Rjukan næringsutvikling AS og næringsarbeidet i Tinn kommune

Av
DEL

LeserbrevDa undertegnede tiltrådte stillingen som daglig leder i Rnu AS for snart fem år siden, var min forventning til hverdagen at det lokale næringslivet nær sagt ville stå på trappa til mitt kontor hver morgen for å få med kommunen sitt næringsapparat inn i gode prosjekter. Det viste seg relativt raskt at det ikke er slik det fungerer. Næringslivet i Tinn (og det skal vi være glad for) er for en stor del mest opptatt av sin egen daglige drift, og tilsynelatende lite opptatt av hva det kommunale næringsapparatet bedriver. Kommunen har nylig også gjennomført en spørreundersøkelse ute blant bedriftene gjennom prosjektet « næringsvennlig kommune». Dessverre ser vi at tendensen er den samme siden det ble en svært lav svarprosent .Likevel vet vi jo at næringsarbeidet og spesielt Rnu er noe som diskuteres heftig rundt mange lunsjbord. Det er med andre ord en viss miss & match her, og kritikk er bra og kritikk må vi tåle,og denne kronikken er et forsøk på å svare opp noe av det, og noen av mine observasjoner fra der jeg sitter til daglig.
Så hvordan gjør vi det i praksis?
La oss starte med de formelle kanalene. Rjukan næringsutvikling AS er heleid av Tinn kommune, men er altså skilt ut i et eget selskap. Kommunen, ved kommunestyret, velger styre og styreleder i selskapet, og som i alle andre AS må daglig leder rapportere til styret.
Selv om Rnu dermed er ganske fristilt fra kommunen, er det selvsagt viktig for kommunen at næringsarbeidet foregår etter en viss planmessighet. Derfor ligger det flere kommunale planer til grunn når den årlige aktivitetsplanen til Rnu vedtas av styret. Den viktigste av disse er kommuneplanen. I tillegg kommer strategisk næringsplan, som er det dokumentet Rnu skal skjele til kontinuerlig. Det foreligger også en reiselivsstrategi og en kommunikasjonsplan med handlingsdel. Rnu får i tillegg et oppdragsbrev fra Tinn kommune hvert år, med en helt spesifikk bestilling som selskapet må levere på. Med andre ord: det finnes nok av dokumenter og planer. Basert på disse dokumentene utarbeider Rnu en årlig handlingsplan som styrebehandles og vedtas i styremøte.
I et frokostmøte 28.02 i regi av Rnu og Tinn kommune var næringslivet i Tinn invitert til å overvære offentliggjøring av en rapport som belyser i hvilken grad Tinn kommune oppfattes som næringsvennlig eller ikke. Det var dessverre ikke så mange næringsdrivende til stede i møtet, men en av dem var Halvor Haukås, seriegründer og daglig leder i Gaustabanen as. Han mente i korte trekk at Rnu var i ferd med å utspille sin rolle blant næringsaktørene i Tinn, og at selskapet mangler både energi og synlighet. Haukås ble senere referert i et avisoppslag torsdag 30.02 med samme budskap.
Det er svært alvorlig for et selskap som Rnu dersom det mister sin relevans blant dem som normalt skal benytte seg av de tjenestene som selskapet er satt til å håndtere. Den nevnte rapporten sier noe om dette, og tilbakemeldingen fra Haukås er også en del av bildet. Selv om dette nok må kartlegges bedre, har jeg noen tanker rundt temaet.
Jeg vil trekke fram et eksempel: I forbindelse med utarbeidelse av Strategisk næringsplan ble det avholdt felles møter for innspill og diskusjoner. Selv om vi fikk mange gode forslag og tilbakemeldinger, var antall bedrifter som møtte opp langt fra representativt. Resultatet ble at det måtte gjennomføres en lang rekke en-til-en-samtaler med bedriftsledere rundt i kommunen. Disse samtalene var veldig nyttige, men til sammenligning så krevde næringslivet i Kongsberg å få være med i styringsgruppa da samme type dokument var under utarbeidelse der. Det kan selvsagt være flere grunner til at man ikke stiller på slike møter, og vi oppsøker gjerne bedrifter, men poenget her var tilsynelatende liten interesse for arbeidet med et viktig dokument for næringslivet i Tinn.
Et annet eksempel: Det ble for noen år siden gitt et tilbud til bedrifter i hele Tinn om å bli med på et program (SMB utvikling) der formålet var å granske egen drift, og i tillegg bli utfordret på hvor bedriften skulle være om 10 år. Første del av dette programmet var så godt som gratis, men det det ville koste litt å fortsette i et steg 2. Det var 15 bedrifter meldte seg på, 12 bedrifter fullførte første del, men ingen gikk videre. Ifølge Innovasjon Norge, som sto bak programmet, var det første gang i historien at det ikke var noen bedrifter som takket ja til steg 2 i et SMB-utviklingsløp. Også her kan det være mange gode forklaringer på at det blei slik, men det er altså en tendens til at relevante tilbud ikke nødvendigvis blir benytta.
Haukås har hevdet at det ikke er engasjement i næringslivet i Tinn, og at hovedansvaret for denne situasjonen er Rnus manglende evne og kompetanse. Det er vanskelig å diskutere "sannheten" i en slik påstand, men jeg mener uansett at det ikke er noen mangel på engasjement hos bedrifter i Tinn. Her jobbes det døgnet rundt, det leveres på skyhøyt nivå i flere bransjer, og det tjenes penger. Engasjementet dreier seg dermed om det å serve kunder og holde butikken i gang, mens det er mindre fokus på hva kommunen eller næringsapparatet foretar seg. Det de imidlertid ikke alltid er så gode til, er å fortelle omverden hvor bra de er, og hva de driver med. Det kan av noen oppfattes som at det er lite "trøkk" i Tinn, men jeg tolker det slik at fokus er på intern drift og mindre på ekstern formidling.
Vi lever i en stadig raskere omskiftelig verden, og for å følge med må bedrifter og kommuner sørge for å holde seg kontinuerlig oppdatert og på høyden. I den konteksten er det absolutt relevant å peke på Rnu og ha forventninger. Men Rnu er også avhengig av å ha en aktiv motpart å spille på. Det er vårt ansvar å ta imot innspill og hjelpe til med det næringslivet etterspør, men vi alene kan ikke skape sakene eller de gode ideene. Dette må være et samspill og felles ansvar.
Næringslivet i Tinn er variert. Vi har store multinasjonale industriselskaperselskaper, og vi har de små foretakene som omsetter for noen titalls tusen kr pr år. Rnu skal håndtere alle like bra, og alle skal føle at de blir hørt og sett. Vi lykkes helt sikkert ikke alltid, men flesteparten av henvendelsene til Rnu handler om økonomisk bidrag. Rnu har i utgangspunktet ingen tilgjengelige midler å bidra med til grundere eller andre, selv om det er noen midler innenfor Omstillingsprosjektet. Det finnes et kommunalt næringsfond ,men dette ligger utenfor Rnu og håndteres av styret i næringsfondet for Tinn kommune. At aktører som ikke når opp med sine prosjekt og får avslag, ikke blir fornøyde med næringsapparatet er noe vi faktisk bare må leve med.
Det er i praksis mange «næringssjefer» i Tinn, og enten det er Rnu, ordfører, NIA eller lokale høvdinger som lykkes og får ting til å skje, så vet vi at alle ønsker det beste for Tinn kommune og samfunnet som helhet. Forventningen om at Rnu og næringssjefen skal og bør ha en finger med i «alt», er verken realistisk eller formålstjenlig. Derimot er det nødvendig å snakke mer sammen og ha flere møtearenaer.
Det er fort å havne i skyttergravene når en diskuterer næringsselskapet og næringsarbeidet. Det må vi for all del ikke gjøre. Sett fra mitt ståsted har Tinn et solid og oppegående næringsliv. Så har noen stilt spørsmål ved om man kan si det samme om det kommunale næringsselskapet. Det er selvfølgelig ikke opp til meg som daglig leder å bedømme dette fullt og helt, men jeg vil likevel hevde at selskapet leverer på det de har satt som målsettinger. Vi bør bli bedre på å informere omverden om hva som skjer i selskapet, men her må det tas forbehold om at våre oppdragsgivere ofte er de som avgjør dette. Et litt annet hjertesukk som ofte slår meg er tillit, eller mangelen på sådan. Dersom det mangler tillit mellom næringsliv og næringsselskap (næringssjef) , så sprekker hele fundamentet i dette arbeidet. Jeg håper ikke det er så ille fatt , men likevel viktig å ha med som en premiss.
Med fare for å gjenta meg selv. Næringslivet i Tinn leverer daglig varer og tjenester på et høyt nivå, og mange med gode fortjenestemarginer. De kunne vært nevnt med navn, men ingen nevnt ingen glemt. I den konteksten er det imidlertid fra et næringsselskap sitt ståsted grunn til å spørre seg…hvor er bedriftene i Tinn om XX antall år ? er det nok fokus på omstilling og endring ? og klarer næringslivet i Tinn seg gjennom det såkalte «grønne skifte» ? Er vi bra nok til å tenke utenfor boksen, utvide nedslagsfelt for virksomheten vår osv ? Basert på hva jeg har erfart i løpet av mine snart fem år i denne jobben, er ikke svaret entydig, og i så måte har Rnu mange oppgaver foran seg.


Tor Helge Flåto
Daglig leder Rjukan næringsutvikling AS

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger.

Artikkeltags