Tar Tinn kommune skole og oppvekst på alvor?

Av
DEL

LeserbrevTall fra KOSTRA viser at andelen lærere med godkjent pedagogisk utdanning i grunnskolen i Tinn i 2018 var 76,2 % — noe som var lavest i Telemark etter Nissedal og Kviteseid. Andelen i nabokommunene våre var 80,5 % i Hjartdal, 82,9 % i Vinje, 86,4 % i Seljord og 89,1 % i Notodden. I Bø, der Venstre har vært største parti siden 2011, var andelen 94,3 %. I tillegg viser tallene at andelen lærere i Tinn uten godkjent utdanning med høyeste utdannelse som videregående eller lavere var desidert høyest i Telemark, med 19 % — det betyr at disse heller ikke har utdanning som viser at de er i gang med å ta lærerutdanning. Det må vi gjøre noe med.

Fra administrativt hold har man pekt på at mange lærere tar videreutdanning og at lærere med godkjent utdanning ofte takker nei til vikariater — men denne utfordringen har samtlige kommuner i Telemark som har en høyere andel lærere med godkjent utdanning enn Tinn.

Tall fra KOSTRA viser også at antall årstider til spesialundervisning per elev med spesialundervisning var 270,6 — mens gjennomsnittet for vår kommunegruppe var 160,4, og gjennomsnittet for landet uten Oslo var 137,6.

Det betyr at vi har et særskilt behov for å ha en høy andel lærere med godkjent pedagogisk utdanning for å hjelpe de elevene som har størst behov for det — da er det alvorlig at Tinn er blant kommunene i Telemark som har lavest andel lærere med godkjent pedagogisk utdanning. Det må vi gjøre noe med.

Vi vet at det viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring er nettopp læreren. Det er ikke størrelsen på skolen, det er ikke klassestørrelsen, det er ikke hvorvidt elevene har gratis skolemat eller ikke — det er faktisk læreren.

Jeg jobbet selv i Tinn kommune som lærer uten godkjent pedagogisk utdanning mens jeg studerte på universitetet — og følte ofte at jeg kom til kort, både faglig og pedagogisk — ikke minst når jeg skulle undervise i fag jeg ikke hadde utdanning i. Det tror jeg er naturlig å føle på for alle ansvarsbevisste mennesker. I dag går 23,8 % av de som jobber i grunnskolen i Tinn rundt med samme erfaring og følelse, men dessverre (og i motsetning til de fleste andre kommuner) så er det veldig få som er i gang med å ta utdanning som kvalifiserer dem til å jobbe som lærer i skolen. Det må kommunen gjøre noe med, både ved å tilrettelegge for at midlertidig ansatte kan ta utdanning — og ved å sette krav om at disse også faktisk gjør det.

Jeg har også barn — og alle tre er i skolealder. En forutsetning for å bo i Tinn er at barna mine får en god skolegang, og selv om det finnes mange dyktige og kunnskapsrike lærere i Tinn, så trekker det ned at deler av undervisningen skjer av folk som ikke har nødvendige forutsetninger for å utføre jobben, uansett hvor hyggelige, snille og pliktoppfyllende de menneskene måtte være. Det er ikke bare alvorlig for elevene som ikke får det tilbudet de har krav på, men det er også alvorlig for det signalet vi sender ut som en kommune som ønsker vekst og utvikling. Det må vi gjøre noe med.

Statistikk kan ikke fortelle alt, men det er det beste virkemidlet vi som står utenfor har for å måle hvor vi står — også sammenlignet med andre kommuner.

Det viktigste vi kan gjøre for elevene i Tinn er å sørge for å sikre at alle elever i grunnskolen får undervisning av høy kvalitet gjennom å satse på rekruttering av høyt kvalifisert undervisningspersonell. Det må vi gjøre noe med.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger.

Artikkeltags