Utvikling av Rjukan sentrum må knyttes til Gausta-utbyggingen

Her, på Dale, er det fortsatt mulig å tenke seg en utbygging som knytter Rjukan by og Gaustaområdet mye tettere sammen. Men da kan det ikke settes av til tradisjonell industri.

Her, på Dale, er det fortsatt mulig å tenke seg en utbygging som knytter Rjukan by og Gaustaområdet mye tettere sammen. Men da kan det ikke settes av til tradisjonell industri. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet er krevende å diskutere utviklingen av en levende Rjukan by i en tid hvor det blir stadig færre innbyggere i Tinn kommune, og en befolkning med stigende gjennomsnittsalder. Et naturlig spørsmål å stille er: Hva skal vi da med en levende Rjukan by?

I Gausta-området skjer det en enorm utvikling. Det bygges nye hytter nær sagt hver eneste dag, det investeres hundrevis av millioner kroner i hotell, andre varme senger og på utvikling av skianlegg - til både nedover- og bortoverski. Siden igangsettingen av den nye kommunedelplanen for Kvitåvatn Vest i 2004 er det brukt over 3 milliarder kroner - tre tusen millioner - i området, alt for å tjene mer penger.

De nye eierne av Gaustablikk har sagt at av de som gjester anlegget om 15 år, er det 80 prosent som i dag ikke engang har hørt om området. De ser med andre ord for seg en enorm vekst i antall besøkende, og ruster seg for det.

Skal Gausta-området få maksimal uttelling for skianlegget sitt, må det flere senger til enn det de klarer å bygge i fjellet. Skal gjestene få maksimalt utbytte av oppholdet, bør de kunne velge i mer enn det som kan tilbys i fjellet.

I Rjukan sentrum koster sengene ca en tiendedel av hva de vil koste å bygge i fjellet. I Rjukan sentrum fins allerede mange av de tilbudene som fjellet mangler.

Det som trengs, er en forsterket forbindelse mellom by og fjell. Fjellbussen ble i sin tid startet i påvente av en mer fleksibel kommunikasjonsløsning. Hå er det tid for å gå et skritt videre. I den vedtatte reiselivsplanen ligger det at en gondol skal være utredet i 2021 og først stå ferdig i 2030. Så god tid har ikke Rjukan by. I mellomtiden vil det måtte bygges så mange tilbud i fjellet at turen innom Rjukan fort blir en unødvendig omvei.

Gondolen - vi snakker om et 6/8-seters egg, en form for innebygd stolheis, og ikke en ny Krossobane, må i første omgang starte på Dale og gå opp til Hovedstaulsnuten. I neste omgang videre til Gaustabanen. Den kan mates fra Rjukan med shuttlebusser/tog, og det kan mates fra fjellet med shuttlebusser/skiheiser. Dale kan bli innfallsporten til Gausta-området, ikke bare i navnet. Det vil redusere den faktiske avstanden mellom Rjukan sentrum og skianlegget fra 13 til 5 km.

Aller viktigst akkurat nå er imidlertid å sørge for at området på Dale blir regulert på en måte som ikke hindrer en slik utvikling av reiselivsproduktet. Dale som innfallsport til Gaustaområdet/Gaustatoppen må være et alternativ i det videre arbeidet med Kommunedelplan Rjukan. Hvis ikke, kan vi risikere at gjestene våre må tråkle seg gjennom et industriområde på vei til fjells.

Den saken ligger allerede på politikernes bord, og den bør også tas med når vi skal diskutere hvordan vi kan gjøre Rjukan til en levende by.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger.

Artikkeltags