Da Sonja besøkte Rjukan

FOLKEFEST: det var folkefest da Sonja Henie kom for å holde oppvisning på Sportsplassen på Rjukan 19. mars 1925, året etter hennes første OL.

FOLKEFEST: det var folkefest da Sonja Henie kom for å holde oppvisning på Sportsplassen på Rjukan 19. mars 1925, året etter hennes første OL.

Første juledag har Sonja, filmen om Sonja Henies filmkarriere premiere på norske kinoer, og billettene til første forestilling på Rjukan kino er lagt ut for salg. Det er spenning om folket husker den norske superstjernen som var OL-stjerne og ble Hollywoods best betalte skuespiller. Det finnes nok få som husker hun besøkte Rjukan.

DEL

FILM-PREMIERE OM SUPERSTJERNEN SONJA HENIEBildet viser Sonja Henie da hun holdt oppvisning på Rjukan året etter at hun deltok i sitt første OL. Sonjas Henies liv var noe helt særegent. Hun var idol allerede i 20-årene før hun tok tre gull i kunstløp i OL, og gikk til filmen og ble Hollywoods best betalte skuespiller. Allerede som ungpike var hun et idol, og ble et forbilde for mange kvinner. Sonja Henie var sjef i eget liv, og er kanskje Norges mest kjente kvinne gjennom tidene, og har sin stjerne på Hollywoods "Walk of fame".

Premiere 1. juledag
Første juledag har dramafilmen om Sonja Henie Norsk premiere. Maipo Film sår bak «Sonja», der Norges største kvinnelige regissør anne Sewitsky tar for seg en liten del av livet til den norske kunstløperen og filmstjernen Sonja. Regissør Sewitsky er kjent for blant annet filmene «Jørgen + Anne = sant» og «Sykt Lykkelig», sistnevnte som var Norges Oscarkanditat i 2011. Filmen ble annonsert allerede i 2011, og nå er man spent på om folk vil gå mann av huse, noe som i tilfelle kan gi et rekordår for norsk film som har gjort det svært godt på kino i år. Skuespiller Ine Marie Wilmann tolker Sonja Henie i det som skal være en ærlig framstilling av Sonja Henies turbulente liv i årene hun gikk fra idrettsutøver til ambisiøs filmstjerne.

Tro historie
I filmen følger man livet til superstjerna i Los Angeles hvor hun blir en av verdens mest populære filmstjerner, og til hun mister nesten alt. Filmen skal etter beskrivelsen ta for seg hennes voksne liv og Hollywood-karriere fra hun er 26 til 40. Tretten filmer og to ulykkelige ekteskap seinere begynner både publikum og hennes nærmeste å forlate henne. Vi får en usminket versjon av en dame med bein i nesa, og som ikke var vant til motstand. En som det ikke var lett å like. Tankene kan gå til svært ambisiøse idrettsutøvere også idag. De som glemmer ydmykheten på veien. Som Nordthug eller bokseren Klemetsen. Vinnerskalle anmeldelsene er gode, men røper at det ikke er en film som duller med den norske legenden.

Ville bli skuespiller
Som femåring ville hun bli skuespiller, og hun ble barnestjerne som skøyteløper. Men hvem var egentlig Sonja Henie? Traileren beskriver henne som både idrettsutøver, rebell, ikon og diva, og hun er også kalt nazisympatisør. I Norge var hun kjent som både kunstløper, filmstjerne og i seinere år også kunstsamler. Som tolvåring vant hun sitt første NM, og hun var superstjerne allerede før hun tok sitt første OL-gull. I en alder av 24 hadde hun tre olympiske gullmedaljer bak seg, og i denne perioden gikk folk av huse for å se henne opptre i oppvisninger rundt om. Blant annet var hun på Rjukan på en islagt Sportsplassen 19. mars 1925, hvor hun hadde oppvisning sammen med skøyteløper Roald Larsen. Da var hun bare 13 år, året etter at hun fikk 8. plass i sitt første OL.

13 hollywoodfilmer
Etter OL-suksessen dro til Hollywood for å satse på en skuespillerkarriere, der hun spilte inn til sammen 13 filmer, der hun underveis var den aller best betalte skuespilleren i Hollywood. Parallelt med skuespillerkarrieren fortsatte hun med kunstløp og gjorde storslagne isshow i Amerika og Europa. Hun giftet seg tre ganger, siste gang med norske skipsreder og kunstsamler Niels Onstad. Sammen åpnet de kunstsenteret Henie Onstad-senteret på Bygdø, som er Oslos største kunstsenter idag. Året etter innvielsen i 1968, døde Sonja Henie av leukemi i en alder av 57, den 12. oktober 1969, på en ambulanseflyreise mellom Paris og Oslo. Hun ble med kongefamilien til stede.
Blodkredet skal hun ha fått av stråleskader hun fikk ved Haldenreaktoren.

Faren manager
Faren hennes, Wilhelm, var både trener og manager og skjønte tidlig at datteren kunne gjøre det stort. Han tok henne ut av skolen som barn for å satse på kunstløpingen. Han tok kanskje ikke de beste valgene for Sonja, men hun elsket ham. Da faren døde var det som en vegg falt rundt henne, og hun begynte å ta gale beslutninger. En avgjørelse som skulle gjøre henne veldig upopulær i hjemlandet. Under andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen av Norge, ble Sonja spurt om å donere penger til hjemlandet. Hun anså seg selv som amerikansk statsborger på den tiden og ville derfor ikke hjelpe.

Hitler var fan
Dessuten håndhilste hun på Hitler, som var stor fan av henne. Alt dette skal hun ha angret på seinere. I nattbordsskuffen hennes i Norge lå det et signert bilde hun hadde fått av Hitler. - Til min «Harepus», hilsen Adolf sto det på bildet, ifølge forfatte og produsent Edvard Hambro i Dagbladet. Filmselskapet 20th Century Fox ønsket å skjule at Sonja Henie smilte sammen med Adolf Hitler. Til tross for naziskandaler og usunt pengebruk, kan Hambro også fortelle om en Henie som gjorde seg godt likt i Norges kunstnermiljø.
- Jeg husker at kunstner Jakob Weidemann truet med å ta livet mitt om jeg sa noe dritt om Sonja i dokumentaren min. Han sa alltid at hun hadde et spesielt blikk for kunst og bilder, sier Hambro til avisa.

MER FAKTA:
Flere utvalgte fakta om Sonja Henie
Sonja Henie vant også ti verdensmesterskap i tillegg til tre OL, og seks europamesterskap på rad (1927–1936 og 1931–1936). Hun gikk for Oslo Skøiteklub. I 1986 ble det avduket en statue av henne, utført av Per Ung, ved Frogner Stadion i Oslo. Sonja Henie og hennes ektefelle, Niels Onstad, gav store deler av sin kunstsamling til Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Bærum, som har bidratt til norsk forståelse av kulturarv, og sørget for at spesielt samtidskunsten ble ivaretatt. Hun ble tatt ut av skolen allerede i fjerde klasse for å gå på skøyter på heltid. Sonja drev blant annet også med tennis, svømming og ridning i tillegg til kunstløp. Faren hennes sørget for å skaffe henne de beste mulige trenerne, blant annet den russiske ballerinaen Tamara Karsavina, for at hun skulle kunne nå så langt som mulig.

Idrettsmerittene
Under de første olympiske vinterleker i Chamonix i 1924 endte hun på åttendeplass av åtte deltagere, i en alder av 11. Faren klagde høylytt over resultatet, og mente at datteren ikke hadde blitt tatt på alvor. Henie vant sitt første verdensmesterskap i 1927 som 14-åring. Det påfølgende året vant hun sitt første OL-gull, og forsvarte tittelen i 1932 og 1936. Hun vant til sammen ti verdensmesterskap på rad, det siste i 1936. Hun vant også seks europamesterskap på rad fra 1931 til 1936. Ingen andre kunstløpere har vunnet tre OL-gull på rad etter at Sonja Henie gjorde det. Hun vant til sammen syv norgesmesterskap (1923-29) og ble også norgesmester i parløp sammen med Arne Lie i 1926-28. I denne tiden drev hun aktivt med ballett, noe som hadde stor betydning for hvordan hun videreutviklet kunstløp som en verdensidrett. I 1936 ble de fjerde olympiske vinterleker arrangert i Garmisch-Partenkirchen, og Henie skal ha gjort Hitlerhilsen i forbindelse med lekene. Denne hilsenen var en høflig gest, og hadde inget politisk innhold, har Henie sagt.

Fordømt av pressen
Hun var idrettsutøver og kunstner og på ingen måte politisk aktiv. Da det skjedde vakte det ikke nødvendigvis så stor oppmerksomhet, men i ettertid kom bildene av hennes hilsen til å forfølge henne resten av livet. Hun ble sterkt fordømt av den norske pressen. I løpet av sin konkurransekarriere reiste Henie mye og jobbet med mange utenlandske trenere.
Etter 1936 ble Henie profesjonell, og bare en måned etter OL undertegnet hun en turnékontrakt med den amerikanske manageren Arthur M. Wirtz. Sonja hadde filmdebutert allerede som 15-åring i en liten rolle i den norske filmen Syv dage for Elisabeth og i 1929 spilte hun seg selv i dokumentarfilmen Se Norge. Sonja og faren bestemte seg for å satse mot Hollywood, og fikk napp hos Darryl F. Zanuck, sjefen i 20th Century Fox. Sonja debuterte med hovedrollen i Isens dronning (One in a Million) i 1936, noe som ble en enorm suksess. Oppfølgeren, På glattisen (Thin Ice) (1937), med Tyrone Power som motspiller ble også en suksess. I 1937 ble hun, som den til da yngste, utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden.

Verden best betalte
Etter to nye filmer (Happy Landing og My Lucky Star, begge 1938), fikk hun en ny femårskontrakt med 160 000 dollar per film og tre filmer per år, ble hun verdens best betalte filmskuespiller. Skøytescenene var sterkt vektlagt i filmene, der handlingen gjerne foregikk om vinteren. Sonja spilte ofte en jente fra et europeisk land, på grunn av hennes tykke aksent. I 1941 fikk Henies filmkarriere en ny oppblomstring med blant annet filmen Sun Valley Serenade (Høyfjellets sang på norsk). Da spilte hun en norsk flyktning, og Glenn Miller and his Orchestra var sentrale i filmen med musikalske klassikere som Chattanooga Choo Choo, Moonlight Serenade og In the Mood. Også de to neste filmene var krigsrelaterte (Iceland, 1942, og Wintertime, 1943). Etter disse mistet Henie kontrakten med 20th Century Fox, og medvirket i to filmer til for andre selskaper (It's a Pleasure, 1945, og The Countess of Monte Cristo, 1948).

Sett av alle
Slutten på filmkarrieren Henie hadde i flere år hatt suksess med isshow samtidig med filmkarrieren, og etter denne var over satset hun fullt og helt på showene. Hun hadde suksess i både USA og Europa, men torde først å besøke Norge i 1953 da hun opptrådte på Jordal Amfi for titusener av mennesker og også kongefamilien. Forestillingene var vellykkede både kunstnerisk og økonomisk, og etter 33 forestillinger hadde 360 000 mennesker fra hele Norge sett showet.
I 1938 ble hun utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden takket være hennes idrettslige og kunstneriske fortjeneste og for å fremme Norge. Hun var så langt den yngste personen til å få prisen noen gang. I 1976 ble Henie valgt ut til World Figure Skating Wall of Fame.[Sportmagasinet Sports Illustrated kåret henne i år 2000 til verdens fjerde beste kvinnelige idrettsutøver. Sonja Henie blir av mange ansett som den internasjonalt mest kjente norske kvinne gjennom historien og har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Kilde: Wikipedia

Artikkeltags