Ny Utøya-film har Netflix-premiere

HOVEDROLLE: Jonas Strand Gravli (t.h.) spiller Viljar Hanssen i Netflix-filmen «22 July», som har premiere på én Oslo-kino og ellers over hele verde på Netflix 10. oktober.

HOVEDROLLE: Jonas Strand Gravli (t.h.) spiller Viljar Hanssen i Netflix-filmen «22 July», som har premiere på én Oslo-kino og ellers over hele verde på Netflix 10. oktober.

Artikkelen er over 1 år gammel

Netflix sin nye norske storsatsing 22 July er fra onsdag klar for premiere. Filmen har fått ovasjoner fra kritikere på festivaler i utlandet, mens norske kritikere er mer lunkne.

DEL

GJENGIR 22. JULI 2011Det som er den første virkelige filmgjengivelsen av det som skjedde i Oslo og på Utøya 22. juli 2011, er ute på Netflix fra onsdag. Filmen, som e basert på boka "En av oss" av Åsne Seierstad, slippes med samme dato over hele verden, mens én kino i Oslo får vise den som kinofilm. Det har vært knyttet stor spenning til hvordan en utenlandsk regissør vil behandle det som er et nasjonalt traume i Norge.
Skuespiller Torbjørn Harr som er én av mange kjente norske skuespillere i filmen forteller til NRK at han synes det er blitt en fantastisk og viktig film.
- Idag vokser mange opp i Norge uten å kjenne historien. De lærer ingenting om Utøya på skolen idag, påstår Harr, som sier at filmen ikke er laget for Norge, men for å fortelle historien for det utenlandske markjedet.
- Selv om det er vondt å snakke om, er det utrolig viktig å nå ut med historien, som snakker om et problem som er økende og økende, sier Harr.

Knallkritikker i utlandet
Regissør Paul Greengrass har laget en film om det som skjedde for det internasjonale markedet med norske skuespillere som snakker engelsk i alle roller. Greengrass er virkelig opptatt av hvorfor norske kritikere har vært lunkne, mens filmen har fått maksimal karakter av flere anmeldere etter at filmen uvanlig nok for en Netflix-film ble vist på filmfestivalen i Venezia. Det kan være nettopp det faktum at kjente norske skuespillere og statister ellers alle snakker engelsk som distanserer til filmen for anmelderne. Endel mener at det skaper en større autentisitet.
Viktige anmeldere som Hollywood Reporter mene rfilmen er vanskelig å se på, men umulig å ta øynene fra, og mner Greengrass har laget et mesterverk. I enbgelske The Gurdian skriver anmelder Danny Leigh:
- Du kan bli sittende til rulleteksten tar slutt, og fortsatt ha behov for et sekund eller to for å få tilbake fatningen, og gir filmen fem av fem mulige stjerner.


- Med stor respekt
Thorbjørn Harr, som spiller far til to sønner som er to av hovedpersonene i filmen sier i intervjuet med NRK at akkurat det faktumet er fort glemt.
- Det at man snakker engelsk glemmer man etter de første to minutter, sier Harr, som måtte tenke seg ekstra lenge om før han tok en rolle i filmen.
- Det er med stor respekt man går inn i det, men etter å ha snakket med Greengrass, skjønte jeg at han ville behandle temaet med respekt. Du får ikke vite noe nytt, men å skjønne den emosjonelle kraften til de som er berørt er vikig, sier Harr, som mener at det er viktig at filmen er engelskspråklig.
- Grunnen til at han velger norske skuesillere er at han ville ha det så autentisk som mulig, sier Harr til NRK.


Respektert regissør
Engelske Paul Greengrass er ingen hvemsomhelst som regssør. For mange er han kjent som selve Jason Bourne-regissøren, men han har behandlet nasjonale traumer i dokumentaristisk utførelse før med gode resultater, blant annet i Bloody Sunday om britiske troppers massakre på demonstranter i Irland i 1972, og United 93 om ett av flyene i terrorangrepene i USA 11. september i 2001.
Nå har han gjenskapt bombingen i Oslo og massakren på Utøya, der Ander Lie Danielsen spiller Anders Behring Breivik. I motsetning til Erik Poppes "Utøya 22. juli", der gjerningsmannen bare skimtes i det fjerne, er han her en tydelig karakter i filmen.

Kamp for demokratiet
I Dagbladet har Greengrass forklarte valget av språk slik:
- Jeg ville lage en film om hvordan Norge kjempet for demokratiet sitt. Det er ikke en film om angrepene per se, angrepene er bare en liten del av filmen. Mesteparten handler om det som skjedde etterpå. Det er historien jeg ønsker å fortelle. Jeg synes det er så viktig, i ei tid da ytre høyre er på frammarsj over hele Europa og i Vesten generelt, at vi forstår hvordan Norge kjempet for demokratiet sitt i 2011, sier Greengrass. Historien bød på en utfordring for regissøren.
- Hvordan kan jeg lage denne filmen hvis jeg ikke snakker norsk? Jeg kunne åpenbart ikke lage en film på norsk, da ville jeg ikke forstått hva noen sa, sier regissøren og humrer. Da han besøkte Norge i forkant av innspillinga, gikk det et lys opp for ham.
- Jeg følte at jeg ønsket å bringe Norges historie ut i verden. Og da jeg dro til Norge ble det klart for meg at det er et veldig tospråklig land. Skuespillerne var komfortable med å jobbe på engelsk, sier Greengrass.

Artikkeltags