Rjukankvinnen Aasne Linnestå har benyttet koronaåret godt.

Ikke bare har hun skrevet en roman, men hun har også tatt skrittet og flyttet ut av Oslo-gryta til Nordre Follo, der hun og mannen leier et kårhus på en gammel gård, mens de venter på byggingen av drømmeboligen på Svartskog.

– Det gleder vi oss til, selv om det foreløpig ikke har gått helt etter planen, så det vi uansett skal snakke om og som er greia nå, er at Aasne er ute med en rykende fersk roman på Gyldendal Norsk Forlag, som har fått navnet «Dagny», og som allerede har hentet et par gode kritikker, blant annet i Klassekampen.

– Det stemmer, jeg har fått en god lesning der, og en annen i Morgenbladet, og er glad for anmeldere som leser meg både kritisk og grundig. Det er ingen selvfølge å få respons i den litterære offentligheten, og jeg kjenner til forfattere som knapt får noen form for publisitet, så jeg er takknemlig for alt som skjer rundt bøkene mine. Mange forfattere har det tøft for tiden, sier den godt etablerte forfatteren.

Hun dro fra Rjukan etter videregående, og er nå ute med sin syvende roman i tillegg til flere diktsamlinger, dramatikk og tre librettoer.

Litt overveldende

– Du har brukt koronatida godt?

– Ja, det har nærmest overveldet meg at jeg har hatt en så bra skriveperiode i en så vanskelig tid som dette. Jeg begynte på boka omtrent da pandemien brøt ut i mars i fjor, har hatt et stort skrivetrykk hele veien, og det har vært en lettelse, midt i alt. Det har naturlig nok vært færre forstyrrelser, men også færre oppdrag, noe som selvsagt har vært økonomisk utfordrende, men jeg har klart meg, forteller Aasne og legger til:

– At jeg dessuten er vant til arbeidslivet på et hjemmekontor, slik mange forfattere er, gjør at jeg også har greid å konsentrere meg om romanskrivingen. Det å fullføre en hel roman er på ingen måte en selvfølge, men kombinasjonen av at mannen min har kunnet dra på jobb, og at jeg lykkeligvis var i gang med skrivingen da så mye lukket seg for et år siden, har gjort det hele enklere, forteller Aasne.

Romanen hun har forfattet er i skrevet i sanntid, noe også anmelderen i Klassekampen er opptatt av.

Korona i bakgrunnen

– Hvem er Dagny i romanen?

– Dagny er en dame som jeg har tenkt at er noen år eldre enn meg, og hun har ganske nylig blitt enke. I begynnelsen av romanen kjenner Dagny seg alene og isolert. Mannen er nylig død, sønnen Albert er bortreist og hun er permittert fra jobben som barnehageassistent. Det eneste selskapet hun har i huset sitt er de to hundene, Charlie og Chaplin, og en noe krevende katt som heter Gudny. I det stille huset snakker Dagny med den avdøde mannen sin, som går igjen, mens hun forsøker å få dagene til å gå. Og ikke minst bekymrer hun seg for hvordan det er med sønnen der ute i verden et sted, og hvordan ungene i barnehagen har det nå som alt er stengt ned, og hun ikke får passet på at de har det bra. Og under det hele ligger pandemien der som en understrøm. Gjennom syv uker, fra mars og utover skriver jeg meg tett på det livet Dagny blir tvunget til å leve, forteller forfatteren.

Men selv om dette høres veldig alvorstungt ut, håper Aasne at det også er mye liv, luft og røre i romanen.

– Jeg hadde aldri noen veldig kalkulert plan om å skrive den store pandemiromanen. Og det er det heller ikke. Pandemien får ikke ta over det hele, selv om den finnes der som en resonansbunn, for aldri har vel tilsvarende antall mennesker i verden vært så berørt av det samme vesle viruset som nå, og der noen klarer seg bra, mens svært mange andre befinner seg i et stort og krevende mørke. Det var allikevel aldri et ønske om å «utnytte pandemien for alt det er verdt», den bare snek seg inn i skriveprosessen, og ble en del av rammeverket rundt Dagny. Jeg er opptatt av hvordan mennesker klarer seg i denne tida, hvordan ensomheten preger et menneske, men også hvordan det som er tungt kan prelle av og ta nye retninger. Når det kommer til Dagny har jeg merkelig nok også skrevet min mest humoristiske roman, sier Aasne og ler.

Komiske ting

– Det har inntruffet mange smått komiske situasjoner i skriveprosessen mellom Dagny og meg, forteller hun.

– Ja, det er vel du som styrer hva som skjer med henne?

– Nei, det kjennes egentlig som det like mye er Dagny som har styrt over meg. Jeg har lagt meg etter henne, sett hvor det bærer hen, moret meg og hatt det skikkelig fint underveis i skrivinga. Dagny er en litt uforutsigbar karakter. Og så er hun temmelig nysgjerrig av seg, bare hun får tenkt seg litt om, som når hun for eksempel oppdager at den ukjente naboen i bunn og grunn er en ganske kjekk mann, og da kan jo helt klart mye skje for en som Dagny, sier Aasne og fortsetter:

– Det har vært skikkelig fint å skrive et portrett av en dame som åpner seg for livet, midt i det store alvoret som omkranser oss nå. Jeg håper sånn sett at dette også er en livsbejaende roman, og at den energien jeg har kjent smitter over på leseren. Det har vært så merkelig lystbetont å skrive, og selv om mye kommer fra et mørkt sted, har jeg også hatt det gøy underveis.

Fantastisk lydbokinnlesning

For de som har lyst til å høre mer kan de sjekke ut en samtale som Gyldendal har på nett. Et nettarrangement som settes opp på Facebook-sida deres torsdag kveld, der hun intervjues av Kjersti Annesdatter Skumsvold.

– Jeg er så glad for den samtalen. Vi har fulgt hverandre i mange år, Kjersti og jeg, og har alltid snakket mye litteratur sammen. Og så må jeg også nevne at Dagny nå er innlest av en av Norges beste skuespillere, Andrea Bræin Hovig. Jeg har hørt første kapittel og gir meg ende over, det ble så bra! Så for dem som ikke finner helt roen med å sette seg ned med en bok, anbefaler jeg lydboka i stedet, avslutter Rjukans meste kjente forfatter.

– Mange har jo fått bedre tid til å lese nå etter korona!

– Ja, nå kan man ikke uten videre bruke som unnskyldning at man ikke har tid til å lese lenger! Det er jo på sett og vis gull i en forfatters ører, sier hun.

Aasne røper også at hun har noe nytt på gang, men det vil hun ikke si noe om, utover at det kanskje kan ha noe med Rjukan å gjøre.