Den forulykkede isklatreren var på feil sted til feil tid

RASSTEDET: Bilde fra ulykkesstedet er hentet fra ulykkesrapporten som er ført i pennen av Odd Magne Øgreid før sikkerhetskomiteen i Norges  Klatreforbund.

RASSTEDET: Bilde fra ulykkesstedet er hentet fra ulykkesrapporten som er ført i pennen av Odd Magne Øgreid før sikkerhetskomiteen i Norges Klatreforbund.

Sikkerhetskomitéen i Norges Klatrerforbund har utarbeidet rapport fra dødsulykken på Juvsøyla ved Vemork 28. mars, hvor en 44 år gammel klatrer fra Oslo omkom.

DEL

DØDSULYKKEN VED VEMORK 28. MARS Det var en 44 år gammel norsk klatrer, hjemmehørende i Oslo som omkom den 28. mars i en rasulykke på Rjukan, ved Juvsøyla ved Vemorkjuvet. i Rjukan. Norges klatrerforbund (NKF) sin sikkerhetskomité har nå utarbeidet og publisert en rapport fra ulykkeshendelsen. Den er ført i pennen for sikkerhetskomiteen av Odd Magne Øgreid.
Konklusjonen er at de har vært på feil sted til feil tid, da raset fikk. I rapporten er det en detaljer beskrivelse av hendelsene lørdag 28. mars 2020, der 44 åringen omkom i et ras under klatring med den kamerat. De var begge erfarne turkamerater og klatrere på dagstur til Rjukan, og hadde med seg både topptur-utstyr og is-klatreutstyr, og var fleksible på hvilken aktivitet de kom til å velge for dagen.

Rapporten
I rapporten står det å lese at de etter å ha sjekket utforholdene for topptur ved parkeringsplassen ved Gaustatoppen valgte de å kjøre ned til Vemork bru, og gikk derfra ned i juvet med isklatreutstyr. Her er direkte sitater fra rapporten i utdrag:
På forhånd hadde de vært i kontakt med lokaleklatrere for å forhøre seg om forholdene, og ble da anbefalt rutene Sabotørfossen og Bakveien. De valgte først å klatre på Sabotørfossen, og opplevde isforholdene som gode. Klatringen og rappellen ned igjen gikk raskt unna, og etter å ha spist lunsj var det fremdeles en del tid igjen av dagen. Klokka var nå ca. 14.30, og se ble enige om å gå videre oppover i juvet og speide etter flere islinjer, men la igjen klatreutstyret under Sabotørfossen. Etter å ha gått inn hele Vemorksjuvet slik at de ser Juvsøyla, blir de sittende i ro en stund, der de diskuterer mulighetene for å klatre Juvsøyla. Konklusjonen blir at det er for sent på dagen til å forsøke, men at de kan klatre opp til innsteget og vurdere mulighetene for å klatre selve søyla på et senere tidspunkt.

Henter utstyret
De småløper da tilbake til Sabotørfossen for å hente utstyret de haddelagt igjen der og tar med seg alt utstyret tilbakeoppover i juvet. I løpet av den tiden de har vært i området ved Juvsøyla har de ikke merket noen tegn til steinsprang eller ustabil is. Været er pent og stille med blå himmel og noen få minusgrader. Solen kommer ikke til i dette området på denne årstiden, og klatrerne vurderer snøskredfaren til å være lav. Dette er også i tråd med varsom.no som denne dagen meldte faregrad 1; «Tilfrysing av snødekket etter de siste dagers mildvær vil gi stort sett stabile forhold. Det kan være mulig å løse ut skred på kantkorn der snøpakka er tynn,men generelt skal det stor tilleggsbelastning til. I de aller høyeste fjellområdene, der det evt. fortsatt finnes løs snø, kan litt nordavind fra ettermiddagen danne mindre fokksnøflak i lehellinger. Der sola tar tak i sørhellinger utover dagen kan det gå noen mindre, våte løssnøskred.»

Vurdert stabilt
Klatrernes vurdering er at snø- og isforholdene er stabile, og at det på dette tidspunktet vil være trygt å klatre opp til innsteget på Juvsøyla. Klatrerne går effektivt oppover renna, tar frem tau og sikrer hverandre i en liten overgang der det er litt bratt is. Når de er forbi dette punktet gårde usikret videre opp renna med tauet som de begge er innbundet i kveilet opp. Når de kommer opp til iskanten der man starter å bruke sikringsmidler videre opp mot innsteget, plasserer de seg slik at risikoen for å bli truffet av fallende is fra Juvsøyla skal være minst mulig. En begynner nå å klatre på led, og blir sikret av andremann nedenfra. Begge er innbundet i tauet. Kun det ene halvtauet blir brukt, og klatrer har det andre halvtauet i sekken sin. Klatrer setter isskruer med jevne mellomrom oppover. Klatringen er grad WI 3-4, og etter hvert kommer han til et snøfelt som leder oppover mot venstre til innsteget på Juvsøyla. Etter å ha krysset dette snøfeltet og kommet seg opp til et isparti, begynner klatrer å bygge standplass.

Hører lyder
Når den første isskruen er skrudd inn, hører klatrerlyden av store masser som synker sammen og setter seg. Dette hører han to ganger med et halvt sekunds mellomrom, før han hører at massene kommer ut. Det er store mengder som løsner, og anslagsvis 80 kubikkmeter (200 tonn) med stein kommer ut et stykke til høyre for ruta, omtrent 35 meter rett oppi loddlinjen ovenfor sikrer. Sikrer rekker å rope opptil klatrer «Det kommer. Det kommer masse». Klatrer har ikke fri sikt ned til sikrer grunnet et utspring, og retter nå fokus mot å raskt bygge ferdig standplassen/rappellfestet. Klatrer merker at det napper litt i tauet når rasmassene treffer det. Det viser seg at tauet blir kappet av rasmassene. Klatrer får satt inn isskrue nummer 2, og forbinder isskruene med en slynge. Han tar deretter tauet han har i sekken, legger det dobbelt i en skrukarabiner i standplass og kaster det ut. Grunnet at tauet er nytt og tynt blir det mye kluss og floke på tauet. For å komme raskt ned velger klatrer kroppsrappell uten sikring for å komme raskt forbi flokene i tauet.

Ingen respons
Underveis i rappellen prøver han å få kontakt med sikrer, men uten å få respons. Når han er nede, starter han umiddelbart overflatesøk i håp om å finne sikrer i live. Rasmassene består av stein, samt isklumper og snø som har blitt dratt med nedover i raset som gikk. Området hvor sikrer stod var et lite område på ca. 3m x 4m. I overflatesøket be det løftet på steiner og isklumper, samt at isøksen ble dratt gjennom overflaten og noe ned i massene. Bakkenivået her har nå sunket med ca. 2-3 meter i forhold til hva det var før klatringen startet grunnet tyngden av rasmassene som har presset snøen ned. Klatrer vurderer det til at om sikrer ikke blir funnet i overflatesøket, men ligger dypere i rasmassene på dette stedet vil han ikke være i live. Overflatesøket gir ikke resultat. Venstre del av standplassområdet ser imidlertid ut til å være uberørt, og klatrers håp er at sikrer kanskje kunne ha kommet seg til denne siden og unngått å bli truffet av rasmassene direkte, men blitt ført videre av skredet ned renna.

Overflatesøk
Klatrer løper derfor videre nedover renna for å komme ned til skredtunga for å gjøre overflatesøk i den delen av skredet hvor det vil være mest sannsynlig å finne sikrer i live. På veien ned ser han klatretauet som han selv fortsatt er bundet inn i (og som sikrer var bundet inn i) går ned i snømassene. Han begynner da å dra i det i håp om at sikrer er i andre enden, men det kommer raskt til syne en avkappet ende av tauet. Han løper så videre nedover renna og nærmer seg overgangen der det er noen meter med brattis, setter inn en isskrue, trer den avkappede enden direkte inn i isskruen, binder den fast med en åttetallsknute og gjør en kroppsrappell raskt ned. Under denne overgangen er det også en liten terrengfelle som kan legge igjen noe av skredmassene og det blir gjort et raskt overflatesøk her også uten resultat. Deretter løper han ned til skredtunga og fokusereroverflatesøket her hvor nesten alle skredmassene ligger, men med negativt resultat. Skredtunga, der massene etter skredet ligger igjen er ca. 40 meterbred og 50 meter lang. Dybden i skredmassene er ca. 50-70 cm.

Systematisk søk
Etter overflatesøket starter han et mer systematisk søk som resulterer i at han finner en av sikreren sine slynger, men ingen funn av kameraten.Utmattet ringer han etter hjelp, og redningsmannskaper rekvireres til rasstedet. Han ber om at de kommer med solide spader til de vanskelige rasmassene, og ber etter hvert også om lavinehund. Opp mot 80 personer deltar på det meste i søket, som avsluttes klokken halv to om natten uten annet funn enn sikrers knuste mobiltelefon og den ene slyngen hans. Den omkomne blir først funnet fem dager etter raset gikk av mannskaper fra Tinn Brannvesen som skal rydde bort utstyr fra leteaksjonen tidligere i uka. Det er på dette tidspunktet smeltet bort en del is og snø slik at de ser spor som viser hvor den omkomne ligger. Han blir funnet bak isen ved det lille opptaket med bratt is på vei inn i renna mot innsteget.

Konklusjonen
Han har blitt ført ned med rasmassene og havnet bak isen gjennom en liten åpning i isen som han har falt ned gjennom. Sikrer omkom sannsynligvis momentant idet han ble truffet av rasmassene. Vi vet at gjentatte frysinger og smeltinger over tid vil føre til frostsprengning, da vann vil ekspandere når det fryser. Over tid vil dette føre til at fjellpartier kan bli ustabile, og når tyngdekreftene overvinner de kreftene som holder fjellet på plass vil fjellet til sist falle bønnløst ned. Det er nær sagt umulig å kunnegjøre vurderinger av fjellets stabilitet og kunne forutse nøyaktig når det vil falle ut. Hvorfor dette skjedde akkurat på det tidspunktet når klatrerne var på ruten vet vi ikke, men vi kan si med stor sikkerhet at steinraset ikke ble utløst av klatrerne. Klatrerne ser i denne situasjonen dessverre ut til å ha vært på feilsted til feil tid uten å ha hatt noen reell mulighet til å vite at det var ustabile steinmasser som var i ferd med å rase ut.

Les hele rapporten med bilder hos NKF (Nedlastingslink PDF)

Artikkeltags