Akevitt til besvær

Av
DEL

LeserbrevNorsk Industriarbeidermuseum ved Runar Lia har i pressen promotert norsk akevitt. Dette har naturlig nok avstedkommet betydelige reaksjoner. Det strides om hva som er sagt til og hva som er trykket i pressen. La oss håpe at partene blir enige og at vi ikke får amerikanske tilstander når det gjelder news/fake news.

En ting strides det ikke om. Direktør Lia har uttalt at Tungtvannsakevitten er et produkt vi mener kan bidra til å holde denne historien i live og nå ut til et bredere lag av folket/nye grupper. Jeg går ut fra at han med «vi» mener at dette er museets offisielle politikk. Det er museets oppgave å fremme forståelse og kunnskap om industriarbeider- og krigshistorie. Jeg trodde faktisk at direktør Lia var i stand til å oppfylle kravene i denne forbindelse uten å måtte ty til akevitt. Han har statlige milliontilskudd og en dyktig stab til å hjelpe seg med dette. Hvorledes skal akevitten på en bedre måte holde historien om Tungtvannssabotørene i live og hvordan skal den bidra til at historien når ut til et bredere lag av folket eller nye grupper. Nei, la akevitten stå! Dette er en direkte usmakelig blanding av kultur og ukultur.

Det er ikke for sent å snu. Museet bør konsentrere seg om å engasjere vanlige folk i alle aldre i å levendegjøre både arbeiderhistorie og krigshistorie. Det har dere vært dyktige til inntil nå.- uten akevitt. Det er ikke alle sider ved historien som det er like viktig at NIA holder i live og bringer ut til et bredere lag av folket. Alkoholkulturen er en av disse.


Thorleif Jensssen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger.

Artikkeltags