Norsk industriarbeidermuseum – Nye tretti år i Øst-Telemark?

Av
DEL

LeserbrevNorsk industriarbeidermuseum markerte i fjor trettiårsjubileum som museum, og både ansatte og publikum sluttet opp i stort antall for å markere milepælen. Museet har utviklet seg mye siden stiftelsesåret. I 2019 består NIA av Vemork, Tinn museum, Heddal bygdetun, kunstmuseet Telemarksgalleriet på Notodden, Rjukanbanen som binder sammen Tinn og Tinnoset/Notodden, Verdensarvesenter både på Vemork og Notodden, og turisthytta Krokan.

I tillegg til å være et av tre regionmuseer i Telemark, har Norsk industriarbeidermuseum også nasjonale og internasjonale oppdrag. NIA er landets fagbevegelses (LO/AOF) eneste museum, koordinerer det nasjonale arbeiderkultur-nettverket, administrerer legatet for studier i industriarbeiderkultur, formidler UNESCO verdensarvhistorie for Rjukan-Notodden industriarv, koordinerer privatarkiv i Telemark på vegne av Riksarkivaren, og forvalter sentrale kulturminner og historiske samlinger. NIA tar i tillegg regionale oppdrag som koordinator i Telemarksarkivet, samarbeider tett med Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark, og planlegger de neste årene å etablere Telemarks kunstmuseum. Til sammen er dette store og viktige oppgaver for museet.

NIA i dag er et regionalt museum med to helårsåpne og fire sesongåpne visningssteder som hver eneste dag har aktivitet på kryss og tvers av Telemark, og som regelmessig deltar i arbeid med forvaltning, forskning og formidling av kulturarv i Norge og verden. Fra utgangspunktet med det lokale Tinn museum i 1921 er dagens konsoliderte museum bredt anlagt og godt lokalt forankret.

Tallenes tale kan bidra til å forklare hvordan museumsoppdraget har utviklet seg. I 2009 hadde NIA 13 årsverk. I 2019 har tallet økt til 42 årsverk. I 2009 hadde NIA en omsetning på under 10 millioner kroner, i 2018 vil omsetningen nærme seg 70 millioner kroner. I 2009 var den historiske bygningsmassen begrenset til 35 antikvariske objekter og fotosamlingene inneholdt 60 000 fotografier. I 2018 er tallene 110 antikvariske bygg og nærmere 600 000 bevarte fotografier. I 2009 hadde NIA omtrent 30 000 besøkende, i 2018 vil tallet overskride 94 000 publikummere. Målet for 2019 er, for første gang, å oppnå 100 000 besøkende.

Årsakene til den store veksten er i noen grad knyttet til de mange, nye oppgavene NIA er tildelt. , Rjukanbanens posisjon som teknisk-industrielt kulturminne og tung satsning på verdensarven er den størst vekstfaktoren. Årlige tilskudd fra miljøverndepartementet og kulturminnevernet på mellom 10 og 20 millioner, har gjort at det totale statlige tilsagnet er på mer enn 10-ganger de årlige kommunale driftstilskuddene. På sikt er dette ikke en bærekraftig situasjon. Den statlige forvaltning styrer etter et prinsipp om at regionale og lokale tilskudd skal følge nivået til den statlige finansieringen med cirka 1/5 av statens tilskudd. Notodden og Tinn kommunes bidrag til museets drift er i dag langt under statens finansieringsnøkkel.

Kommunene i Øst-Telemark og den nye fylkeskommunen bør se mulighetene som ligger i en sterk museumsorganisasjon. Museet er en viktig fagarbeidsplass og bidrar til å øke attraktiviteten for Rjukan, Notodden og Telemark. Både som bosted og besøkssted. Vi registrerer at NIA er del av virkemidlene i kommunenes planstrategier; det er bra! Men vi ønsker også å peke på forbindelsene mellom det vi som museum gjør og hva det kan bety for lokalsamfunnet.

NIA gjør at bostedene i Øst-Telemark har gode og lett tilgjengelig kulturtilbud. Museene er gode formidlingsarenaer for barnehager og skoler, og skaper trivsel og stolthet for lokalbefolkningen.

NIA bidrar til at besøkende til Øst-Telemark kan velge mellom en lang rekke ulike attraksjoner gjennom hele året. Vi erfarer at museets utstillinger og verdensarvhistorien bidrar til at turister fra nær og fjern ønsker å besøke Rjukan og Notodden.

NIA kjøper varer og tjenester av lokale bedrifter både til daglig drift og til prosjektvirksomhet. I tillegg er vi i dialog med lokalsamfunnet for å legge til rette for samarbeid

og vi står som arbeidsgiver for en lang rekke kunnskapsarbeidsplasser Dette er arbeidsplasser og en demografisk aldersgruppe både Notodden og Tinn har for få av.

Utfordringene for NIA og lokalsamfunnet i 2019 og det neste tiåret, er regionalisering og endrede rammebetingelser fra staten. Den lokale museums-organisasjonen og -tradisjonen som har vært rotfast i Øst-Telemark, og har kunnet utvikle seg her, vil kunne bli del av en helt annet strategi som gir helt andre rammebetingelser for museene. Vi mener museets fagfelt og Øst-Telemark vil være dårlig tjent med en felles museumsorganisasjon i Vestfold og Telemark, som er ledet fra Grenland eller Sandefjord. Vi mener at NIAs unike ståsted i kombinasjonen med store nasjonale og internasjonale oppdrag, den tunge industrihistoriske dimensjonen og verdensarv, regionens lange historie med tradisjonelle kunst og kulturuttrykk og historiske forbindelser til arbeiderbevegelsen, er et sterkt utgangspunkt for å videreutvikle samarbeidet mellom vertskommunene og museet.

NIAs håp er at kommunene og lokalpolitikerne ser disse forbindelsene og går inn i en dialog om en videreutvikling av NIA som et museum i Øst-Telemark, også for framtida.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger.

Artikkeltags