Da den store Norges-fotografen Wilse dokumenterte verdensarven

AASLAND KÅSERTE: - Rjukan sto meget høyt på fotograf Anders Beer Wilses agenda. Han laget til og med bildeforedrag som var lagt opp som en reise gjennom de øvre deler av Telemark. Wilse var påfallende ofte på våre kanter, sa Aasland. 

AASLAND KÅSERTE: - Rjukan sto meget høyt på fotograf Anders Beer Wilses agenda. Han laget til og med bildeforedrag som var lagt opp som en reise gjennom de øvre deler av Telemark. Wilse var påfallende ofte på våre kanter, sa Aasland. 

Den store Norges-fotografen Anders Beer Wilse fotfulgte Sam Eyde, og holdt over 800 bildeforedrag mellom 1902 og 1949. Han besøkte Tinn ofte. Tirsdag fulgte Trond Aasland i hans fotspor.

DEL

Trond Aasland ved NIA er blitt svært godt kjent med sine populære bildekåserier og tirsdag kveld inviterte NIAs verdensarvsenter til et nytt om fotografen Anders Beer Wilse (1865-1949) og hans bilder. En reise som omfattet om alt fra indianere i Amerika, dit han dro som 19-åring, der han lærte å fotografere, til han kom tilbake til Norge og dokumenterte Norge de første 50 årene. Og det ble mye Telemark, Notodden og Rjukan. Med koronaavstand og begrenset antall plasser ble det en hyggelig time på Saaheim Folkets Hus.
- Det er en fornøyelse å invitere til dette foredraget, noe vi ikke har kunnet gjøre de siste månedene, sa verdensarvsenterets leder Halvor Sælebakke før han ga ordet til Aasland.
- Vi hadde til hensikt å invitere en bildekåsør fra Folkemuseet som har studert Wilse, men så kom korona og stoppet det, men jeg har så stor interesse for Wilse at jeg presset Halvor oppetter veggen om at jeg måtte få overta, noe jeg fikk og er glad for, sa Aasland.
- Han ble kjent som den store Norges-fotografen, og han holdt nesten 850 bildeforedrag fra 1902 til 1949, og han var hele 23 ganger i vårt område i nord-fylket i de årene, hele 21 ganger fra 1902 til 1939. Det blir cirka annethvert år, sa Aasland, som viste bilder fra hans mange turer.

Dokumentasjon
Og Rjukan ble godt dokumentert. Når Vemork og Saaheim var bygget, maskinsalene, Heddal stavkirke med vinduer som senere er tatt ut og kirken er satt tilbake til opprinnelig stand, Wilse var der når Sam Eyde var der, og når kongen åpnet Bergensbanen, og var norsk kjentmann da Albert Kaan var på sin reise i Norge i august og september 1910 og tok de første fargebilder av Norge og Rjukan. Han gjorde det mulig å dokumentere datidens Norge i farger, noe som er presentert i foredrag på Rjukan tidligere, og kommet ut i et praktverk av en bok.
Aasland fortalte at Wilse etterlot seg 200.000 biler og en rekke samlinger som nå er en historisk skatt, ikke minst for verdensarven.
- Rjukan sto meget høyt på fotograf Anders Beer Wilses agenda. Han laget til og med bildeforedrag som var lagt opp som en reise gjennom de øvre deler av Telemark. Wilse var påfallende ofte på våre kanter. Jeg vil forsøke å vise at verdensarven ville ha vært fattigere om det ikke var for «den store Norges-fotografen» Wilse, sa Aasland.

DOKUMENTASJON: Og Rjukan ble godt dokumentert. Når Vemork og Saaheim var bygget, maskinsalene, som her i det som er Saaheimhallen idag.

DOKUMENTASJON: Og Rjukan ble godt dokumentert. Når Vemork og Saaheim var bygget, maskinsalene, som her i det som er Saaheimhallen idag.

Fattigere uten
- Også Norge ville ha vært fattigere uten ham, ikke minst i den betydning at vi ville hatt en dårligere fotografisk dokumentasjon av vår historie og samfunnsutvikling. Når det gjelder Wilse og foto, er det ingen over og ingen ved siden – gjennom nesten 50 år, sier Aasland.
Med et 10 kilo tungt kamera tok han seg til topps i fjellområder i øst og vest, dokumenterte industriens fremvekst i Norge og portretterte samtidens kulturpersonligheter – og mye mer. Med stadige oppdrag og reiser ga han innhold til begrepet "sjangere" om motivene, og bygde opp et arkiv med mer enn 1000 ulike motiver. Han fant veien til folks hverdag, i bygd og by.
- Han booket Københavns største teater for å vise bilder to kvelder, men han måtte booke en tredje kveld. Så tok han suksessen til Oslos største lokaler. Det ga ham en posisjon som en fotografisk superstjerne, fortalte Aasland.
- Han er en av nasjonsbyggerne. Vi bryter lenkene til svensken, og Wilse kom i den tida da fotografiene fikk muligheten i bøker og aviser, fortalte Aasland. Bildekåseriet ble tatt svært godt imot av de fremmøtte, og Sælebakke kunne love mer sikt i tiden som kommer utover vinteren.

Artikkeltags