Rjukan Arbeiderblad - Lokalavisa for Tinn

Velkommen til Rjukan Arbeiderblad

RA - et kraftsenter i lokalmiljøet siden 1923

Rjukan Arbeiderblad, kjent som merkevaren RA, er i dag den eneste lokaldemokratiske plattformen i Tinn med utgivelser fem dager i uka. Bare søndag og mandag er uten avis, dette av økonomiske årsaker. RA er en del av A-pressen.

Tidligere var det skarpe politiske skillelinjer i lokalsamfunnet mellom Rjukan Arbeiderblad på den ene siden og den borgerlige Rjukan Dagblad på den annen side. I 1967 gikk Rjukan Dagblad inn og siden den gang har RA vært alene på avisfronten i Tinn. Derfor er den lokaldemokratiske rollen svært viktig, og avisen bestreber seg på å gi ytringsfrihet på tvers av de politiske skillelinjene som fortsatt er til stede i lokalsamfunnet. Så langt dagens situasjon, litt historie:

Avis må til
Da Tinn utelukkende var et jordbrukssamfunn, het stedet der sentrum i dag ligger, Saaheim. Mye skjedd raskt etter at Sam Eyde hadde kjøpt rettighetene til Rjukanfossen og siden møtte Kristian Birkeland. Deres mye omtalte selskap i Christiania førte som kjent til starten som skulle komme til å bli produksjon av Norgessalpeter på Rjukan.
Rallarslusker strømmet til Rjukan, arbeiderne fulgte på. En rivende utvikling fant sted fra 1907 og framover.
Det var Bratsberg-Demokraten som hadde vært førest ute med arbeideravis i Telemark i 1908 med egne lokalspalter og lokalmedarbeidere. Tidlig vokste tanken om en arbeideravis fram i lokalsamfunnet, men fart i arbeidet ble det ikke før det borgelige bladet Rjukan dukket opp 17. desember 1910.

Kun ett nummer
Da en rekke arbeiderforeninger 21. februar 1912 dannet Rjukan Arbeiderparti, kom selvsagt avisspørsmålet opp. En komité ble nedsatt og med aktive Adolf Foerster ble det gjort et forsøk med Saaheim Arbeiderblad, en stor avis som satset så hardt at det ble 32 sider ved juletider i 1912. Utgiverne gjorde det klart at avisen ville komme ut uregelmessig og "uten hensyn til tid eller orden". Det ble med det ene nummeret. Pengene som var samlet inn, gikk til Bratsberg-Demokraten.
Bratsberg-Demokraten på sin side var ikke interessert i en arbeideravis på Rjukan. De vill miste både pengestøtte og abonnenter - og faktisk kunne situasjonen bli så alvorlig at avisen kunne komme til å innstille.

Flere forsøk
Det ble gjort flere forsøk på å starte en avis, men det lyktes ikke. Fagforeninger på Notodden ba om samarbeid, men en lokal komité ville stå alene og fikk reist et budsjett for en avis som i 1915 ville komme ut tre ganger i uken.
Advarslene fra Arbeidernes pressekontor i Oslo og Bratsberg-Demokraten var sterke. Det var ikke mulig for et lite sted å ha en egen avis. Dessuten herjet avisdøden i Norge.
Det gikk som det gikk i første omgang. Det ble ingen avis, men i 1916 fikk Arbeiderpartiet flertall i Dal sognestyre og følte et stort behov for en egen avis. Bladet Rjukan ivaretok ikke partiets syn.

Maana kom
Ludvig B. Aas - en foretaksom mann, kom med sin avis Maana i august 1917. Det viste at det var mulig å holde liv i en radikal avis på Rjukan - selv om, den gikk ned under streiken et par år senere. Avisen var også svært sårbar fordi den ikke hadde kapital å flyte videre på.
En komité ble igjen nedsatt, og igjen var det bare Bratsberg-Demokratens lokalredaktør, Ernst Løvaas, som stemte i mot. En uke senere ble det bevilget 200 kroner til bladstyret, men arbeidet dro i langdrag.
Streiken i 1919 gikk hardt inn på arbeidernes økonomi og behovet for avis var stort, og 3. mars 1920 ble det gjort et nytt vedtak om å forsøke å få ut avis ett år senere. En ny streik i 1921 gjorde det vanskelig. Dette rammet også Bratsberg-Demokraten hardt og filialkontoret på Rjukan ble lagt ned 20. april 1923. I juni ga arbeiderne på Rjukan for siste gang sin bevilgning til Bratsberg-Demokraten…
Senere samme år gikk Bratsberg-Demokraten inn i Folkets Dagblad i Larvik. Etter at Henry W. Kristiansen hadde virket som lokalredaktør på Rjukan i et halvt års tid, ble stillingen som leder av filialkontoret knyttet til stillingen som forretningsfører i Samorg. Knut Dalastøl ble korrespondent fra høsten 1921.

Nei til TA
Folkets Dagblad skulle dekke to fylker, det fungerte dårlig - og saken om egen avis på Rjukan var heftig oppe til debatt i partiet og i det røde sognet. Telemark Arbeiderblad ble en realitet og ble utgitt på Notodden den første tiden. Da det ble reist spørsmål om å støtte denne avisen økonomisk, ble saken i mai 1922 henlagt uten videre. Målet var egen avis på Rjukan.
Samarbeidet mellom Samorg og partiet ble videreutviklet i saken om egen avis. Fellesmøtet nedsatte en ny komité med O. Andersen, O.A. Trøen, K. Dalastøl, L. Kjeldstadli og J. Dalin, den siste som formann..

RA ble vedtatt
Etter et halvt år la komiteen fram sin innstilling for representantskapet - en innstilling som ble vedtatt mot en stemme. Denne dag, 13. november 1922, ble det avgjørende skrittet tatt for å opprette Rjukan Arbeiderblad:
"De organiserte arbeiderne på Rjukan oppretter egen avis så snart lokaler for avisen kan skaffes i Folkets Hus, sannsynligvis høsten 1923…" heter det i første punkt i vedtaket.
Pengene ble skaffet ved frivillig aksjetegning. Etter et hektisk arbeid med å få alt i orden, Kom Rjukan Arbeiderblad ut med sitt første nummer LØRDAG 4. AUGUST!

(Avishistorien er under arbeid og vil bli komplettert)