Olaussen, som er valgt inn i landsstyre til Sosialistisk Venstreparti, sendte noen verbale kanonskudd mot den blå/grønne regjeringen da han holdt 1.mai tale på Rjukan.

-Nå har Venstre – stikk i strid med alle løfter – slutta seg til sine ideologiske bestevenner i Høyre og Frp. Det er et illevarslende signal for alle som mener fagbevegelsen har en viktig rolle å spille for å skape et rettferdig og solidarisk Norge. Venstre burde vært klaget inn for forbrukerrådet for falsk reklame. De er et høyreparti, og i noen tilfelle et ytterliggående høyreparti. Særlig når det gjelder fagforeningsfiendtlighet og mangel på vilje til å bekjempe velferdsprofitører og løsarbeidersamfunn, sa han til de vel 100 frammøtte på Såheim Folkets Hus.

Olaussen mente regjeringen – under dekke av å støtte kvinnelige gründere - fører en «politikk som gir barnehagekonsern frie tøyler». Han viste til eksemplet Trygge barnehager, et barnehagekonsern som består av i alt 200 barnehager.

- Her tok eierne ut 900 millioner kroner i overskudd i fjor. 900 millioner. Skattepenger og foreldrebetaling. Som skulle gått til ungene, går i stedet i lomma på velferdsprofitør de luxe Eli Sævareid i Haugesund. Det er Skei Grandes «kvinnelige gründere», hevdet han.

- Den samme regjeringa har foreslått å gjøre det lettere å ansette midlertidige. Det motsatte av det som trengs, skal vi unngå at våre unge skal måtte stå med lua i hånda i avmakt overfor arbeidsgiverne – i jakt på tilfeldige og midlertidige jobber. Underbetalt og utnytta, slik våre forfedre og formødre opplevde, mente Olaussen.

- Venstre i regjering kan altså ikke kamuflere at det er høyrepolitikk som føres. De skjønte det, høyrefolka på Frogner, i Bærum og Asker, som ved valget i fjor høst holdt seg for nesa og stemte Venstre. For det hadde Høyrestrategene fortalt dem: Stemmer tilstrekkelig mange Venstre, får vi ei ny blåblå regjering. Og det holdt stikk. Så vidt. De visste hva de gjorde, tragisk nok. De var klassebevisste, og visste å ivareta sine egne interesser. Vi må også høyne bevisstheten om at klassekampen ikke er avskaffa i Norge, understreket Heming Olaussen, som var leder i organisasjonen Nei til EU mellom 2004 og 2014.

Dette sa Heming Olausen

Om EU, EØS og ACER

«Når dagens regjering fører høyrepolitikk på skatt, velferd, samferdsel, energi – med konkurranseutsetting og privatisering som bannere – så veit vi at vi kan velge ei ny regjering som kan gi landet en annen kurs. Men vi kan ikke det, dersom høyrepolitikken blir importert fra Brussel! Når vi slutter oss til EUs overnasjonale energibyrå ACER gjennom å vedta et EU-direktiv, så kan ikke en ny regjering melde oss ut. Da er vi bundet til masta! Det er det som gjør EØS-avtalen så problematisk og dramatisk. Den utfordrer hele vårt folkestyre. Vedtak her er irreversible. De kan ikke omgjøres. Dvs, de KAN reverseres – dersom samtlige 31 land i EØS går inn for det. Det er bare utopi. Derfor var kampen mot ACER så viktig for norsk suverenitet over energipolitikken. Og snart kommer EUs energimarkedspakke 4 – som binder oss enda fastere. Og EUs jernbanepakke 4 – med tvungen konkurranseutsetting av all togtransport. Og ny kabotasjelovgivning, som kan avskaffe norske sjåfører i busser og vogntog til fordel for underbetalte, stuptrøtte østeuropeiske sjåfører med til dels livsfarlige kjøretøy på norske veier. Fordi profitten skal økes hos eierne. Alt dette - dersom vi ikke manner og kvinner oss opp og bruker EØS-avtalens legitime vetorett. Den som er det eneste skillet vi har mellom sjølstendighet og underkastelse»

Om norsk utenrikspolitikk

«Vi lever i et fredelig hjørne av verden. Nettopp derfor er det vår moralske plikt å prøve å hjelpe, å bidra til konfliktløsning med fredelige midler, å framheve og håndheve menneskerettigheter og folkeretten. Å gjøre livet lettere for mennesker i nød er rett og slett en moralsk forpliktelse.

Det er ikke det Norge gjør. Vi bidrar aktivt til mer krig – enten det var i Libya – en skamplett på den rød/grønne-regjeringas historie – det er i Irak eller i Syria, der vi liksom bare bidrar med rådgivere, eller Afghanistan – et land som har gått fra vondt til verre med hjelp av utenlandske styrker, herunder norske. Norge var en gang kjent som en fredsnasjon, og – som Gro Harlem Brundtland og Jan Egeland kalte det – en humanitær stormakt. Landet Fridtjof Nansen kom fra, med sitt Nansen-pass til flyktninger som søkte ly for seg og sine, for å unngå krig og forfølgelse, sult og død.

Hva har vi nå? Stengte grenser, et regjeringsparti som på sitt landsmøte sier at de vil ha null flyktninger eller asylsøkere til Norge. Vi skal hjelpe dem der de er, sier de? Hvor er de? I land der de blir forfulgt og drept. I enorme overfylte flyktningeleire, der overgrep er dagens orden, der håpløsheten rår. Der skal vi sende våre Judas-slanter, slik at vi kan få ha vår overflod og vår rikdom i fred. Det er en skam. Det er motbydelig. Det er hverken rettferdig eller humant.

Jeg ønsker meg et annet Norge. Et raust og solidarisk samfunn, som strekker ut ei hånd til folk i nød. Som tar imot de som FN ber oss ta i mot, som respekterer de FN-vedtatte universelle menneskerettighetene, som behandler alle asylsøkere med verdighet og respekt, også de som vi finner å måtte returnere. Vi skal ikke plassere unger i fengsel eller slå inn dører i kirker ved hjelp av politi. Jeg ønsker meg kort og godt et solidarisk Norge.»

Om framtida

«Jeg har tre barnebarn. Jeg tenker som bønder gjør – jeg vil overlate til dem, ikke bare en gård, men et land og en verden som er litt bedre enn den var da jeg vokste opp i den. For jeg har vært med på en utrolig reise, med økt velstand, lik rett til utdanning for arbeidsfolks så vel som rikfolks unger, med trygghet for arbeid og inntekt, med kvinnfolkas marsj ut i arbeidslivet, bedre velferdsordninger, med fornuftig forvaltning av fellesskapets eiendom, enten vi snakker om vannkraft, olje, gass eller fisk.

Nå er jeg bekymra. For en global klimakrise. For en verden full av krig og konflikt, med fare for en fornya kald krig mellom to land og to presidenter som framstår som en duell mellom en amerikansk sykelig sjølopptatt påfugl og en iskald russisk kyniker, og med Kina truende i horisonten. For ikke å snakke om Israel, Saudi-Arabia og Iran.

En klok mann, barnepsykologen Magne Raundalen, sa en gang på 80-tallet da trusselen om atomkrig var økende, at det beste foreldre og besteforeldre kan gjøre dersom barna uroer seg når de ser eller hører skumle nyheter, er å vise dem at vi engasjerer oss. At vi viser mot og kraft til handling, og ikke gir oss over og blir passive tilskuere som tror at ingenting nytter. Barna trenger gode forbilder, de trenger voksne som gjør noe. Tenke globalt – handle lokalt, er et godt slagord, ikke bare i miljøkampen, men også i kampen for fred og frihet, for rettferdighet og likhet, for fellesskap og samhold»

Olaussen utfordret politikerne i Tinn

«Vi må utjamne forskjeller, ikke øke dem. Vi må rekke en utstrakt hånd til de som trenger det mest. I Re kommune – der jeg sitter i kommunestyret - vedtok vi enstemmig, etter initiativ fra SV, å sikre at alle barn skal ha barnetrygd. Også de der foreldrene av en eller annen grunn må søke om sosialhjelp. Vi bestemte at barnetrygden skal holdes utafor beregning av inntekt når sosialhjelpen skal utmåles. Vi er 9.500 innbyggere i Re. Det kosta 750.000 kroner i året. Det var vårt solidariske håndslag til disse barna. 940 kr. mer pr. mnd. 10.000 kr. mer i året. Det gir muligheter til å gå i og invitere til bursdager, oppleve noe å fortelle om i ferier, være med på den fritidsaktiviteten som de ønsker. Med verdighet, ikke som almisser fra bedrestilte. Hvis jeg skal være så freidig: Her synes jeg godt Tinn kunne ta etter Re!»

Om skattelette

«Vi har ei mørkeblå regjering som i løpet av 4,5 år har gitt de 1.200 rikeste her i landet ei skattelette på i gjennomsnitt 280.000 kroner. De 3 millioner nordmenn som tjener under 550.000 kroner – altså folk flest – har fått under 5.000 kroner i skattelette. De aller rikeste har fått 100 ganger mer i skattelette enn de med aller minst.Til gjengjeld har de som sitter nederst ved bordet fått kutt i arbeidsledighetstrygd, kutt i andre trygdeytelser, kutt i pleiepenger, dyrere barnehageplasser og fysioterapi, osv. Regjeringa er utrolig kreativ når det gjelder tiltak for å gjøre det vanskelig å ha dårlig råd her i landet. For – som vi veit – alle latsabbene skal tidligere opp om morran. Det er kutt i inntekt som hjelper på arbeidsmoralen. For de rike gjelder den motsatte moralen: Der er det skattelette som hjelper. Jo flere puter du syr under armene på Olav Thon og Stein Erik Hagen, jo hardere jobber de. Det er Jørgen hattemaker og storfolket om igjen. Det er forskjell på folk. Og større forskjeller skal det bli, hvis Høyre og Frp skal innfri løftene de har gitt sine rike onkler og hovedsponsorer. SV vil snu dette. Vi vil ha hardere beskatning av de som har mest, og skattelette til folk flest. Vi vil ha et rettferdig skattesystem, der folk yter etter evne, og får etter behov. Det kalles solidaritet.

Regjeringa vil ha mer sentralisering. Mer konkurranseutsetting. Mer privatisering. Der vi sier at fellesskap fungerer, sier Jensen, Solberg og Skei Grande at enhver er sin egen lykke smed. Der vi tror på sterke lokale felleskap, vil regjeringa sentralisere. Enten det er sjukehus, politi eller kommuner. Jo større jo bedre. Og de som ikke vil, skal straffes. Med dårligere kommuneøkonomi, for eksempel. Alt dette har dere her fått merke, så å si på kroppen»