Klimamuligheter for distriktene

Av
DEL

LeserbrevI sin leder i RA lørdag 1. februar skrev redaktøren om Klimakur, og at Tinn kunne se langt etter nye statlige overføringer i årene fremover. «Kanskje det er nødvendig...» var den defensive posisjonen. Her er en litt mer offensiv variant.

Global oppheting er vitenskap, ikke MDG politikk. Opphetingen skjer og er målbar. Gjennomsnittstemperaturen i verden har steget med 1 grad siden begynnelsen av den industrielle revolusjon, og havet stiger med rundt 3 mm per år. Takten øker. De fleste av oss er glade for at verdenssamfunnet omsider begynner å reagere.

Det globale arbeidet mot klimaendringene vil innebære store samfunnsendringer, også i Norge. Men disse endringene utgjør også store muligheter for fremadsynte aktører i lokalsamfunn over hele landet, ikke minst i distriktene.

Samfunnsendringene er ikke noe vi står foran - det er noe vi er midt inne i, selv om det kan være vanskelig å se det fra dag til dag. For 10 år siden ble det første passivhuset i Norge bygget. I dag bygger vi karbonpositive plusshus. Over halvparten av solgte biler i fjor var elektriske. Og oljeplattformer elektrifiseres for å redusere utslippene knyttet til opphenting av olje - den ultimate ironi.

Store finansaktører utelukker nå fossile energikilder fra sine porteføljer, KLP i 2018, det norske Oljefondet i 2019 og Blackrock, verdens største forvalter, i 2020. De gjør ikke dette av ren samfunnsinteresse. De gjør det fordi markedene nå reagerer på endringer i politikk, produksjon og etterspørsel som vil drive store forskyvninger i lønnsomhet, spesielt for langsiktige investeringer. Det er økende sannsynlig at de store olje- og kullselskapene vil sitte med strandede milliardressurser om få år, og denne risikoen prises inn i investeringene.

Forvalternes nedsalg av fossilaksjer er ikke interessant fordi den reduserer investeringer i fossile ressurser, men fordi den frigir enorme pengesummer globalt, som nå er på leting etter nye langsiktige investeringer - og dette begynner å skape muligheter og drive endringer i mange andre bransjer.

Etterspørselen etter lokal og økologisk kvalitetsmat øker jevnt. Mulighetene for distriktene er mange. Det er flere inspirerende lokale eksempler, fra lokalmat tiltaket i Austbygde bakeri til Stordalen Gardsbruk og produktene til Fjellbryggeriet i Tuddal. Dette markedet vil fortsette å vokse inn i Klimakur verdenen og representerer et stort potensial for lokale aktører.

Solceller har falt i pris med 92% de siste 10 årene, og har nå en tilbakebetalingstid på under 15 år (riktignok litt mer på Rjukan...). Utviklingen vil fortsette i årene fremover. Vi har flere lokale aktører med bygg og elektro kompetanse som er godt plassert for å bygge en posisjon i dette markedet, spesielt dersom dette kombineres med lokale finansieringsløsninger, EPC kontrakter og lignende.

Markedet for massivtre har vokst med 90% de siste tre årene, og ventes å doble igjen rundt 2023. Den nye Atrå skolen er et godt eksempel. Utvikling av andre innovative heltreløsninger pågår. Veksten vil generere ny etterspørsel etter kvalitetstømmer og andre råstoffer fra skogen - nye muligheter for primærressurser fra Tinn.

Markedet for erstatningsprodukter for kjøtt vokste 20% i fjor og ventes å vokse like mye de neste par årene. El-bil veksten, og den kommende veksten i batterisystemer i bygg, gir behov for nye tjenester innen batteriteknologi, vedlikehold og resirkulering. Investeringene for å tilrettelegge det lokale og nasjonale strømnettet for effektstyring og energiutveksling med titusener av små energiprodusenter og energilager vil skape store nye markeder for våkne leverandører. Det er et større steg å etablere seg i slike markeder - men de nye aktørene må etablere seg et sted. Hvordan konkurrerer Tinn om denne industrielle fremtiden?

Store endringer er i gang og vil akselerere det kommende tiåret. Nå, i starten på 2020, kan vi velge å være avventende, eller vi kan heve blikket og se etter mulighetene som åpner seg. Valget vil være med på å avgjøre hvilke distriktskommuner som lykkes frem mot 2030, og hvilke som vil fortsette å håpe på det neste statstilskuddet.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger.

Artikkeltags