En annen historie

Av
DEL

LeserbrevTil Jan-Erik Moens debattinnlegg 16.6.

Jeg flyttet til Rjukan våren 2018 og har ikke angret i det hele tatt. Våre historier er ulike bl
a fordi vi er forskjellige som mennesker, fordi vi har ulik bakgrunn, fordi vi er på ulikt sted i livet og fordi vi tydeligvis hadde ulike forventinger da vi flyttet hit.

Da jeg ble pensjonist tenkte jeg at nå er det opp til meg å skape gode hverdager med det innholdet som er viktig for meg. Jeg syntes jeg var heldig som fikk oppfylt alle ønskene mine og mer til da jeg kjøpte leiligheten på Rjukan.

Med fare for at hukommelsen er litt preget av alderen; jeg kan ikke huske at jeg har tenkt eller følt at jeg ikke er velkommen her, at jeg ikke får kontakt med folk eller at miljøet er utrivelig. Jeg har møtt hyggelige, imøtekommende, inkluderende og interesserte folk overalt. Jeg ser for meg alle de trivelige menneskene i nabolaget mitt, ansatte i forretninger, i service institusjoner, ansatte i helsesektoren for å nevne noen.

Allerede etter å ha bodd her noen få måneder ble jeg invitert med i foreningsliv, frivillig arbeid, idrett og kulturliv. Jeg valgte Agitato som min fritidsarena nr 1 og angrer ikke på det heller. Jeg har fått sangvenner, turvenner, chattevenner, venner jeg kunne oppleve kulturarrangementer med og venner jeg kan spise middag og drikke kaffe med.
Min opplevelse av å være innflytter og å komme i kontakt med folk på Rjukan er altså veldig forskjellig fra det du beskriver, Jan-Erik.

Jeg vet ikke om Tinn kommune pleier å invitere innbyggere og ansatte til å komme med innspill om trivsel osv i «bruker-/ansatte undersøkelser», men vet at andre kommuner bruker der som et nyttig styringsverktøy for politikere og administrasjon. Noe å tenke på i forlengelsen av denne debatten om trivsel for innbyggerne i kommunen.

Åse Raneng

Artikkeltags