I kjølvannet av diskusjonen om fylkeskommunens framtid, har det oppstått en debatt om Statsforvalterens framtid. Statsforvalteren skal slett ikke delta i politikken. Derfor har jeg sagt nei til flere intervjuforespørsler. Men to aspekter som ikke er politikk ønsker jeg å framheve. Presise fakta i saken tror jeg for det første opplyser den politiske debatten. I tillegg vil jeg minne om at de tall det opereres med, representerer embetets medarbeidere. De føler nå naturlig nok på uro og usikkerhet.

Skiens ordfører er sitert på at hun er «redd for å miste 150 offentlige arbeidsplasser». Dernest viser hun til at 150 statlige arbeidsplasser ble flyttet fra Skien til Tønsberg da fylkesmannsembetene (nå statsforvalterne) ble slått sammen 1. januar 2019. I en avis har dette blitt til overskriften: «Statsråden vil vurdere å flytte 150 statlige arbeidsplasser tilbake til Skien.»

Dette gir behov for et par presiseringer:

1. Ved sammenslåingen i 2019 hadde Fylkesmannen i Telemark ca. 100 ansatte i Skien.

2. Regjeringen bestemte at én avdeling i det sammenslåtte embetet skulle ligge i Skien. I dag har vi derfor ca. 35 ansatte i Skien.

3. Siden sammenslåingen er det nye statsforvalterembetet nedskalert. Vi var 220 medarbeidere. Nå er vi ca. 190. Og vi skal ytterligere ned de neste par årene.

4. Med utgangspunkt i budsjettfordelingsmodellen for statsforvalterne kan vi anta at et nytt statsforvalterembete i Skien kan bli på 80-85 arbeidsplasser.

5. Siden det allerede er lagt 35 arbeidsplasser til Skien, så vil en eventuell oppsplitting føre til at 40-50 statlige arbeidsplasser blir overført fra Tønsberg til Skien. Det er under en tredjedel av tallet som legges til grunn i media.

Regjeringen bestemmer hvordan den vil organisere sitt apparat. Statsforvalterne er en del av dette apparatet. Vi vil svare på de faglige spørsmål departementet har sagt de vil stille oss i denne prosessen. Og vi vil selvfølgelig lojalt legge til grunn de samlede vurderinger regjeringen gjør, og følge opp det endelige vedtaket som fattes. Men jeg vil minne de som nå deltar i debatten om at dette ikke bare er et spørsmål om tall og fordeling. Det handler om mennesker. For hver gang noen «flytter» arbeidsplasser i avisinnlegg og TV-innslag, så flytter de mennesker, og det skaper usikkerhet hos de det gjelder.

Våre medarbeidere opplevde usikkerhet i prosessen fram til vedtaket om sammenslåing og lokalisering av nytt hovedkontor. Typisk nok fikk vi flest oppsigelser i denne perioden, da usikkerheten var størst. Personlig hadde jeg håpet at kreftene framover kunne brukes til å fortsette arbeidet med å effektivisere saksbehandling og oppgaveløsning.