Ekspert slakter hanskebruk mot smitte: – Virker mot sin hensikt

Svært mange tar grep for å unngå smitte. Cyril Frantzen (36) mener mange av tiltakene virker mot sin hensikt.

DEL

(Smaalenenes Avis:) Cyril Frantzen vet hva han snakker om. 36-åringen har doktorgrad i molekylær mikrobiologi og har arbeidet med smittevern i mange år. I dag jobber den Skiptvet-bosatte tromsøværingen som forskningsleder i selskapet STIM AS og deler laboratorier med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

Fra utsiden følger han nå både helsemyndighetenes tiltak og folk flest sin adferd i forbindelse med spredningen av koronaviruset i Norge. Han har gjort seg opp noen klare tanker.

– Dropp hanskene!

– Mange velger å bruke hansker når man er i butikker for å unngå smitte. Hva tenker du om det?

– Denne hanskebruken jeg observerer i butikkene er helt nytteløs og kan faktisk være en stor kilde til smitte. Beskyttelseshansker i seg selv beskytter kun hendene dine og den første tingen du tar på. De kan fort gi en falsk trygghetsfølelse og føre til langt sløvere hygienerutiner. Smitteveien er ikke igjennom huden på hendene, og om du tar deg selv i ansiktet med hansker på, så hjelper hanskene null og niks. Om en butikkansatt bruker samme par med hansker på flere kunder, så har hanskene ingen funksjon overhodet. Du må bytte hansker mellom hver eneste handling for at de skal ha effekt, og du må vaske hanskene minst like mye som du må hendene dine. Og det anbefales ikke å gjøre, da sprit og såpe ødelegger hanskenes beskyttende funksjon. Så dropp hanskene, og vask heller hendene godt med såpe eller håndsprit. Og ofte. God håndhygiene slår sløv hanskerutine hver dag i uka!

– Munnbind gir ingen garanti mot smitte

– Hva med munnbind eller ansiktsmasker? Har bruken noen effekt?

– Generelt sett anbefales det ikke å bruke munnbind for friske mennesker utenfor helsetjenesten. Bruk av munnbind er ingen garanti mot smitte, og feilbruk av munnbind kan faktisk øke smittefaren. Det sagt, så er munnbind en effektiv barriere mot dråpesmitte, som i hovedsak er koronavirusets smittevei. Studier har vist at en ved korrekt bruk av munnbind oppnår mellom tre og fem ganger så god beskyttelse mot smitte som ved bruk av ansiktsmasker.

– Når er det hensiktsmessig å bruke munnbind eller ansiktsmasker?

– Om du er frisk, så trenger du ikke bruke munnbind. Bruk av munnbind er kun anbefalt om du pleier en person som er mistenkt å være smittet med Covid-19. Eller om du hoster eller nyser og ikke har kommet deg i karantene enda og vil beskytte de rundt deg. Om du er syk, kan du bruke munnbind for ikke å spre smitte til andre. Men å unngå kontakt med andre mennesker, er et mye mer effektivt tiltak. Munnbind er bare effektivt ved korrekt bruk, og om det benyttes i kombinasjon med god håndhygiene. Ikke ta på masken med hendene dine. Om du ved et uhell kommer borti masken, vask hendene godt med såpe eller håndsprit. Det er også viktig at masken tas av korrekt. Start bakfra, uten brå bevegelser, og kast deretter masken rett i en søppelbøtte, for så å følge opp med god håndhygiene.

Håndvask det beste

– Enkelte er av den oppfatning at Antibac er bedre enn vask av hender med såpe og vann? Hva kan du si om det? Og er det virkelig nødvendig å gjøre begge deler? Og hvor lenge bør man vaske hendene?

– Det er ikke tilfelle. Vask av hender med såpe og lunkent vann er bedre enn bruk av Antibac/håndsprit. Dette er fordi såpen mer effektivt løser opp fettmembranen rundt koronaviruset. Håndsprit og Antibac fungerer godt som alternative løsninger i situasjoner der det ikke er mulig å få vasket hendene med såpe. Det er viktig at man bruker håndsprit, Antibac eller annen sprit med minst 70 prosent etanol. Håndvask med produkter fra barskapet er ikke effektivt overhodet, da disse produktene i beste fall inneholder 40 prosent etanol, ofte mindre. Og det er ikke nødvendig å gjøre begge deler. Man bør ellers vaske hendene lenge nok til at hele innsiden og utsiden av hånda er tatt hånd om. Det er også viktig å gni hendene godt mot hverandre, både på utsiden og innsiden, slik at man får med seg alt av agens. Normalt sett er dette et sted mellom 20–40 sekunder.

– Kan leve lenge på overflater

– Hvor lenge kan dette viruset «leve» på overflater? Og klær? Har viruset noen øvre og nedre grense på hva den tåler i temperatur?

– Det kommer an på overflaten. Generelt sett overlever virus ganske godt på det meste av harde overflater. En nytt studie som ikke har vært igjennom review-prosessen enda, men som er omtalt mye i internasjonale medier om dagen, konkluderte med at viruset kunne overleve i timevis på overflater som papp, kobber, plast og rustfritt stål. Dette er ikke noe å få panikk av, men det understreker hvor viktig det er med gode vaskerutiner og håndhygiene før og etter man har tatt på ting man ikke vet hvor har vært. Det er generelt sett en god praksis, også når det ikke er koronatider.

(Saken fortsetter under bildet)

– Når det gjelder klær er det ikke så mye data tilgjengelig, men generelt sett er klær en mye mindre smittekilde enn andre mennesker, dine egne hender og harde overflater. Jeg personlig, vasker ofte hendene mine med såpe og lunkent vann etter at jeg har kommet hjem fra butikken og fått av meg ytterklærne. Husk også at mobiltelefonen er en alvorlig smittekilde, og er både i kontakt med ansiktet og hendene i stor grad. Vask mobiltelefonen, og dekselet!

– Jeg kjenner ikke til noen definitiv øvre og nedre grense på hva koronaviruset tåler av temperatur, men det er svært sensitivt til høye temperaturer (alt over 60 grader), og trives svært godt helt ned til temperaturer på 4 grader.

– Dette er bare vrøvl

– Enkelte hevder at varmt drikke kan drepe viruset, som kaffe for eksempel. Noen tanker rundt dette?

– Dette er bare vrøvl. For det første må man huske at vår egen kroppstemperatur er 37 grader (eller mer når vi har feber), og viruset trives svært godt i kroppen vår. For å inaktivere virus, benytter vi ofte temperaturer over 60 grader. For det andre lever viruset i luftveiene og lungene, inne i cellene, og kan ikke skylles bort ved å drikke.

– Hvorfor angriper koronaviruset eldre mennesker hardere enn for eksempel barn?

– Det er flere årsaker til dette. Eldre mennesker har ikke alltid et like robust immunforsvar som unge mennesker, og er derfor mer sårbar for infeksjoner. Eldre mennesker har også høyere andel av underliggende tilstander som kan svekke kroppens evne til å bekjempe infeksjonene. Røyking er også en av de store risikofaktorene, og det er mer vanlig å røyke blant de eldre enn de unge. Det er noen vitenskapelige studier som forsøker å peke på molekylære årsaker til at de eldre er mer utsatt enn unge, men det er ikke noen vitenskapelig enighet om hvordan dette kan ha medisinsk relevans i smittevern eller behandling.

– Hva synes du de retningslinjene myndighetene har gitt befolkningen så langt? Noe du reagerer på? Eller høres de fornuftige ut?

– Disse retningslinjene som myndighetene har gitt befolkningen kommer fra Helse-Norge og Folkehelseinstituttet (FHI). Disse er utformet av eksperter innenfor smittevern, epidemiologi, mikrobiologi og folkehelse. Det er svært viktig at folk lytter og følger disse retningslinjene. For mer informasjon om disse retningslinjene kan man få besøke Helse-Norge eller FHIs nettsider om koronaviruset:

https://helsenorge.no/koronavirus

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/

– Hva skal man gjøre om man tror man er smittet?

– Om du tror at du kan ha blitt smittet, eller har vært i kontakt med bekreftet smittede individer, så synes jeg at du skal gi deg selv karantene og opptre som om du var smittet. Dette for å hindre at du sprer smitte videre til mennesker som kan være risikoutsatte. For dem som får symptomer på sykdom er det retningslinjene fra FHI som gjelder:

* Hvis du er syk, hold deg hjemme

* Hvis du er syk og trenger legehjelp, eller har behov for individuell helserådsgivning, kontakt fastlege på telefon eller elektronisk.

* Har du behov for akutt helsehjelp og ikke kommer i kontakt med fastlegen, ring 116 117.

* Det er kun ved livstruende sykdom eller skade 113-nummeret skal ringes.

– Russisk rulette

Myndighetene i blant andre Norge og Danmark har valgt en annen tilnærming til koronaviruset enn for eksempel England og Sverige. Hva tenker du rundt det?

– Norge og Danmark har lagt seg på en streng «føre var»-linje, og forsøker å stoppe smittespredningen i befolkningen, mens de i England og Sverige har satt risikogruppene i karantene, mens de lar samfunnet ellers holde på som vanlig. Jeg har hatt mange tanker rundt dette. Om det viser seg at det går bra med Sveriges taktikk, så kan det fort komme et ramaskrik fra bedrifts- og kulturnorge. Og om det smeller skikkelig i Sverige, så kan vi alle være enige om at Norge handlet riktig. Det blir lett å diskutere virkninger og nødvendighet av tiltak versus ikke, når tallene ligger på bordet. Men å forutsi det, det er verre.

– Alle menneskeliv som kan reddes bør reddes, og det spørs om det ikke er litt kritikkverdig praktisk talt å spille russisk rulett med befolkningen slik Sverige gjør uansett utfall. Det sagt, så koster det flesk med «lockdown», og holder man på for lenge kommer det til å gå hardt utover økonomien og samfunnet. Og når forårsaker denne «lockdownen» mer skade enn den gjør godt? Jeg tror Norge økonomisk sett er bedre rustet til å håndtere denne situasjonen enn Danmark er, men jeg er glad det ikke er min jobb å avgjøre.

– Er det andre ting du har bitt deg fast i?

– Dette er en rar tid for oss alle, og det er svært viktig at vi tenker på samfunnet. Det er viktig at vi lytter til myndighetenes råd, og at vi ikke mister all selvrespekten midt oppi alt dette. Ikke handle mer enn du trenger. Tenk at det skal være nok igjen til å dekke behovet til de andre i lokalmiljøet. Ta vare på dere selv og hverandre, og for de av dere som synes det er tøft å være hjemme for lenge om gangen, ring en venn eller familie og slå av en prat. Dette er tiden der vi igjen skal vise frem vår solidaritet og medmenneskelighet.

Artikkeltags