miland
er et boligområde ca 10 km øst for Rjukan. Stedet har egen skole, idrettslag, fotballbane og ballbinge.
Stedet har også en av Tinns få bilforretninger.
Miland er det siste boligfeltet som er etablert i Tinn og har langt flere soldager enn Rjukan lenger inn i Vestfjorddalen.

Mæl
Mæl Stasjonen er en jernbanestasjon på Rjukanbanen og den første historiske bebyggelsen du kommer til i Tinn kommune. Stedet var anløpsted for fergene Hydro (som ble senket under 2. verdenskrigs sabotasjeaksjoner rettet mot tyskernes kamp for å få tak i tungtvann), D/F Ammonia og Storegut. Stasjonen var et ledd i Norsk Hydros utbygging på Rjukan. Stedet har i dag ingen industriell aktivitet, men har den senere tid fått en campingplass som er under utvikling og egen kro, Tinnsjø Kro.
Stedet er ansett som en meget god fiskeplass ved munningen av elva Måna som kommer fra Vestfjorddalen.

Atrå Atrå
Atrå er et bygdsenter med barnehage, barneskole og ungdomsskole, egen svømmehall, fotballbane og idrettshall. Tinn kommunes administrasjon knyttet til primærnæringene er lokalisert til Atrå.
Stedet har eget butikksenter med dagligvare, sport og byggevarer.
Stedet har sitt eget servicesenter for bil og transport. Stedet har flotte bademuligheter i Røyslandsberga.

Austbygde
Tinn Austbygd som lokalt også bærer navnene, Austbygde eller Austbygdi er også et bygdesenter med dagligvareforretning, bank, bensinstasjon og bakeri. Stedet har egen barneskole, Bøen skole. Skolen er vedtatt slått sammen med Haukås Lurås skule i nabobygda. Tinn kommune har for få år siden lagt ut idylliske tomter i Sjøtveitfeltet.
Før i tida var Austbygde ett av flere anløp for dampskipstrafikken på Tinnsjå. Stedet har stor, flott campingplass.

Haukås Lurås
Haukås Lurås er også et bygdesentrum. Stedets hovedsete er Haukås Lurås skule som har elever fra øvre del av det som til daglig kalles Tessungdalen. Skolen er vedtatt som felles skole for Austbygde og resten av Tessungdalen. Det har de seneste årene pågått en intens kamp knyttet til bygdeskolene. Stedet har også Lure Kulturminneområde – et område som er bygd opp på dugnad og som viser stedet og dalens historie på mange vis. Stedet har også eget samfunnshus.

Tessungdalen
Dalen strekker seg fra Austbygdi ved Tinnsjøen og nordover mot gården Tessung. Der svinger etter hvert dalen vestover og skifter navn til Sandsetdalen. Fra øvre del av Tessungdalen går det vei nordover over fjellet forbi Sønstevatn og Imingfjellet og ned til Uvdal. Vegen er ikke vinteråpen.
Gjennom Sandsetdalen og øvre del av Tessungdalen renner elva Tessungåe, som lenger ned skifter navn til Austbygdåe. Tessungdalen er øverste delen av den lange dalen. Stedet har egen dagligvareforretning, bensinstasjon og campingplass. Stedet har også en av landets største produsenter av tresleiver og kjøkkenutstyr i tre. Bedriften har en allsidig produksjon av trebaserte artikler og er stedet største arbeidsplass.

Hovin Hovin
Hovin var en tidligere selvstendig kommune. Hovin var opprinnelig del av Tinn kommune, men i 1860 ble Hovin sogn i Tinn og Gransherad sogn i Hjartdal slått sammen slik at det ble etablert en ny kommune: Gransherad. Hovin sogn hadde på dette tidspunktet 815 innbyggere. 1. januar 1886 ble Gransherad delt i to og Hovin ble egen kommune med 885 innbyggere. 24. mars 1903 ble en ubebodd del av Tinn kommune ved Kongelig resolusjon overført til Hovin. 1. januar 1964 ble det meste av Hovin slått sammen med Tinn til den nye Tinn kommune. Denne delen av Hovin hadde ved sammenslåingen 461 innbyggere.
Fra samme dato ble Rudsgrenda i Hovin med 21 innbyggere slått sammen med Heddal og Notodden kommuner samt det meste av Gransherad til den nye Notodden kommune.
Hovin er i dag altså en del av Tinn kommune. Stedet har egen dagligvareforretning, bensinstasjon, skole og barnehage. Stedet har også KULTURstasjonen, en nedlagt bensinstasjon i Oppbygda. Næringsgrunnlaget er i hovedsak skogbruk og landbruk.