Fredag kveld startet det fulltegnede seminaret "Da freden kom til Telemark" i Telemark Historielags regi sammen med deres samarbeidspartnere Norsk Industriarbeidermuseum og Rjukan Historielag. Det skjedde reservekraftstasjonen på Vemork der Telemark Historielags leder Anne Haugen Vagn ønsket velkommen og fortalte at dette seminaret var utsatt to ganger før man endelig kunne gjennomføre det, og takket for et veldig godt samarbeid.

Ellen Rodvang fikk ordet, og minnet komitémedlem og styremedlem Helge Mæland som døde for to uker siden, og lyste fred over hans minne, før de introduserte kveldens to foredragsholdere. NIAs utstillingsansvarlige Gunhild Luraas som hadde tatt for seg noen dykk i arkivene fra da freden kom til Rjukan, og Kjetil Gjølme Andersen fra Norsk Teknisk Museum som foredro om "Hydro og freden".

Dykk i Rjukan-freden

Gunhild Luraas viste interessante bilder og klipp fra slutten av krigen, og ved frigjøringen. Det var særlig klipp fra fra Rjukan Dagblad som kom ut under krigen, og fra en illegale avisa Baunen som ble startet av RA-redaktør Halvor Røysland, og som var hjemmefrontens organ. Hun dro også fram Per Longum som samlet mye materiell som var overgitt til muséet.

- Per Longum har gjort en fantastisk jobb med å samle inn dokumenter og bilder, og det er vår jobb å bevare det og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Jeg har en frykte fin jobb, og dette temaet har jeg jobbet endel med. Dette er noen eksempler på hva jeg har funnet og hva som finnes her på NIA, sa Luraas.

Hun fortalte at Milorgs stab i Tinn var omfattende også innad i politiet, og Gvepseborg-aksjonen der de stjal granater for å fylle dem med eksplosiver så de sprengte ved avfyring, om cella i Rivsfjell, aksjonen mot atrå-enka og hvordan produksjonen Baunen ble flyttet rundt i Tinn.

Hydro og freden

Så var det klart for historiker Kjetil Gjølme Andersen fra Norsk Teknisk Museum som foredro om "Hydro og freden - Økonomisk landssviker eller nasjonalt industrilokomotiv". Han er kjent for å ha skrevet første bind om Hydros historie som kom ut i 2005.

- Jeg har gledet meg veldig til dette. Jeg er litt i tvil om den tittelen er god, men den fanger godt det jeg skal snakke om, sa Gjølme Andersen som ramset opp mange kritikkpunkter under spørsmålet.

Han la vekt på Hydros deltakelse i de tyske lettmetallplanene, Mår-konsesjonen, slaget av tungtvann og overføring av Hydros aksjemajoritet fra franske Paribas til at IG Farben hadde en majoritet som gikk fra 25 til 53 prosent. Han var innom Hydros ledelses standpunkter og uttalelser, og hvordan de alliertes bombing forsterket situasjonen rundt tungtvannet.

Gjølme Andersen fortalte at det var både alliert mistro til Hydro, og at det samme fant sted fra motsatt side. Først i mars 1945, da det var klart hvordan krigen vill ende, stilte Hydro fire millioner kroner til disposisjon for hjemmefronten. Avslutningsvis fik vi høre at det endte med en minnelig ordning mellom Hydro og Staten, og at Hydro nok slapp lett unna.
- Det var industrilokomotivet som vant, sa Gjølme Andersen.

Deretter var det åpent for å se NIAs utstillinger før man dro ned til middag på Rjukan Admini Hotel, der seminaret forsetter lørdag med en rekke interessante foredrag. Rodvang fortalte alle alle som er medlemmer at Telemark Historielag får årboka, og at året årbok tar utgangspunkt i dette seminaret og da freden kom til Telemark.