Feil fakta om flyktninger og kommunal økonomi

Av
DEL

LeserbrevDette er en korrigering av tall presentert av Tinn Frp i leserinnlegg i RA 14.februar.

I 2018 mottok Tinn kommune 17,3 millioner i integreringstilskudd. Dette gjaldt 8 nye flyktninger i 2018 og ca 120 flyktninger som ankom i perioden 2014-2017. Kommunen mottar integreringstilskudd fra staten i fem år fra bosetting. Tilskuddet er størst de to første årene, deretter er det en gradvis nedtrapping.


Av de 17,3 millionene i 2018 brukte vi ca. 9 millioner til lønn til flyktninger som går på Introduksjonsprogrammet, og ca 3 millioner til lønnsutgifter for ansatte i Voksenopplæringen og NAV for undervisning og oppfølging. Resten ble i hovedsak brukt til boligutgifter, etablering, økonomisk sosialhjelp til flyktninger og merutgifter i skole, barnehage og helse.


Nyankomne flyktninger har rett og plikt til å delta på Introduksjonsprogrammet, som er et 2-årig undervisningstilbud i norsk og samfunnskunnskap. Dette skal bidra til å kvalifisere flyktningene til å kunne arbeide på norske arbeidsplasser og delta i samfunnslivet. Deltakerne får lønn for å delta på introduksjonsprogrammet. Dette er jobben deres de første årene etter at de er bosatt. Det er åpnet for å kunne innvilge både et 3.år og et 4.år for de som kan nyttiggjøre seg økt undervisning for å kvalifisere seg for arbeid eller videre skolegang. Mange flyktninger ønsker dette. De ønsker å komme i jobb og bli økonomisk uavhengige. Det prøver vi gjennom flyktningetjenesten i NAV og voksenopplæringen i Tinn kommune å legge til rette for, med arbeidsrettede tiltak som tett oppfølging fra programrådgiver og jobbspesialister, og med kvalifiserende tiltak gjennom undervisning, praksis og arbeidstrening.


Et jevnt tilsig av nye flyktninger vil bidra til å kunne opprettholde et undervisningstilbud som flere kan dra nytte av. I tråd med anbefalinger fra Fylkesmannen har vi i Tinn valgt å gi flere flyktninger et 3.år på introduksjonsprogrammet. Det betyr økte utgifter.


Introduksjonstilskuddet kommunen mottar fra IMDi er såkalte frie midler. Kommunen er ikke nødt til å øremerke midlene til integrering. Tinn kommune har likevel valgt å gjøre dette. Ubrukte midler tidligere år har blitt satt på fond, øremerket flyktningarbeid. En slik buffer kan være god å ha når det kommer uventede og uønskede utgifter. Det er derfor ikke grunn til å tro at kommunens motiv er å tjene penger på flyktningene, all den tid kommunen bruker hele integreringstilskuddet til flyktninger og integreringsarbeid.



Leder NAV Tinn

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger.

Artikkeltags