Regjeringen har satt frist for å søke om splittelse til 1. mars. Fylkespolitikerne behandler spørsmål om folkeavstemning på møte 14 eller 15. desember. Endelig beslutning om fylkeskommunen skal søke om splittelse eller ikke vil bli tatt på et møte i slutten av februar. Og til det møtet skal det foreligge en utredning om fordeler og bakdeler med å splitte fylkeskommunen.
I februar
– Det er jo ingenting i veien for å avholde folkeavstemning når den utredningen er klar ganske tett opp mot fylkestinget, sier Åslaug Sem-Jacobsen, og ser da for seg en folkeavstemning i slutten av februar, rett før fylkestinget skal behandle saken. Sakspapirer til fylkestinget sendes ut en til to uker før selve møtet.
– Når det gjelder det å avholde en folkeavstemning for å høre hva innbyggerne mener om enten å skilles eller forbli i det sammenslåtte fylket, så er det et politisk spørsmål som folk kan svare på etter mange år med fokus på saken i media. Innbyggerne er jo ikke forventa å bedrive saksbehandling på nivå med folkevalgte og folkeavstemningen vil bare være rådgivende, sier hun.
Mener det er god nok tid
Både leder av KS, fylkesutvalgsmedlem Gunn Marit Helgesen, H og fylkesvaraordfører Sven Tore Løkslid, Ap, som er første nestleder i KS, har i TA gitt uttrykk for at det ikke er tid til en seriøs utredning og til å gjennomføre en folkeavstemning.
Dette møter lite gehør hos Sem-Jacobsen, som viser til regjeringen og kommunaldepartementet.
– Fredag gikk det nemlig ut et brev til de tvangssammenslåtte fylkeskommunene vedrørende prosess med deling. Der kommer det fram at selv om frist for å søke deling er skjøvet fram til 1. mars, mener departementet og ministeren at det er god nok tid til nødvendig utredning og ikke minst til å høre befolkningen. For å bistå fylkene med at man skal få til en folkeavstemning, legger også departementet penger på bordet. Det gjør de nå faktisk også i selve delingsprosessen. Det er departementets tydelige beskjed at penger og tid ikke skal være argumenter for å ikke å høre befolkningen og/eller be om oppløsning, sier Sem-Jacobsen.
Regjeringen har lagt 100000 kroner til å utrede en splittelse og 200000 kroner til å gjennomføre en folkeavstemning på bordet.
– Da Finnmark avhold sin folkeavstemning bestilte fylkestinget der en avstemning hvor innbyggerne svarte uten noen egen utredning da det ikke ble ansett som nødvendig. For alle ville jo høre hva folket mente. Jeg syns det ville vært merkelig om fylkestingspolitikerne våre ikke er interessert i å ha innbyggernes mening som grunnlag for sine avgjørelser. Hva er i så fall grunnen til at de ikke vil høre innbyggerne?
Vil vente med Statsforvalteren
Da Vestfold og Telemark fylkeskommune ble slått sammen, ble Skien gjort til regionhovedstad og hovedsete for fylkeskommunen. Samtidig ble fylkesmannen i de to fylkene slått sammen til Statsforvalteren der hovedkontoret ble lagt til Tønsberg. Men så langt er det ikke kommet noen politiske signaler om hva som skal skje med Statsforvalteren, om dette igjen skal deles, eller forbli som en samlet enhet.
– Hvordan Statsforvalteren skal være organisert er det klokest å ta stilling til etter at man vet om et tvangssammenslått fylke skal løses opp eller ikke, sier Sem-Jacobsen.
Som hevder at sammenslåing av lag og organisasjoner i etterkant av fylkessammenslåingen er en sentralisering vekk fra Telemark.
– At demokratisk valgte lag og foreninger har valgt å slå seg sammen er for øvrig en av årsakene til at tvangssammenslåingen av Vestfold og Telemark er en driver i sentraliseringen i og vekk fra Telemark. For nå er det ikke lenger Telemarkssaker jeg som stortingsrepresentant blir spurt om og er forventa å jobbe for, men vel så mye Vestfoldssaker. Enda det er Telemark jeg er valgt inn på Stortinget fra.
– Det er blitt mindre fokus på Telemark. På samme måte som at NRK nå har mindre telemarksstoff i sine lokalsendinger fordi tida må spres på både Vestfold og Telemark-saker etter at de har slått seg sammen som et resultat av tvangssammenslåingen av fylket, sier Åslaug Sem-Jacobsen.