Kommunens økonomi - replikk til Tinn Høyre

Av
DEL

LeserbrevViser til svar fra Tinn Høyre v/ Gunnar Odd Hagen og Bent Frode Bystrøm om Tinn kommunes økonomi i RA 18/6 d.s
Innledningsvis vil jeg sitere siste avsnitt i RAs leder samme dag; «Siden kuttkravene ikke vil gå over i årene som kommer, er det bare å gjøre som over 80 prosent av landets kommuner har gjort for flere år siden, innført eiendomsskatt. Det er til beste for kommunens innbyggere akkurat nå.»
Godt sagt. Det ville lettet på det økonomiske trykket som Høyre, Ap og Frp har satt i gang, og med svært dårlig vurdering av konsekvensene. Man kan ikke gjøre ostehøvelkutt, be administrasjonen utføre drittjobben med å prioritere, og dernest kritisere administrasjonen for å gjøre det som de er pålagt. Det er f.eks. tragisk at ungdommene i Hovin nå skal måtte lide for denne høyrepolitikken. Det er smålig og gjerrig at utkantene nok en gang skal lide for kortsynt politikk. Og hvorfor skal det kuttes flere hundretusen i matvarer og medisiner? Samtidig gis det garantier på 7 mill kroner?
Det er rimelig nedlatende at Høyres fremste tillitsvalgte åpenbart ikke har tiltro til at «pensjonerte» politikere kan bedømme «dagens økonomiske handlingsrom». Men det er kanskje derfor at noen av oss som har lang erfaring reagerer på måten kommunen nå styres på.
Kommunal økonomi er ikke alltid like enkelt å forholde seg til, det kan vi være enige om. Jeg husker en Høyre-representant på 80-tallet som utbrøt frustrert da vi behandlet et årsregnskap at «Jeg har studert flere år på Handelshøgskolen, men aldri lært om kommuneøkonomi, dette er komplisert».
Jeg husker sjøl da jeg studerte kommunaløkonomi og min glimrende lærer Roland Fürst gav oss noen gullkorn som at «Det viktige er ikke hvor mye penger som brukes, men hvordan f.eks. hjemmehjelpen fungerer», og at «Kommunens oppgave er ikke å gå med overskudd. Kommunal økonomi er et redskap for den kommunale forvaltning som er å produsere service og tjenester til beste for innbyggerne.»
Dette er etter mitt skjønn et viktig premiss når man diskuterer kommunal økonomi.
Det er et lovkrav at budsjettet skal gå i balanse, og da må man finne midler til dette og ikke late som om man ikke har penger når man har det. Joda, det kan bety at man må saldere med ubrukte midler, fondsmidler o.l. Min kritikk er at Høyre/AP/Frp ikke har forsøkt å saldere, heller ikke prioritere kuttene, ei heller forsøke å skape nye inntekter, men tyr til den enkleste løsningen; nedskjæringer med ostehøvel som rammer likt og ulikt. Dette skaper naturligvis støy! Det påstås at inntektene er gått ned, men driftsinntektene økte fra 693 mill i 2018 til 703 i 2019 som et eksempel, og netto driftsresultat blei forbedret med 3,9 mill kroner. Og hvorfor drøfter ikke Høyre at disposisjonsfondet er på pr 31.12.19 på 97,316 mill.?
Det er jo merkelig at Høyresida er så opptatt av å snakke ned økonomien, når de kunne saldert med det vi har av penger hvis man ser den realøkonomiske siden av saken. I følge Kommunebarometeret for 2018 kan vi lese at «Tinn har et solid disposisjonsfond, som normalt vil være stort nok til å håndtere plutselige økonomiske utfordringer.» Er Høyre uenig i dette? Dere har heller ikke kommentert at vi har betydelig med «penger på bok» ifølge det jeg skreiv i mitt innlegg? Hvor stort skal fondsavsetningen være før posisjonen mener det kan brukes av dette for å saldere?


Høyre stiller spørsmål om det er god sosialistisk politikk å bruke av fondsmidler til drift? Ja, det er det når konsekvensene blir så ille som vi nå ser i Tinn kommune, da er det viktig å prioritere riktig. Oppsparte midler kan og bør brukes til å unngå usosiale nedskjæringer.
SV/SP har allerede satt av flere titalls millioner til bygging av bl.a. omsorgsboliger og sykehjemsplasser og som er en god start for å utvikle et godt tilbud til syke og eldre.
Det er også uforståelig at Høyre, Ap og Frp ikke evner å se at en samordning av utbyggingen av helse- og omsorg på færrest mulig steder vil være økonomisk mest effektivt både når det gjelder drift og vedlikehold.
Forøvrig ser jeg fram til å få en ny regjering neste år. De rødgrønne partiene, Ap, Sp og SV har sagt at de vil styrke kommunenes økonomi, slik de rødgrønne også gjorde i 2006.


Steinar A. Miland

Artikkeltags