Mulighetene er der, men vi må bli flinkere til å bruke dem.

Av
DEL

LeserbrevDet er interessant det Steinar Miland skriver om kommunens økonomi i RA. Tinn har i likhet med de andre store kraftkommunene i landet en kommuneøkonomi som er svært solid. Med så store kraftinntekter som Tinn har, så har både administrasjonen og de folkevalgte en takknemlig oppgave sammenlignet med administrasjonen og de folkevalgte i de fleste andre kommuner når penger skal prioriteres.

Allikevel har vi hørt fra både nåværende administrasjon og nåværende posisjon at det er trangt med penger, og det samme hørte vi i forrige periode fra daværende administrasjon og daværende posisjon. Hvorfor gjør og gjorde man det?
Jo, folketallet i Tinn går stadig nedover. Det dør flere folk enn det fødes barn, og det er flere som flytter ut enn som flytter inn i kommunen. Det betyr at kommunen stadig er i en situasjon der tjenestetilbudet må justeres etter folketallet. Og akkurat dét er krevende å forholde seg til når man skal utforme ordninger og gjøre prioriteringer.

Det er to måter man stort sett har gjort dette på i Tinn. Den ene måten å legge opp til små ostehøvelkutt, slik den forrige posisjonen stort sett gjorde. Da beholdt man i stor grad tjenestetilbudene slik de var, men det begrenser seg selvsagt hvor lenge man kan ta små ostehøvelkutt før det går ut over både tjenester og evne til å foreta investeringer som bidrar til å øke folketallet og dermed skatteinntektene til kommunen.

Den andre måten, slik nåværende posisjon utfører, er å ta store ostehøvelkutt. Da beholder man også i stor grad tjenestetilbudet, men med en kortere tidsramme enn med små ostehøvelkutt, men man legger også et enda større ansvar over på administrasjonen for å ta de vanskelige beslutningene, samtidig som man har begrenset folkevalgt kontroll over konsekvensene av kuttene.

Begge disse måtene å drive budsjettpolitikk på innebærer en utsettelse av vanskelige beslutninger — mye vil dermed alltid være opp til kommunestyret i neste periode å avgjøre. Det gjør også at det er vanskelig å foreta investeringer som skaper mer forutsigbarhet og som åpner opp mer rom for satsing på det som kan bidra til å øke folketallet.

Hvis man skal skaffe seg forutsigbarhet og handlerom, så finnes det muligheter for det allerede i dag, men det vil alltid anses som veldig kontroversielt å fremme dem, og Tinn er et lite samfunn med tette forbindelser mellom folk — noe som i mange tilfeller også fører til en uheldig rolleblanding. De som fremmer slike forslag vil garantert møte mye motstand. Men her er noen grep man kan ta som i betraktelig grad vil bedre handlingsrommet og skape mer forutsigbarhet framover:

1. Slå sammen grunnskolen på Rjukan. Rjukan barneskole har allerede i dag nok plass til ungdomsskolen. Da får man både et større profesjonsfellesskap og lavere driftutgifter.
2. Slå sammen barnehagene på Rjukan ved å legge dem til ungdomsskolen og sperre Tveito allé for gjennomgående trafikk at deler av Tveitoparken blir en del av uteområdet.
3. Invester i et nytt helsebygg der både sjukehjem og andre kommunale helsetjenester samles.
4. Selg den kommunale eierdelen i følgende selskaper og bidra heller med støtte gjennom budsjettet hvis nødvendig (da vil det være enklere å vurdere behovet for pengestøtte):
Fjellvåken AS
Hovin Fleirbrukshus AS
Visitrjukan AS
Krossobanen AS
Gaustabanen AS
Visit Telemark AS
Tinn Billag AS
Fjellab
Gausta Kvitåvatn Turistservice AS

Men hvordan skal man øke folketallet? Det er en utbredt misoppfatning at Tinn er i folks bevissthet når man skal etablere seg. Det gjelder i beste fall stort sett bare for rjukanfolk og tinndøler. Tinn må synliggjøre seg selv som en bostedskommune.
Det betyr blant annet at offentlig informasjon må være tilgjengelig som offentlig tilgjengelig informasjon, og ikke som godt bevarte hemmeligheter. Kommunen må blant annet synliggjøre bolig- og næringstomter, og hele tiden sørge for, gjennom kommunal- og privat regi, at det finnes byggeklare tomter for folk som vil etablere seg. Det hjelper ikke å ha byggeklare tomter hvis ingen vet om dem — ikke minst er dette viktig i bygder som Miland og Hovin som kjemper for å bevare lokale offentlige tilbud. Tinn har kvaliteter som mange vil sette pris på bare de er klar over at kvalitetene faktisk finnes!

Venstre har sørget for at det settes av midler til finansiering av én folkehøgskole i året gjennom statsbudsjettet — denne muligheten bør kommunen benytte seg av gjennom å jobbe målrettet med et slikt prosjekt. Vi kan også jobbe for etablering av statlige arbeidsplasser i kommunen, og det er for meg uforståelig at dette ikke skjer.

I tillegg så kan kommunen bruke penger på en bedre måte når det kommer til etablering av nye bedrifter og næringer i kommunen. Nå kommunen gir fire millioner kroner for at et stort selskap skal etablere seg i kommunen, så vekker det minner om tidligere feilslåtte etableringer med titan og plastpaller. Fakta er at et selskap verdsatt til over fem milliarder kroner ikke er avhengige av at kommunen støtter et prosjekt med fire millioner kroner for å se penger i en etablering i Tinn. Det er rett og slett ikke slik større etableringer foregår.

Istedenfor å bruke fire millioner kroner på dette, så kunne man ha støttet 80 nye og eksisterende virksomheter med ressurser fra kommunens side verdt 50 000 kroner med de samme pengene — noe som er god hjelp når man er i en kritisk oppstartsfase. En kommune som er på lag med folk i oppstartsfasen er en attraktiv kommune. En kommune som er på lag med de som ikke trenger hjelp er en kommune som signaliserer at offentlige midler sitter løst, noe som vil tiltrekke seg folk som lever av offentlig finansiering og ikke av egen verdiskaping. Kommunen har ikke en stolt historie over hvordan skattepengene våre har blitt brukt i så måte.

Jeg er født og oppvokst på Rjukan, har høy utdanning og kompetanse som er ettertraktet i arbeidsmarkedet. Jeg kan i grunn få en godt betalt jobb i en hvilken som helst kommune her i landet. Men jeg har valgt å bo her, og jeg ønsker å bo her — men ikke på trass, men fordi at framtida ser bra ut og fordi at jeg ønsker å investere i noe som vokser og gir avkastning både for meg selv og samfunnet rundt. Ingen vil investere i et tapsprosjekt. Jeg er nok ikke alene om å tenke i disse baner. Skal Tinn møte framtida så må vi som kommune utvikle oss, tørre å ta viktige debatter i det offentlige rom, og tørre å ta noen valg som åpner opp for nye muligheter — ellers gidder ikke folk, og man fortsetter slik som i dag — og det håper jeg virkelig ikke at folk vil?

Mulighetene er der, men vi må bli flinkere til å bruke dem.

Artikkeltags