Hva er Tinn kommune sin X-faktor?

Av
DEL

LeserbrevFolketallet går ned i mange utkantkommuner i Norge, dette gjelder også i Tinn.

Vi har jo kjente attraksjoner som Vemork, Gaustablikk og Solspeilet , vi har bystatus i Rjukan og fantastisk natur, men folketallet synker.

Alt tyder på at den nasjonale veksten blir lavere enn antatt og at innvandringen til Norge blir svært lav de neste årene. I tillegg er fruktbarheten til norske kvinner synkende og det ser ut til å bli en lavere arbeidsplassvekst enn vi er vant med i Norge. I tillegg er det en pågående sentralisering.

Vi må bli mer attraktive enn «resten», vi må finne X-faktoren.

Hvordan skaper vi en utviklings-og endringskultur hvor vi evner å mobilisere til innsats som øker attraktiviteten til Tinn kommune?

For å sikre stabil utvikling i folketallet og helst øke antall innbyggere må vi konsentrere oss om det vi har mulighet til å påvirke.

I Tinn har vi fin natur, fjell, fiskevann og severdigheter, men vi er ikke unike. Dette har man «overalt «i Norge.

Vi må selvfølgelig ha de riktige kommunale tjenester i bunn, hvor basisen treffer dagens-og morgendagens behov. Gode kommunale tjenestetilbud og gode fritidstilbud,attraksjoner, risikovilje, optimisme og innovasjonsevne både i offentlig -og privat sektor er viktig stikkord men ikke tilstrekkelig for å øke folketallet.

En del av basisen er barneskoler, barnehager, SFO som har åpningstider tilpasset foreldrenes arbeidstider inkl. reisevei. Eldres behov for kommunale tjenester som er skreddersydd behovet. Hytteeieres ønsker og behov for tilrettelagte skiløyper, snøskuterløyper, etc. Er vi gode nok til å spørre brukerne av tjenestene om hva som er behovet og tilrettelegge ?

Behovene endres med nye grupper som kommer inn, med andre oppvekst- og tidsrammer. Ordtaket «det er vanskelig å lære en voksen hund å sitte» er fortsatt gjeldende. Vi har ofte lett for å falle tilbake i faste rutiner og bli værende i komfortsonen.

Her ligger nok noe av X-faktoren. Hva er behovene til aktive småbarnsfamilier, selvrealiserende par, pensjonister, hyttefolk, etc ??. Tidsriktig kommunal basis som følger adferdsmønstrene til Tinn’s innbyggere.

Men, hvor er resten av X-faktoren ? Er det riktig å ha hovedfokus på å få unge-, barnefamilier- og personer med høyere kompetanse til å flytte til Tinn. Alt dette er viktig, men vi konkurrerer med alle andre kommuner på dette feltet. Hvorfor skal vi ha hovedfokuset på disse gruppene, når de jaktes på kryss og tvers hele året ?

Hva med å rette fokuset utenfor det oppgåtte sporet. Hvordan er befolkningsutviklingen i Norge i dag og om 20 år. Den viser at det er flest i alderstrinnet 40 -67 år i dag og at gruppen eldre vil øke kraftig i årene fremover. Mange i denne gruppen har god utdannelse, stort faglig- og sosialt nettverk, god økonomi, ønske om selvrealisering, barnebarn, etc. Det er kanskje ikke så politisk korrekt å promotere denne gruppen , men jeg mener det kan være grunn til å fokusere på nettopp denne målgruppen. Gruppen er stor og “konkurransen” om dem er lavere, desto lettere å få nye innbyggere.

Mange av disse kan tilføre nye næringsideer via egen kompetanse og sosialt nettverk, ønsker å bruke fritiden til aktiviteter, har egenkapital til å realisere sine ønsker. Har vi tenkt på denne gruppen, og har vi basis tjenester som gjør oss interessante?

Hvis de trives, så kommer døtre, sønner og barnebarn på besøk. De ser at «gamlingene» stortrives, blir med på familie aktiviteter, noen står på ski, mens de ynge kjører snøskuter. Det skapes en felles dypere interesse. Hva husker vi fra besøkene hos besteforeldre? Positivitet. Stedet er Tinn.

Når disse barnebarna blir eldre, er de en større gruppe med positive holdninger til Tinn. I Tinn vil behovet for arbeidskraft øke på sikt og vi er inne i en positiv spiral. Har vi riktige kommunale basis tjenester som dekker dagens behov og for de kommende 10-20 år frem i tid ??

Heldigvis er det slik at steder kan få en høyere innflytting og befolkningsvekst og høyere vekst i næringslivet enn det som er forventet . Det gjelder kommuner som både er attraktive som bosted, og for næringslivet.

Vi må bare tørre å tenke nytt, være risikovillige og ha gjennomføringevne. Husk at bygda er like viktig som Rjukan.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger.

Artikkeltags