Noen tanker for de fire neste åra

Av
DEL

LeserbrevKommunevalget er over, og det er fire ganske jevnstore partier i Tinn. Alle vil Tinn det beste, de er enige om det meste, men forskjeller er det; - det er det som er politikk. Jeg tar av meg hatten for lokalpolitikere som har sagt seg villige til å gjøre en innsats for vårt lokalsamfunn de neste fire åra. Det koster krefter å engasjere seg, det koster å mene noe, det koster å forvalte helheten, det kan koste nattesøvn å bli skjelt ut av nett-troll. Men dette frivillige engasjementet er vi avhengige av om vårt demokrati skal fungere. Og jeg vet ikke om noen bedre måte å styre et samfunn på enn gjennom demokrati. En applaus for våre lokalpolitikere!!

Jeg syns jeg bor i en kommune som ikke ligger i dvale, men som tvert i mot er full av aktivitet og pågangsmot (se hva som skjer med Mandheimen, se hva som skjer med ny skole i Atrå). Fra å være et ensidig industrisamfunn der alt dreide seg om Hydro, har vi nå lært oss å stå på flere bein. På 1800-tallet var reiselivet viktig for Tinn, på 1900-tallet dominerte industrien. På 2000-tallet skal vi ha både industri og reiseliv.

Reiseliv er hovedsatsingsområdet i Kommuneplanen, byen Rjukan er hovedsatsingsområdet i vår reiselivsstrategi. Vi lykkes godt i fjellet (Skirvedalen, Gausta, Hardangervidda), og vi lykkes godt med verdensarven (130 statlige millioner) og Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork (60 millioner til tungtvannskjelleren). Arbeidsstokken på NIA har vokst fra 12 til 42 på 4 år, - statlige kompetansearbeidsplasser. Bilfinger Rjukan får millionoppdrag på midler fra Riksantikvar, - istandsetting av slippen på Tinnoset (22 mill) og istandsetting av B/E-ovn i Kinoparken (0.5 mill) er gode eksempler. Som følge av dette arbeidet, vil Bilfinger antagelig få jobben med å pusse opp S/E-ovnen utenfor Teknisk Museum i Oslo.
Men nå vil Tinn kommune satse på utvikling og aktivitet i Rjukan by.

Her noen tanker fra meg.
Jeg tror det er viktig å få økt bosetting av familier i sentrum. Det kan komme nye leiligheter på Tinn Billags-tomta. Men jeg tror også at en del leiligheter i Flekkebyen, Fjøsgårdene, Tyskerbyen og O-blokkene kan slåes sammen til leiligheter som tilfredsstiller dagens krav til størrelse. Å lage en plan og strategi på hvordan man skal få til dette, tror jeg er lurt.
Det er viktig å få unge mennesker (25-40 år) til Rjukan. Det finnes jobber, mange kommer, men mange reiser igjen alt for fort. Å finne løsninger som gjør at unge mennesker finner det attraktivt å bli værende her, tror jeg er lurt. Heia Andre Trondsen som jobber med dette.

Torget har «eksplodert» i sommer, - vannet virker som en magnet på folk. Heia teknisk som har fått det til! Nå står det igjen å få til den siste «finishen» med vannspeil og møblering.
Storgata vår kan bli en attraktiv gågate med gatelys, småtrær, sittegrupper, bakgårsdrom, småbutikker og cafeer. Kiwi og Tinn Energi og området i mellom har et stort utviklingspotensiale for parkering, handel, boliger og byhotell.
Mest mulig aktivitet legges til sentrum (fra Sportsplassen til Glade Hjørne). Jeg er klar over vedtaket om samlokalisering av all helsetjeneste på Bjørkhaug og respekterer selvfølgelig det. Men i saken står det at konsekvenser for Rjukan sentrum ikke er vurdert. Legesenter, fysioterapi og pyskiatri genererer opp til 300 daglig besøk til sentrum. Flyttes disse tjenestene til Bjørkhaug, vil det tappe byen Rjukan for aktivitet. En samla lokalisering vil sikkert være best sett med helsepolitiske øyne, men det er ikke sikkert det vil være best for en utvikling av Rjukan by.

Rjukan by er blitt verdensarv. Da har vi forpliktet oss til å ta vare på den for menneskeheten. Branner i verdensarvbyen har vi dessverre opplevd. Ved tilbakeføring av brente hus, vil det ikke bare være en vurdering av kost/nytte, men også en vurdering sett med kulturvern- og kulturhistoriske øyne. Kan noe av det originale, det autentiske brukes i gjenoppbyggingen? Det originale vil i verdensarvsammenheng alltid være bedre enn en kopi. En gjenoppbygging må i minst mulig grad forringe de kvalitetene som gjør at vi er verdensarv.

Rallarhuset er regulert til bevaring i 1998, - lenge før verdensarven var påtenkt.
Hva gjelder Rallarhuset er det ikke snakk om et omfattende arbeid før gravemaskina kan komme i gang. Det blir å vurdere om noen av de originale vinduene/dørene kan brukes, om noe av panelen utvendig kan taes ned for så å brukes på det nye bygget. Det blir å fotografere og dokumentere de arkitektoniske løsningene/detaljene på det som fremdeles står igjen, slik at et nytt bygg kan bli en så god kopi som mulig. Jeg kan ikke se at dette vil bli svært fordyrende for gjenoppbyggingsprosessen. Tinn kommune og Riksantikvaren setter hvert år av Company-town-midler som det kan søkes på for å få dekket deler av slike merkostnader.

Rjukan sykehus (den eldste delen mot vest) er en del av verdensarven, - et signifikant objekt. Men det er bygget utvendig vi snakker om i verdensarvsammenheng, ikke den innvendige aktiviteten. (313-bygget er fredet utvendig, men der det før blei produsert Hydrogen, er det i dag butikk). Verdensarven regulerer ikke bruken av bygningsmassen Rjukan sykehus. Om dagens aktivitet på sykehuset etter hvert flyttes til nye lokaler på Eldres Hus, kan bygningsmassen på Rjukan sykehus f.eks brukes til hotell/appartments.

Det er vedtatt å samle helsetjenestene rundt Eldres Hus. Da må det løses innenfor et areal som ivaretar fylkeskommunens synspunkter mot riving av de gamle pensjonistboligene i området. Jeg tror det vil være lurt å lytte til fylkeskommunens synspunkter i dette tilfelle, - i motsatt fall er det svært sannsynlig at saken blir anket helt opp til departement, - det kan ta år.
Fire nye år står foran oss. La oss fortsette med å gjøre det umulige mulig

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger.

Artikkeltags