Rettferdighet for strømkundene i Telemark

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevDet er et godt og etablert prinsipp at innbyggere skal betale likt for samfunnskritisk infrastruktur og tjenester, uavhengig av hvor de bor. Dette bør også gjelde for strømnettet, som ingen klarer seg uten.

Regningen for dagens samfunnskritiske infrastruktur og tjenester, som veier, telefoni, postombæring og politi, er betalt gjennom et nasjonalt spleiselag hvor utgiftene deles likt. Dette spleiselaget gir innbyggere et reelt valg mellom by og bygd. Dersom alle skulle betalt hva det faktisk koster å opprettholde infrastrukturen og samfunnstjenester i området hvor de bor, ville bosettingsmønsteret raskt endret seg. Folk ville klumpet seg sammen i byområder, og store deler av dette langstrakte, fjellrike og værharde landet ville blitt lagt øde. Dette til tross for at vi, fordelt over hele landet, har store ressurser som vi av samfunnsøkonomiske grunner bør utnytte.

Nettet er glemt

Én samfunnskritisk infrastruktur er så langt ikke blitt dekket av dette spleiselaget; Det lokale, norske strømnettet. Kunder i norske nettselskap betaler for hva det faktisk koster å bygge, vedlikeholde og drifte nettet i lokalområdet. Dette gir store forskjeller. Naturlig nok blir nettet langt dyrere per hode i spredt bebygde områder, og på steder med krevende natur. Det er også dyrere i fylker med stor kraftproduksjon, ettersom det må investeres tungt for å ta imot produksjonen. Energien fraktes ofte ut av området og til bystrøkene. Nettkundene hvor kraften produseres må altså i mange tilfeller betale mye for at kunder i andre områder skal få tilgang på nok og sikker strøm.

Fra salderingspost til langsiktighet

Det eksisterte lenge en utjevningsordning over statsbudsjettet for å redusere de mest ekstreme forskjellene. Denne ordningen viste seg gang på gang å være en salderingspost og er i dag fjernet. Derfor bestilte Stortinget, etter forslag fra Krf, nylig en utredning for hvordan nettleien skal kunne utjevnes, med frist til høsten for å presentere forslag til en langsiktig og forutsigbar løsning.

Frimerkeprinsippet, hvor kunden betaler det samme for å sende post uavhengig av bosted, bør være til inspirasjon. I energisammenheng tilsier prinsippet at alle kunder betaler samme nettleie. Avregning mellom nettselskapene kan deretter foregå helautomatisk. Når informasjonsflyten fra bruken av nettet fra neste år skal føres gjennom Elhub, en sentral database som samler og håndterer alle forbruksdata i det norske kraftsystemet, bør det være enkelt å legge inn en funksjon for automatisk avregning og fordeling.

Oppfordring til myndighetene

Lokale kraftselskap leverer et produkt som samfunnet er helt avhengig av. Måten selskapene våre reguleres på gir oss et stadig og nødvendig press for å holde kostnadene lave – men naturgitte forhold gjør at nettet mange steder i dette landet er dyrt å bygge og drifte. En utjevning vil ikke påvirke insentiver for kostnadseffektiv drift i selskapene, innenfor måten selskapene reguleres på.

Vi er opptatt av at kundene ikke skal påføres ulemper på grunn av valg av bosted. Derfor jobber vi sammen med KS Bedrift Energi for å foreslå løsninger. Vi oppfordrer alle lokal- og fylkespolitikere til å ta hensyn til nettkundene i områdene de representerer, og jobbe for et vedtak som gir en enkel, langsiktig og rettferdig ordning for kundene uavhengig av bosted.

Geir Elsebutangen (adm. dir. Kragerø Energi)

Tor Olav Nyskog (adm. dir. Rauland Kraftforsyningslag)

Andres Sætre (adm. dir. Tinn Energi)

Frode Løver (adm. dir. Hjartdal Elverk)

Olav Forberg (adm. dir. Notodden Energi)

Jon A. Mørch Jonassen (adm. dir. Midt-Telemark Kraftlag)

Ketil Kvaale (adm. dir. Vest-Telemark Kraftlag)

Jon Eirik Holst (styreleder i KS Bedrift Energi og adm. dir. Hammerfest Energi)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger.

Artikkeltags