- Det er en svært viktig og svært dyr utstilling for oss, og det er en lettelse at vi fikk gode forslag og at vi har valgt en samarbeidspartner til å utvikle dette, sier direktør ved Norsk Industriarbeidermuseum Anna Hereid.

Det er danske Kvorning Design har samarbeidspartnere i norske Creative Technology og islandske Gagarin som skal gjøre jobben som er tildelt Kvorning Design etter en konkurranse, og det skal stå ferdig til åpning 18. juni.

- Vi kjenner godt til arbeidet Kvorning har gjort. De har jo vunnet en annen konkurranse om Verdensarven i Norge, og så kjenner vi dem fra Nasjonalparksenteret, hvor de har stått for arbeidet der, men de er altså verdenskjent for sitt arbeid i mer enn 50 land og over 5.000 designprosjekter, sier Hereid.

Fem tilbud

- Alle de fem tilbudene vi fikk inn etter en åpen anbudskonkurranse kom fra anerkjente tilbydere i inn- og utland. Vi kan gå med rak rygg, for det var veldig gode selskaper som veldig gjerne ville formidle det som skjedde under krigen. Så vi kunne velge fra øverste hylle, og det var veldig kjekt. At Kvorning vant var fordi de hadde et helt fantastisk design som vi bare gleder oss veldig til å dele, sier Hereid.

- Deler av det designet gjorde det relativt enkelt å velge, og prosessen endte med at komitéen var samstemte.

- Det at Kvorning Design begynner å bli gode på verdensarven og vårt område, og at de er godt kjent med historien her. De veit hva de driver med.
- De skal jo formidle noe som du skal ta med deg videre, og vi som jobber med dette følte at dette var akkurat det vi ønsker å formidle, sier Hereid.

- Gleder meg

- De sa da også at det var et drømmeprosjekt?

- Det er veldig gøy, og det merkes også. Og det gir oss en trygghet i at det kommer til å bli fint og blir fortalt på en bra måte. Når en så anerkjent utstillingsarkitekt sier det, så håper jeg det blir lagt merke til.


- Jeg gleder meg veldig, veldig mye til å se det ferdig utviklet. Jeg tror det blir helt fantastisk.

- Hvor mye koster designdelen av utstillingen?

- Dette er en helt eget prosjekt, og en egen del av tungtvannskjellerprosjektet. Det koster et sted mellom 15 og 20 millioner. Målet er å få til noe som skal være uforglemmelig for de besøkende, og det tror jeg faktisk vi skal få til.

Ikke noe spareprosjekt

- Åpningen er satt til 18. juni, blir det ferdig?

- Det er ikke så lenge til, men det skal jobbes med kvalitet nå som skal prioriteres, men det er ikke bare kjelleren, men to etasjer til som skal utformes. Det kommer til å være langtkommet når vi åpner, og også helhetlig, men det kommer helt sikket til å være enda bedre når vi kommer til 2023. Noe av målet er å fornye og forbedre fremover, for å være interessante, så selv om mye kommer til å være ferdig i sommer, så kommer det altså flere godbiter i etterkant, sier Hereid.

- Er man nå over at tungtvannskjelleren er et spareprosjekt, som det var da du om på som direktør?

- Ja, dette er ikke noe spareprosjekt lenger. Vi har fått til finansieringen vi trengte for å få til det vi ønsker. Jeg er veldig glad for alle som har bidratt. Jeg er veldig glad for jobben internt som har hatt forståelse for dette internt, for private samarbeidspartnere som er kommet til som Yara og sparebankstiftelsen DNB, politikerne, kommunen, fylkeskommunen og Riksantikvar og alle som har gjort at vi kan presentere noe vi er stolte av, sier Hereid.
- At vi fikk den største tildeling som Sparebankstiftlesen DNB har gjort i Telemark noensinne, og det er jo helt fantastisk.

Har passert 100 milioner


- Det begynte som 30 millionersprosjekt før det økte til 40 og 70. Hva lander det på?

- Ja, si det du. Nå er dette en prosess som ikke helt tar slutt. Vi har forlengst bikket 100 millioner i prosjektet allerede, totalt, men vi skal fortsette å utvikle dette videre framover, så det blir jo aldri helt ferdig. Det skal være et moderne museumsbygg i historiske omgivelser.


- Dette er vel rosinen i pølsa på muséet?

- Dette må vi være ærlige på. Vemork er Vemork, og det blir vårt fyrtårn, og vi har fantastiske ting å vise ellers også med bygdetun, Rjukanbanen og verdensarv og mye mer, men Tungtvannskjelleren blir en unik ting i det hele.
Noen kaller oss en pandoras eske av en godteripose, og det synes jeg er en fin betegnelse, avslutter Hereid.