Honnør til Rjukan sykehus venner, Odd Martin Landstad og Einar Opedal

Av
DEL

LeserbrevJeg viser til innlegg fra de som er nevnt i overskriften, og støtter alt som er skrevet hittil. Og selv om akutten som avdeling antakelig er en saga blott, er det faktisk noe som tilsvarer akuttseng der i tilknytning til legevakten. Den kan bli viktig og god å ha i de ukene akutten på Notodden holder stengt i sommer. Får man en brukket lårhals, legg eller hoft, er det greit å bli stabilisert før transport til Skien, Drammen eller hvor det nå måtte være. Medisinsk akuttavdelingen på Notodden vil være åpen, men skulle det være blindtarm, tarmslyng eller annet indremedisinsk, må man ut og fly, greit å ha seng og medisinsk førstehjelp til helikopteret kommer

De har også mulighet til å gi intravenøst på legevakten i påvente av transport. Dette er der i dag.

Jeg støtter Einar Opedal fullt ut med tanke på dette med å flytte pasienter med demens ut av kommunen. Det er alltid en rest igjen av bevissthet, og kjente ting som man har flyttet med seg til Eldres Hus, gamle venner som tar seg tid til å gå på besøk selv om kommunikasjon ikke fungerer lenger...

For snart 50 år siden døde min mormor. Hun var dement, 91 år, og hadde måttet på sykehus for første gang siden hun fødte min mor 45 år tidligere. Det var livets gang, men på sykehuset ble hun redd og urolig og gjentok og gjentok at hun ville «hjem». Hun fikk komme til det siste hjemmet hun hadde hatt på Rjukan, selv om vi som var familie visste at hun mente et lite torp på heia i Nome hvor hun var vokst opp. Det året hadde jeg sommerjobb på Turistkontoret, og var hjemme hele sommeren. Mormor hadde fått sykeseng med seg til Olavsgate, og da jeg kom hjem for sommeren og sa hei og hvem jeg var, var responsen « Hvor er den lille jenta jeg passer...» Hun sov for det meste siste fjorten dagene hun levde, og hadde ikke smerter, mor matet henne når hun var våken, og henne kjente hun. Jeg sov i samme rom som mormor.

En dag ble hun dårlig på ettermiddagen, og lege ble tilkalt. Det var en ung lege ved navn Einar Opedal. Han konstaterte at det som hadde holdt henne i live så lenge, et sterkt hjerte, ikke var sterkt lenger. « Hva skjer nå?», spurte jeg. « Rolig svar var at hun kom til å dø. Og det gjorde hun. Jeg hadde ikke greid å holde meg våken, men mor hadde vært våken. Da jeg våknet var hun død, og mor satt på kjøkkenet. Jeg lukket øynene hennes.

Jeg tenker på at administrasjon og nåværende kommunestyre vil betale andre kommuner for å ta seg av demente. At pårørende må reise for å besøke eller våke over dem, forholde seg til stadig nye mennesker. Og som Opedal skriver: Hva om det ikke er plass?

Dette har like mye med administrasjonen å gjøre som politisk ledelse. En representant fra det kommunestyret som vedtok Helseplanen stilte tidligere spørsmål om Odd Landstad og opposisjonen ikke tenkte på de gamle og syke og ville ha omkamp om lovlig vedtatt helseplan... Tenker rådmann og kommunalsjef på gamle og syke og demente og deres pårørende? Jeg undres


Kirsten Sannes

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger.

Artikkeltags