Litt tabloid kanskje, men likevel aktuelt i de kommende uker hvor kommunen skal avgjøre fremtidens helsetilbud. Det skal sies at posisjonen gjør mye bra, men når det gjelder fremtidig organisering av det kommunale helsetilbudet er det vanskelig å følge resonnementet deres.

Gjennom flere år og skiftene politiske koalisjoner har det vært konsensus om at en trenger å ta grep for å møte det økte behovet for helse-og omsorgstjenester. Derfor har kommunen flere ganger innhentet konsulenter for å utrede behovet for slike tjenester og om tidligere Rjukan sykehus kan brukes til dette formålet.

Det som er urovekkende er posisjonen som ikke lytter til fagpersoner på området. Ikke svarer de på leserinnlegg eller selv tilkjennegir hva oppnevnte arbeidsgrupper i saken jobber med.

Det at AP gikk på valg med bl.a at kommunen skulle kjøpe sykehusbygget er i seg selv bekymringsverdig når de kjenner hva utredninger har kommet fram til. Enda mer urovekkende er det at ny konsulentgjennomgang sist høst beskriver at sykehuset i beste fall kan brukes til hotell / overnatting. Likevel bestemmer AP sitt årsmøte nå i januar at de vil gå for kjøp av Rjukan sykehus.

Når både fagmiljø, administrasjon, brukerrepresentanter, innbyggere og konsulentfirma fraråder kjøp av sykehusbygget, så taler det for at politikerne er i utakt med befolkningen.

Min opplevelse er at H og AP mener at befolkningen kan klare seg med det som er gammelt og umoderne. Det samme er det med de gamle murbygningene ved Eldres hus. Disse mener H er godt nok selv om bygningsmasse og infrastruktur tilsier det motsatte.

Posisjonen har tidligere uttalt at «de tror det er mulig å få til noe i det tidligere sykehuslokalet» Her hjelper det ikke med å tro, men må baseres på kunnskap, drift, økonomi, kvalitet og faglig forsvarlighet. Det meste av dette er helt fraværende.

Et medisinsk senter på sykehuset vil ikke kunne erstatte sykehjemsplasser eller omsorgsboliger. Alle tjenestene bør derfor samlokaliseres i nærheten av hvor de eldre bor for å utnytte ressurser og kompetanse på best mulig måte. Da kan en også oppnå å tette hullene i omsorgstrappa.

Når posisjonen beskriver innholdet av medisinsk senter så forventer de et nært samarbeid med Sykehuset Telemark. Arbeiderpartiet og H mener da at sykehuset skal stille med Øre-nese-hals lege (ØNH), øyelege, CT /røntgen, psykiatri, ortopedi /kirurgi , rus etc.

Siden dette ble foreslått har Sykehuset Telemark fjernet tilbudene innen ØNH, øyenlege, ortopedi ,kirurgi. Det siste nå er at de ikke lenger blir utført CT og minimalt med vanlig røntgen. Medisinske leger tar undersøkelser helt unntaksvis. Fram til våren har vi psykiatrisk sykepleier fra Notodden hver onsdag. Når han nå slutter er det uklart om det blir satt inn ny. Med andre ord; Sykehuset Telemark har fjernet de fleste tilbudene som H og AP mener må være på plass.

Jeg er kjent med at Notodden sykehus sliter med å skaffe leger til ordinær drift. Da sier det seg selv at muligheten til fast tilbud fra spesialisthelsetjenesten på Rjukan er lite sannsynlig. Hva sitter vi da igjen med? En må vel først ha en langsiktig avtale med STHF om disse tilbudene før en i det hele tatt avtaler kommunalt kjøp av bygningsmassen?? Det eneste vi vet er at posisjonen mener at det er greit å avklare tilbudet fra Sykehuset Telemark etter at kommunen har kjøpt bygget!! Slik jeg tolker min tidligere arbeidsgiver så vil de sannsynligvis ikke reetablere disse tilbudene og for det andre ønsker de ikke å bli sittende med et gammelt bygg med et vedlikeholds etterslep på flere titalls millioner kroner.

Det må heller ikke være slik at næringsprosjekter skal få styre behovene og tjenestene som kommunene har i forhold til helse og omsorg.

Dersom det er så viktig å etablere næringsvirksomhet på Rjukan sykehus så må vel en være bedre tjent med å leie lokaler av sykehuset Telemark i stedet for å eie.

Tinn kommune er jo også eier av RNU som disponerer 51000 kvadratmeter bygningsmasse i næringsparken. Skal og må kommunen være eier av sykehusbygget i tillegg?

Eller er det slik at Rjukan Medisinske senter med bl.a kompetansesenter for helse og omsorgstjenester, kun kan etablerer seg på Rjukan sykehus dersom en har kommunale pasienter i samme bygg? Er det tilfelle så må en spørre seg om innovasjon i sykehusbygget er viktigere en gode og forutsigbare tilbud for pasienter, pårørende og ansatte.

Når en skal ha legesenter på Rjukan er det også viktig å samlokalisere alle tjenestene under samme tak. En kan ikke bygget et fremtidig helsetilbud på flere steder når en vet at det vil føre til et ekstra investeringsbehov på over 140 millioner kroner i forhold til et nybygg.

Framskrivning av folketallet i Tinn.

Tinn kommune står over for en sterk økning i behovet for pleie- og omsorgstjenester fra 2026. Derfor haster det med å planlegge og dimensjonere helse -og omsorgstjenester i møte med den demografiske utfordringen som venter oss. Dersom en tar eldre over 80 år så viser prognosen at fra 2025 vil den øke fra 377 til 505 personer i 2030. Framskrivning viser at behovet for pleie- og omsorgstjenester vil øke i perioden frem mot 2040 med 52 prosent.

Siden flest eldre bor i det største tettstedet i kommunen vil det etter min mening være riktig å bygge nybygg på Rjukan. Skal en lykkes med rekruttering og styrke kompetansen er det helt avgjørende å samle ressursene.

Så da vil jeg avslutt med å stille spørsmålet; Er lojalitet til partiet viktigere enn hva som er viktig for helsetilbudet til Tinn sine innbyggere?