Rosemarie Köhn ble gjennom sin bispegjerning et samlende symbol, ikke bare i Hamar bispedømme, men i hele det norske samfunnet. Det skriver den norske kirke i en pressemelding.

– Rosemarie Köhn vant folks hjerter. Hun ble raskt en folkekjær biskop som var med på å endre Den norske kirke, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.

–Som biskop åpnet hun opp kirken for folket gjennom sin forkynnelse, sine standpunkt, sitt gode smil og gode replikk. Som den første kvinnelige biskopen var hun en pioner som banet vei for flere, og hun skapte mer plass for skeive og mange som ellers ikke følte seg hjemme i kirken, sier hun.

Skapte engasjement - også i Tinn

Men mange av de som i forrige århundre kjente seg hjemme i kirken, reagerte på innsettelsen av henne. Blant annet ble det strid i Tinn hvor to sokneprester følte at de ikke kunne identifisere seg med henne teologisk og at de mente hun ikke sto for kirkens rette lære. En som griper pennen for å rose Köhn er Hallvard Hegna . I RA 23.november 1999 skriver han:

"No er det ikkje berre homofilisaka som gjer at Rosemarie Køhn ikkje er elska av dei i kyrkja som kaller seg bibeltru. Nett som biskop Kristian Skjeldrup i si tid, ynskjer ho å opne kyrkja for alle som kjenner åndeleg lengsel og "har tungt å bera".Og ho er elska av mange fordi ho ikkje møter menneska som ein "skriftlærd", men andlet til andlet som eit medmenneske. Slik burde vi alle vera, skrev Hegna fra Atrå og siterte Jesu bergpreken : "Sæle er dei miskunsame (barmhjertige) Dei skal få miskunn"

Hun var respektert i brede lag av folket - det kommer til uttrykk i RA flere ganger, blant annet i innringerspalten "Hallo RA"

"Rosemarie Køhn er det beste som har skjedd statskirken på flere tiår!" RA 1999.

-Åpnet kirken for flere

Den norske kirkes fremste biskop, preses Olav Fykse Tveit mener hun var en viktig biskop i sin tid.

– Da Rosemarie Köhn ble utnevnt var det starten på en viktig og ny fase i Den norske kirkes liv. Rose ble et ikon for den åpne folkekirke og for kvinner som kirkeledere i Norge og i hele Norden, sier Fykse Tveit, og fortsetter:

– Hun hadde nok selv erfart hvor viktig det var at Den norske kirke ble mer romslig. Det formidlet hun i både saker hun engasjerte seg i og måten hun møtte folk på. En viktig biskop i sin tid som åpnet kirken for flere. Vi lyser fred over hennes minne.

Åpner Hamar domkirke med kondolanseprotokoll.

– Rosemarie Köhn gikk foran og ble i 1993 Nordens første kvinnelige biskop. Med dette gikk en drøm i oppfyllelse, om at likeverd og likestilling skulle gi seg uttrykk i kirkens lederskap. Slik er hun ikke bare en person. Hun endret kirkehistorien, sier biskop i Hamar Solveig Fiske.

Det er også mulig å tenne lys på Den norske kirkes digitale bønnevegg, be.kirken.no.