Dagens appell ble fremført av Ella Zcimarzceck fra tømrerlinja på Rjukan videregående skole og Mari Røbergshagen fra Landslinja for Natur og Miljø, samme sted. De har sendt appellen til RA, og her er den i sin helhet. De ble møtt med trampeklapp fra salen.

"8. mars er en viktig dag å markere. Vi skal minnes på alle rettighetene vi har, som de før oss kjempa fram. Vi har lov til å jobbe, gå på skole, stemme og ytre meningene våre. Dette er rettigheter som vi tar for gitt, men vi må huske at kvinner ikke alltid har hatt disse rettighetene.

Selv om det er over 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge, ser vi fortsatt at det er forskjeller mellom kjønnene. Dette til tross for at Norge er et av verdens mest likestilte land.

Det er store kjønnsbalanser i arbeidslivet, hvor kvinner dominerer i omsorgsyrker, og menn i praktiske fag. Det er få kvinner i toppstillinger, og kvinner tjener i gjennomsnittet en månedslønn mindre i året enn det menn gjør.
Derfor må vi fortsette å bruke 8. mars som en kampdag.

Men hvordan er det egentlig for oss som unge jenter i dag?
Som jente i Norge i dag må vi takle mye press. Vi blir møtt av 1000 forskjellige forventninger til hvordan vi skal se ut, oppføre oss og hva vi skal jobbe som. På grunn av sterke kjønnsroller i samfunnet, blir vi putta i en bås helt fra vi er små og får rosa klær og dokker til å leke med, til vi skal velge utdanning og senere når vi skal ut i jobb. Vi skal være snille og stille, flinke på skolen, ikke utagere, og akseptere mye dritt. Disse holdningene må vi endre på for å få reell likestilling mellom kjønnene.

Vi skal leve opp til et urealistiske skjønnhetsideal, som vi blir møtt med både på sosiale medier og i hverdagen. Man skal ha stor rumpe og store bryster, ha smal midje, og ikke veie mer enn 60 kg. Ikke nok med det, så skal man ikke ha på for mye sminke, fordi da er du fake, men du kan ikke gå usminka, fordi da ser du trøtt og stygg ut. Det er ikke rart at mange unge jenter føler på et sterkt kroppspress og får problemer med psyken.

I tillegg til dette er det også et enormt press på hva vi skal utdanne oss som og jobbe som. Dette kommer både fra de rundt oss, sånn som foreldre og venner, men også fra resten av samfunnet. Det er ikke så lett å velge noe som er annerledes eller bryter med forventningene.

Jeg valgte noe helt annet enn de fleste andre jentene på min alder. Jeg valgte å begynne på bygg- og anleggsfag på videregående. Dette stortrives jeg med, men jeg merka tidlig at det ikke var et enkelt valg å stå i. Selv om det de siste årene har blitt mer vanlig for jenter å velge yrkesfag, er vi fremdeles mange færre. Jeg er for eksempel eneste jenta i klassa mi. Jeg kjente på at jeg måtte prestere bra for å bevise at jeg hørte hjemme der. Jeg fant ingen arbeidsklær som passa eller som var tilpassa kvinneformen, og dette er et eksempel på en liten ting som er lett å endre på, men som allikevel er veldig viktig. Det er heller ikke alltid så lett å være eneste jenta i en gjeng med mange gutter. De fleste dager er veldig bra, men noen dager kan være litt tunge.

Det er viktig at vi får flere jenter inn på mannsdominerte linjer, og motsatt. På denne måten vil vi få en bedre kjønnsbalanse i framtidas arbeidsliv. Det er flere tiltak som kan gjøre dette lettere i praksis. Bare det å ha arbeidsklær tilpassa alle kjønn gjør en stor forskjell. Det er viktig å ha rollemodeller som man kan se opp til. Dette er særlig viktig når man er ung og føler mest på forventningene. For at flere jenter skal velge yrkesfag, hjelper det ikke bare å oppfordre, det må skje en handling.

Dette er bare noen få av mange ting jenter i Norge går gjennom. Vi vil benytte anledninga til å takke alle dere som har kjempa fram de rettighetene vi har i dag som vi tar for gitt. Nå skal vi fortsette å kjempe!

Gratulerer med dagen!"