Spørsmål til deg, politiker!

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Leserbrev

Hei du politiker der ute, hører du ikke ropet fra innbyggerne som har valgt dere?

Vi trenger sykehustjenester på Rjukan, og må gjøre det vi kan for å beholde sykehusets lokaler og arbeidsplasser. Et sykehus som ble gitt bort for en krone, og som Sykehuset Telemark nå krever at vi skal betale millioner for. Det er direkte frekt. Vi kan ikke tillate det. Først fjerner de alle tjenestene, og så skal de ta betalt for det i tillegg? Sykehuset er vårt, og vi trenger det!

Hvor er forstanden blitt av når man slutter å høre på de ansatte som har kunnskapen på området det gjelder?

Må du selv erfare å bli syk, for å forstå at vi trenger sykehustjenester?

Skal vi tillate fattigdommens ånd å råde i rike Norge?

Skal vi virkelig overlate råderetten og makten til pengene?

Må vi miste det? For å forstå hva vi har mistet?

Har det det noen gang gagnet å gi opp noe som faktisk gikk med overskudd og samtidig ga oss tryggheten vi alle trenger?

Har det noen gang vært greit å tillate å bli tråkket på, stjålet fra og løyet om?

Når er det greit å ikke hjelpe dem som trenger det?

Eller høre at de ikke har bruk for deg lenger?

Når er det egentlig greit å ikke høre på noen som trenger hjelp?

Det er ikke greit!

Det er ikke greit å være syk og ansatt i helse-Norge lenger.

Det er ikke greit å se utbrent helsepersonell løpe rundt for å hjelpe så godt de kan, men som føler at de ikke strekker til i flotte, rike Norge!

Det er til å bli syk av!

Mange blir faktisk akkurat det, når de går gjennom denne kjøttkverna i systemet vi har tillatt.

Hvem har lyst til å etablere seg i en kommune der du veit du må langt vekk for å få akutt hjelp?

Hvor er hyttefolkets stemme?

Når har mangel på trygghet noen gang ført til vekst?

Det er faktisk slett ikke greit å reise langt avgårde for å få behandling når du veit at du kunne fått den i nærheten av hjemmet og ligget for å hvile deg i stedet for å reise.

Det er faktisk ikke bare å slenge seg i bilen, legge til rette (les: stresse) når du egentlig burde vært i senga for å bli bra.

Det er faktisk bare ikke så enkelt å ta fri hele dager fra jobb og skole for å være med syke i familien som man da må, og vite at du egentlig kunne fått behandlingen i løpet av en time på hjemstedet ditt.

Det er faktisk ikke greit å kjøre Telemark rundt, stuet inn i en pasientbuss for å komme deg hjem når du er syk, og kunne vært på hjemstedet ditt.

Og faktisk, enda verre, vite at du kunne ha dødd på veien til sykehuset, som jo allerede har skjedd i Norge med 10 måneder gammel gutt – Sebastian i Kristiansund!

Det er faktisk ikke greit å være kasteball i systemet, og ringe rundt for å vite når du fikk hva av medisiner, og når, og ikke minst se og høre at pasientvernet ikke fungerer lenger på grunn av pengemangel, mangel på sengeplasser og ansatte.

Jeg kjenner reglene, og har observert, sett og hørt ting jeg ikke burde. Helse-Norge er blitt sykt. Skal vi bare ta imot smitten av jaget etter penger?

Du kan ikke sette prislapp på helsa. Det er faktisk noe av det viktigste vi har.

Er det greit? Skal vi bare finne oss i det, Sykehuset Telemark, Helse-Norge?

Etter å ha hatt en rundreise på godt og vondt i helse-Norge, med køer, ventelister (et ord vi ikke har lov å bruke her i kommunen), papirmølle med ansvarsfraskrivelse, lang tidsbruk på hvem som har gjort hva, hvor og når, og forvirring om hvem som skal gjøre det.

Det skaper utrygghet for pasienter og ansatte.

Jeg ønsker å gi pasienten, observatøren og arbeideren en stemme. En stemme fra dem som ikke tør, orker og kan si ifra lenger.

Ja, det er køer og ventelister. Det er store kommunikasjonsproblemer, papirmølle over hvem som skal gjøre hva, hvor og når. Det er stor usikkerhet blant ansatte og pasienter. Det er ikke tryggheten vi alle trenger og ønsker oss. Er vi i ferd med å sentralisere oss i hjel?

Vi vil ha friheten til å velge å bo på hjemstedet vårt med det vi trenger, med nyetablering, arbeid, opprettholdelse og trygghet, Tinn kommune!

Gi oss tryggheten tilbake, Sykehuset Telemark!

Når er nok nok? Når jeg får vite at laboratoriet på Rjukan sykehus skal stenges i syv uker i sommer uten at det settes inn vikar, og man kanskje må dra avgårde igjen fordi legesenteret ikke kan ta blodprøvene jeg trenger? Ansvaret blir dyttet over på legesenteret, for de har vel ikke noe å gjøre fra før?

Pasienten blir igjen tvunget ut av kommunen for enkle undersøkelser.

Nei, nå gjelder det å få en fungerende plan opp å stå, og at vi lytter til de som faktisk har kunnskapen og veit hva de snakker om.

Vi vil ha sykehus med akuttavdeling. Det er ropet fra oss alle. Vedtak kan forandres. Vi vil ha tryggheten tilbake.

Nei, Tinn kommune – vi trenger sykehuset, og de trenger oss. Vi er jo alle enige om at vi vil ha sykehustjenester i kommunen og vi kan ikke bare finne oss i at de stjeler det fra oss.

Jeg vil avslutte med å berømme og takke alle langt inn i hjerterota på sykehuset for fantastisk omsorg og pleie. Ingen slår dere! Vil samtidig takke NAV på Rjukan for flott hjelp. Og sist størst av alt, vil jeg takk Gud den allmektige for at jeg lever!

Guro Kristina Tveito

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger.

Artikkeltags