- For mange toppstillinger i de senere år i Tinn kommune er besatt av utenbygdsboende

Av
DEL

LeserbrevReiselivet går bedre enn aldri før, og Tinns omdømme utad er klart forbedret. Men Tinn er en fraflyttings kommune. Det bor iht SSB 5739 personer nå i Tinn kommune. Det er en nedgang på hele 642 personer siden 2001 (6381), dvs en befolkningsnedgang på over 10%. Dessverre har vi en skjev aldersfordeling, slik at befolkningsnedgangen dermed vil kunne fortsette. Dette medfører både tapte skatteinntekter og redusert rammetilskudd fra Staten til kommunen. Reduserte inntekter medfører, at kommunen ikke vil ha økonomi på sikt til å opprettholde den infrastrukturen og de velferdstjenester vi idag har. Dette er alvorlig. Hva kan vi gjøre?

For mange toppstillinger i de senere år i Tinn kommune er besatt av utenbygdsboende, Notodden oa. Dette er uheldig fordi disse stillinger kunne trukket flere familier til Tinn, gitt oss skatteinntekter, kjøpekraft og ikke minst deltagelse i diverse lokale aktiviteter. Jeg mener ikke at alle stillinger skal besettes av tinndøler, og at ingen topp stillinger skal kunne vært eksternt besatt. Men jeg synes det i senere år er blitt alt for mange, herunder flere lederstillinger i kommunen. Etter 30 år er jeg antagelig blitt en for stor Tinn patriot. Jeg aksepterer faktisk ikke "kompetanse" argumentene: Mao at vi ikke greier å få folk med kompetanse, dvs høy utdannelse til å bo i Tinn, men at det er lettere hvis de bor på Notodden oa.

Da tidligere kommunestyre ansatte Rune Lødøen som rådmann hadde en flere gode kandidater. Alle kandidater var villig til å flytte til Tinn som også var satt som vilkår. Jeg nekter å akseptere at Tinn i dag med alt det positive som har skjedd, regnes nå som mindre attraktivt som bosted i. Dette må ikke oppfattes som kritikk mot nåværende rådmann som var helt klar på at han ikke ville flytte. I den grad det oppfattes som kritikk så er det mot prosessen. Tinn Energi har nylig ansatt en ny toppsjef som er siviløkonom med kraftbakgrunn, mao meget høy kompetanse. Det var ikke problem å få vedkommende til å flytte fra Bærum til Tinn, det var også et av vilkår. På nasjonalparksenteret på Skinnarbu har vi ingen krav til at folk må bo i Tinn, men de må bo i distriktet og vi har da inkludert Rauland som i kjøretid faktisk er nærmest.
Vi har ikke hatt noen problemer med å rekruttere personell med høy utdannelse.

Det handler derfor om å utarbeide en bo og ansettelsesstrategi for nyansettelser, som jeg håper man politisk kan utarbeide etter valget. Håper det vil være tverrpolitisk enighet om en kursendring. Det gjelder å ha blikket litt lengre utover enn Telemark. Tinn har også mange yngre mennesker, ja hele årsklasser som har flyttet ut, og det må gå an å få noen hjem igjen. Flere vil kunne tenke seg det hvis de fikk ordentlige jobber.

Tenk på alt dugnadsarbeidet i Tinn som mange av innbyggerne står bak. Her er også Tinn Energi et godt eksempel. Andres Sætre har ikke bare vært en god leder for bedriften, tenk også på hva han har bidratt med for idretten på Rjukan og for de frivillige organisasjoner. Det er på boplassen folk engasjerer seg mest i dugnads- og organisasjonsarbeid.
Et gledelig unntak mht den negative befolkningsutviklingen er Tinn Austbygd. De har faktisk hatt en befolkningsvekst på 44 personer siden 2001, og også en postiv utvikling mht alderssammensetning. Hva forteller det oss i tillegg til, at de har de beste boligprisene og høyest boligetterspørsel? Jo, Tinn Austbygd har kommunens beste bokvaliteter og her må vi sørge for å regulere flere boliger. Det er også her vi kan bygge flere omsorgsboliger antagelig til langt rimeligere pris enn Rjukan.

Vi skal ikke nedbygge Rjukan. Rjukan vil alltid være det største handels- og administrasjonssenteret i kommunen. Men trivelselsfaktorer og høy bokvalitet må vektlegges mer i samfunnsplanleggingen. Arbeidet med å få nye statlige arbeidsplasser til Tinn har omtrent stått på stedet hvil i den siste 4 års perioden. Dette må tas langt sterkere tak i. Næringsarbeidet må bli langt mer resultatorientert, og gjenstand for evalueringer,. Konsulentbruken må reduseres. Da er det bedre å bruke midler på investeringer eller oppgradering av infrastruktur. Helse er en av landets største vekstnæringer. Jeg er overbevist, at med de rette grepene skal vi greie å fylle opp sykehuset med nye kompetansearbeidsplasser.
Vekstfaktoren er i det private næringsliv og statlig sektor


God valg folkens, og stem slik at Steinar kommer tilbake i ordførerstolen.


Per Lykke
Tinn Høyre
Kandidat til kommunestyret

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger.

Artikkeltags