Tinn kommune har solid økonomi

Av
DEL

Leserbrev
Det framgår både av regnskapet for 2019 og «Kommunebarometeret» for 2019. Tinn kommune har en realøkonomisk situasjon som mange kan misunne oss. Netto driftsresultat, ofte kalt «overskudd», viste for 2019, 12,6 millioner kroner, en økning fra 2018. Regnskapet er basert på det budsjett som SV og SP vedtok i desember 2018, og viser at posisjonen fikk et godt utgangspunkt for å drive politikk etter valget i fjor. Likevel har de kommet med feilaktige påstander om kommunens økonomi. Dette er brukt som påskudd for å drive klassisk høyrepolitikk med kutt i 10 stillinger og 13 mill kroner i driftsbudsjett for 2020.
I «Kommunebarometeret» for 2019 kan vi også lese at Tinn kommune har en «solid driftsmargin», og et «solid disposisjonsfond, som normalt vil være stort nok til å håndtere plutselige økonomiske utfordringer.» Kommunen «har større omløpsmidler og fordringer enn egen rentebærende gjeld, og er dermed i en solid posisjon. Investeringsnivået har vært lavt i Tinn i de fire siste årene.» Det siste kan jo diskuteres om er bra eller ikke, men gir likevel uttrykk for vår realøkonomiske situasjon. Vi ligger under landsgjennomsnitt når det gjelder gjeldsbelastning, og vi har dermed finansielle muskler for å kunne gå løs på utbygging av f.eks. eldreomsorgen.
«Varden» hadde for noen uker siden satt opp en liste over kommunene i Telemark der Tinn var på 4.plass når det gjaldt «å ha penger på bok» (99,3 mill kr), og Tinn var på 6.plass når det gjelder netto driftsresultat. Utgangspunktet var kommunenes regnskap for 2019.
Rådmannen skriver i sin årsmelding at «merinntekter bidrar til at vi kan levere gode tjenester og drive en aktiv samfunnsutvikling». Han sikter muligens til at bl.a. kraftinntektene økte med 14,7 mill kroner fra 2018 til 2019?
Tidligere Høyre-politiker Runar Espeland sa mye klokt i et innlegg i «RA» 18/2-20, bl.a. at budsjettet for 2020 ikke er «et håndverk å skryte av», og kritiserte politikere som ikke ville stå ved sin egen politikk, men i stedet skyldte på rådmannen. Det ville være å håpe at hans innspill og «fjellvettregler» er blitt oppfattet i posisjonen, ikke minst i hans eget parti.
Ifølge «RA» 15.2.20 så skulle det kuttes i praktiske skolefag, konferanser, svømmeundervisning, MOT-tilbudet, redusert vedlikehold, kulturtilbud ,frukt til skolebarna, blomster på torget, osv. Lista er nok mye lengre nå som rådmannen har kuttet 11,7 mill kroner. Jeg vil be administrasjonen offentliggjøre kuttlista. At han også sier at det er lite realistisk å komme i mål med alle kuttene, sier vel noe om hvor lite gjennomtenkt dette budsjettet i utgangspunktet var.
De har muligheten til å legge fram et revidert budsjett nå i juni, så får vi håpe at de er mer lydhøre og villige til å lytte til andre partier også. I disse corona-tider er det viktig å samarbeide på tvers av partiene fordi det krever mye av alle for å komme i mål med et fornuftig og realistisk budsjett.


Steinar A. Miland

Artikkeltags