Leserinnlegget til Vigdis Røsshammer i RA 29.04.2001, hvor hun forsøker å frita seg selv for ansvaret hun har som representant i Villreinnemda, og i prinsippet anklager journalist Torfinn Skåttet i RA for løgn, krever et svar.

Enhver journalist vinkler selvsagt en problemstilling slik den best tar seg ut for å skape oppmerksomhet. Men Røsshammer ser ut til å ha glemt at Villreinnemda faktisk også fikk fremme sitt syn på saken i artikkelen.

Og når Røsshammer argumenterer mot en vinkling fordi den appellerer til folks rettferdighetsfølelse, så viser hun også med all tydelighet hva som er Villreinnemdas problem. Sakens kjerne er at Statsforvalteren, med Villreinnemdas hjelp, overkjører de folkevalgte i Tinn. Og Røsshammer ønsker åpenbart ikke velkommen den oppmerksomhet som sakens vinkling får igjennom media.

Fakta er følgende:

Villreinnemda er negative til en utvidelse av min hytte i Killingskaret til beskjedne 76 kvm, som kommunens politikere ønsker velkommen. De mener utvidelsen vil ha en negativ påvirkning på villreinen som ikke har vært observert i området siden 70-tallet. Den gang var villreinstammen fire ganger så stor som nå.

Det går for øvrig en skiheis høyere opp på fjellet her. Tvers igjennom det aktuelle området som er et påstått trekkområde for villrein. Min hytte ligger godt utenfor dettte, i bjørkeskogen nedenfor en parkeringsplass som sommerstid rommer 30-50 biler, vanligvis også en del campingbiler.

I sin uttale mener Villreinnemda at det er relevant at «det har vært observert reinsdyr lenger sør, som antagelig er Blefjellrein». At der er reinsdyr på Blefjell kan vi være enige om. Men Villreinnemda er satt til å forvalte Hardangerviddastammen. Deres egne argumenter i min sak blir dermed like mye på siden som det Røsshammer mener at artikkelen er.

Hytta jeg ønsker å utvide ble i sin til bygget for en familie på 6 personer. Selv har jeg en familie på 5.

Og Villreinnemda argumenterer med at det er den økte trafikken i området som er problemet, og ikke en hytteutvidelse i seg sjøl.

Trafikkøkningen her er forårsaket av den økte hyttebyggingen i Nystaul/Skirvedalen og Vegglifjell. Den oppleves antagelig som en større belastning for oss som har hatt området i vår besittelse i flere generasjoner, enn den gjør for villreinen, som uansett ikke finnes der. I tilsvarende saker tidligere år har Villreinnemda balansert slike forhold i sine vurderinger.

Dermed oppleves argumentet med den økte trafikken som min familie vil forårsake, i hovedsak på min fars grunneiendom, faktisk som veldig urettferdig ja.

Milevis unna hytteområdet, og langt inne på vidda der hvor det finnes villreinen, så jakter jeg selv. Det var mitt jaktlag som skjøt en bukk med CWD i høst, og jeg er ikke uten kunnskap om de utfordringer villreinen står overfor.

Det villreinen trenger er myndigheter som innehar faglig tyngde og evner å benytte troverdig argumentasjon. Vi trenger et samlende lederskap som gjør at fagmyndigheter så vel som lokale forståsegpåere kan enes om at upopulære grep som blir gjort, faktisk gjøres til det beste for stammen.

Vi trenger ikke myndigheter som fullstendig mister sin troverdighet når de på sviktende grunnlag løper arealvernets interesser. Og som til overmål forsøker å fraskrive seg ansvaret når dette fremmer urettferdighet.

Hilsen Ola Bøen

Hytteeier, friluftsmann og villreinjeger