”METODISTEN” PÅ RJUKAN

Jeg og kontrabassene

Jeg og kontrabassene Foto:

Av
DEL

LeserbrevTeater – Kirke – Teater - Bar
Storgata 22A blei bygget i 1914 av en frøken Dale slik jeg er blitt fortalt. Hun mente visst at et teater det måtte et sted som Rjukan ha. I 1917 blei den samme frøken Dale Metodist. Da blei scenen i teateret senket og den blei gjort om til alterring. Etter det blei bygget brukt som Metodistkirke på Rjukan helt til det igjen blei teater og forsamlingslokale på 2000 tallet. Det blei gjort noen bygningsmessige forandringer på 60 tallet. Ellers er bygget originalt og kanskje ligger til og med den gamle hovedinngangen innfelt i veggen mot konditoriet. Den døra jeg antagelig må ha gått inn da jeg tok gitartimer hos en pastor der på 60 tallet.
De nye eierne etter Rallarrevygjengen gjorde en formidabel innsats med vedlikehold og oppussing. Det blei gjort mye innvendig og det gamle kirke- og teaterbygget fikk nå et mer bar preg.

Skadebegrensning
Dette bygget med en så spesiell historie har nå stått med åpent tak og uten tildekking i et år etter brannen. Rundt bygget er det et gjerde med et skilt som viser logoen til firmaet Recover. Gjerdet blei satt opp for å hindre tilgang til bygget og pga. etterforskningen etter brannen i følge Recover selv. Ikke noe mer lå i deres oppdrag sier de.
Der undertegnede bor i Oslo tilkalles det et firma som heter Polygon Skadebegrensning ved den minste vannlekkasje eller annen skade på eiendom. De dukker opp via forsikringsselskapet eller eiere noen timer etter skaden. Da settes det opp store varmevifter som kan stå i måneder for å tørke opp. Jeg spør meg sjøl hvorfor dette ikke har skjedd i tilfellet med Rallarhuset? Det har jeg ikke sett noe svar på ennå noe sted.

UNESCO og vedtak
Rjukan står på Unescos liste sammen med Røros, bryggen i Bergen og stavkirker i Norge. Det handler om Rjukans unike historie og det handler om byens originale og helt spesielle bygninger som former en helt spesiell bystruktur.
Rallarhuset ligger i sentrum 50 meter fra torget i verdensarvbyen Rjukan og det forrige kommunestyret gjorde i høst et vedtak som innebar at byggherre måtte bruke så mye som mulig av det originale bygget ved gjenreising, slik jeg har forstått det etter å ha lest RA. Da dette vedtaket blei gjort hadde bygget allerede stått måneder uten tildekking.

Omstridt
Kvelden før valget sist høst observerte jeg at det ”kokte” på Facebook om saken Rallarhuset. Veldig mange mente at vedtaket i kommunestyret ville medføre at omtrent alle huseiere på Rjukan nå fikk problemer dersom de skulle skifte kjellervinduer eller gjøre forandringer på sine hus i verdensarvbyen. Kanskje jeg tolket det feil, men det virket litt som om noen også ville slå politisk mynt på et modig vil noen si, men tydeligvis upopulært vedtak.

Stå på gammer’n
Jeg er stolt av å være fra Rjukan og de som kjenner meg i Oslo vet at samtalen ofte kommer inn på Rjukan og solspeil, solfest, verdensarv og Marispel!
Ta vare på historien, den har stor verdi for Rjukan!

Va'kke noe mer :-)

Hilsen
Helge Olav Ellingsen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger.

Artikkeltags