Takk og takk

Av
DEL

LeserbrevTusen takk til alle dere som har gitt meg hilsener og gratulasjoner etter at jeg fikk Lions Hederspris og Telemark fylkeskommunes kulturpris. Jeg har aldri fått så mange hilsener i hele mitt liv! Som en julehilsen tenkte jeg å dele med dere min takk til Fylkestinget.
Tusen, tusen takk!
Å motta Telemarks kulturpris er en stor ære og det er stor stas!
Jeg er både kry og stolt og rørt og glad!
Først vil jeg takke kona mi. I 40 år har hun stått godt på egne bein som lærer i ungdomsskolen, - en av de viktigste og tøffeste jobber vi har i landet vårt.
«Det var Wenche som fikk meg gjennom skolen», sa en «rabbagast» til meg som nå har fått seg utdanning og god jobb. Beste attest en lærer kan få.
Samtidig har hun vært raus og gitt meg frihet, tid, omsorg og kjærlighet,
slik at jeg har fått skinne og fått holde på med mitt. Tusen takk!
Jeg har vært så heldig å få drive med kultur hele livet; -
idrett, musikk, revy på amatørnivå har alltid hatt en stor plass hos meg.
Jeg er interessert i mye, og jeg er opptatt av samfunnet vårt.
Har kanskje arva litt fra gamle oldefar som snakka om samfunnsånd.
«De mangla samfunnsånd» sa oldefar, - han deltok i en debatt han syns blei prega av for mye særinteresser. Akkurat den er jeg litt stolt av.
Jeg ser på meg selv som en 10-kjemper; - jeg kan en del om mye,
men på et hvert område er det folk som kan mye mer enn meg.
Jeg er ikke spesialisten, - jeg er mer generalisten.
Jeg har lyst til å dedikere denne prisen til ordet vi, - verdien av ordet vi.
Det er gjennom vi-tenking vi har bygd landet vårt.
Det er gjennom samhandling vi har gått fra fattig til rik på 100 år.
Ja da, - grunderen Sam.Eyde gikk foran og rydda vei,
«Norges klokeste mann» Kristian Birkeland sørga for kunnskapen,
og Wallenberg kom med penga.
Men uten Rallare og industriarbeidere hadde ikke Sam.Eyde og co.
fått gjennomført sine mange ideer og prosjekter.
Uten konsesjonslover hadde ikke naturresursene våre vann og olje
blitt så jevnt fordelt. Det er vi som eier vannet på Hardangervidda, -
det er vi som eier havbunnen der olja ligger.
Uten fagforeninger hadde ikke rikdom og velstand blitt så jevnt fordelt.
8-timers arbeidsdag er ikke noe vi har fått, -
det er noe bestemor og bestefar har kjempa fram.
Og i Norge er det ikke 20 sjeiker som har blitt rike; - det er vi!
Det er mange land som har mye å lære av Norges forvaltning av sine naturressurser, - en forvaltning der vi-verdiene har vært framtredende.
På lærerskolen lærte vi om Maslows behovshierarki.
Grunnmuren i trekanten er basale behov som
mat og drikke, omsorg og kjærlighet, - og øverst i trekanten: selvrealisering.
Jeg er takknemlig for å bo i et land der grunnmuren er så solid at de aller fleste av oss kan få oppleve selvrealisering.
Et land med god balanse mellom statlig styring og privat initiativ
At vi kan få brukt våre evner og talenter og få ut vårt potensiale
uten å måtte tråkke på noen, uten å måtte bruke spisse albuer.
Det er kanskje den viktigste fortellingen i hele verdensarven vår!
Da Rjukanbanen i 1991 kjørte sitt siste lass med kunstgjødsel, sa Hydro:
«Hvis ingen overtar, skal vi rydde opp etter oss».
Rjukanbanen ville blitt spiker! Da tok vi tak!
Frivillige kom med gode ideer og passa på båtene,
politikere lagde Stiftelse og tente på ideen om verdensarv.
Vinje, Tinn, Notodden og Telemark blei en felles kraft, - konsensus!
Riksantikvar med Jørn Holme, Alexander Ytteborg og Trond Taugbøl
kom på banen, Telemark fylkeskommune v/Eystein Andersen
gjennomførte et enormt arbeid.
Rjukanbanens 100 års jubileum i 2009 blei en suksess,
og i 2015 blei industriarven Rjukan-Notodden verdensarv.
Vår industriarv på verdens mest prestisjefulle liste!
Vår industriarv på samme liste som den Kinesiske mur!
Den dagen var det topp å være i Bonn!
Nå er vi verdensarv, - industriarven i Telemark, - Norsk Hydros historie.
På 4 år har vi mottatt nesten 200 millioner fra Staten
øremerka til foredling av verdensarven vår.
I tillegg bruker Norsk Hydro millioner på å ta vare på sine anlegg.
NIA m/Runar Lia i spissen har blitt Verdensarvsenter
og har økt fra 12 til 42 ansatte på 4 år.
Turismen har dobla seg; -
der vi før snakka om 50.000 besøkende er det nå 100.000.
Det er ikke en mann som har fått til dette, - det er vi!
«Å kunne eg fara til Telemark» - til høge fjell og djupe dalar,
til bygdekultur med bunad, rosemaling, stev og felespel.
Men også til industriarv og industrikultur.
Jeg er glad i begge disse kulturene, - kanskje fordi jeg har et bein i hver av dem, - med en far fra bondekulturen og en mor fra industrikulturen.
Verdensarven vår er fortellingene om byggingen av landet vårt,
pågangsmot, tempo, fagforeningskamper, starten på velferdssamfunnet,
reisen fra fattig til rik på 100 år.
Og produktet kunstgjødsel som redda verden fra en hungerskatastrofe.
Jeg er stolt og glad for at FN og Unesco har definert industriarven i Telemark
å ha «outstanding universial value», - noe det er verdt å ta vare på for menneskeheten.
Det var et vi som skapte industrieventyret,
og det er et vi som har fått historien inn på Verdensarvlista.


Tusen takk!
Øystein Haugan


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger.

Artikkeltags