Fra medlemmer av gruppen «Nei til kommunalt kjøp av Rjukan Sykehus»

Høringsuttalelsen er signert via Facebooksiden «Nei til kommunalt kjøp av Rjukan Sykehus»

Dette er en forholdsvis snever kommunikasjonskanal, og på grunn av kort høringsfrist (2 uker) har det ikke vært mulig å organisere innhenting av signaturer fra hele Tinn’s befolkning. De som har signert, har enten sett det på Facebook, hørt om det via andre eller lest en notis i lokalavisa. Alle som har signert, har hatt anledning til å sette seg inn i innholdet i dokumentet. Sett i lyset av kort frist og snever kommunikasjonskanal, må dette anses som et bredt representativt utvalg av Tinn’s befolkning.

Når det skal tas en viktig avgjørelse om fremtidig lokalisering av helse- pleie- og omsorgstjenester, må følgende forutsetninger være til stede:

•Det skal bygges for fremtiden og bygningen(e) skal være tilpasset dagens tekniske krav, blant annet med mulighet for fremtidsrettet teknologi.

•Utformingen skal være brukervennlig og med minst mulige vedlikeholdsutgifter

•Enhetene (leiligheter/sykehjemsplasser) skal være størrelsesmessig og innredningsmessig tilpasset brukere / beboere med ulike behov – eksempelvis stort pleiebehov med plass til hjelpemidler - forsterket enhet for personer med demens og personer med psykiske og sosiale utfordringer.

•Alle kommunale tjenester skal være nær de svakeste brukerne med de største behov.

•Det skal være økonomisk drift vedr. bemanning, og utnyttelse av ressurser og fagkompetanse på tvers av avdelinger.

•Beliggenheten skal være brukervennlig med tanke på adkomst og parkering.

•Det må være et minimumskrav til utearealer, så beboere kan oppholde seg utendørs hvis de ønsker.


Tinn kommune har de siste ti årene benyttet seg av konsulenter til å gi råd om drift og lokalisering av helse- pleie- og omsorgstjenester. Eksempelvis har Agenda Kaupang utarbeidet en omfattende rapport hvor Tinn kommune sammenlignes med tilsvarende kommuner i Norge. Her kommer det frem at Tinn Kommune har for stort press på sykehjemsplasser, fordi det er mangel på både bemannede og ubemannede omsorgsboliger. Det er positivt at dette tas hensyn til i fremtidige lokaliseringsplaner.


Agenda Kaupang peker også på samlokaliseringsprinsippet, der kommunale tjenester som fysioterapi, ergoterapi, dagtilbud, legetjeneste, kafé, helsestasjon, hjemmetjeneste, m.m. skal være nær de svakeste brukere med størst behov. Samlokalisering vil også være økonomisk for bemanning og drift, da personalressurser og fagkompetanse kan utnyttes på tvers av avdelinger og enheter.

Samlokalisering har vært praktisert på Tinn Helsetun med samtlige tjenester på sykehjemmet og med omsorgsboliger i umiddelbar nærhet siden utbyggingen i 1994-95. Dette har vært svært brukervennlig og med meget gode erfaringer som bør tas med i vurderingen for fremtidig lokalisering. Velger man å plassere de kommunale tjenester i det tidligere sykehusbygg, langt vekk fra brukerne, bortsett fra korttidsavdeling, vil samlokaliseringsprinsippet ikke være tilgodesett. Øvrige sykehjemsbeboere og beboere i bemannede omsorgsboliger vil også ha et stort behov for å ha disse tjenester lett tilgengelige.


Tinn kommune har nylig benyttet konsulenttjeneste v/ Erichsen & Horgen m.fl. til rådgiving vedr. utnyttelse av flg. eksisterende bygninger: Rjukan Sykehus, Eldres Hus og Tinn Helsetun. Av rapporten kommer det tydelig frem at eksisterende bygninger ikke vil kunne utnyttes optimalt, siden de blant annet tidligere har vært brukt til andre formål – eller er utdatert med tanke på størrelse på rom, tekniske krav og innredning for øvrig. Derfor vil det kreve en omfattende ombygging som uansett ikke vil være optimal og ikke vil oppfylle fremtidens behov og tekniske krav. I tillegg vil kostnadene bli vesentlig høyere enn et nybygg som kan bygges av materialer med lite behov for vedlikehold og som kan utløse tilskudd fra Husbanken.


Det er tidligere nevnt at Rjukan Digital Arena ønsker lokalisering i sykehusbygget og være tilknyttet en avdeling med behov for teknologi. Dette vil være en vinn-vinn-situasjon for begge parter. Vi mener ikke at valg av lokalisering skal baseres på næringsvirksomhet, selv om det kommer tjenesten til gode. Valg av lokalisering må baseres utelukkende på brukernes behov og mest mulig økonomisk og hensiktsmessig drift. Det bør være andre muligheter for å knytte den teknologiske næringsvirksomhet opp mot sykehjemstjenester hvor disse enn måtte være.


Vi anbefaler derfor at fremtidige helse- pleie- og omsorgstjenester plasseres i et nytt bygg som er brukervennlig og hvor vedlikeholdskostnader, økonomisk drift, utnyttelse av ressurser og fagkompetanse kan tilgodeses.

Det bør inneholde pleieavdeling(er), demensavdeling, forsterket enhet for personer med demens, avdeling for eldre psykiatriske pasienter, korttidsavdeling, rehabiliteringsavdeling, øyeblikkelig hjelp, palliativ avdeling. I tillegg bør det være flere typer dagtilbud, kafé, storkjøkken, fysioterapi, ergoterapi, frisør, fotpleie, helsestasjon, legesenter, legevakt. I umiddelbar nærhet bør det ligge bemannede og ubemannede omsorgsboliger bygget som mindre enheter/bofellesskaper i større eller mindre grad, knyttet opp mot hjemmebaserte tjenester for hele distriktet. Beliggenheten bør være på Rjukan hvor det er lett tilgjengelig for befolkningen.


Samtidig anbefales opprettholdelse av Tinn Helsetun med sykehjemsavdeling, demensavdeling, hjemmetjeneste, legekontor og fysioterapi m.m. og omliggende omsorgsboliger som det er i dag. Dette vil imøtekomme behov for kortere avstand for de som bor i Hovin og dalførene omkring Austbygde og Atrå.


Fakta som understøtter anbefalingen:


Samlokalisering av Helse, pleie og omsorgstjenester er essensielt både når det gjelder kvalitet i omsorgstilbudet i kommunen og er også helt avgjørende for å sikre en drift av de samme tjenestene innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Dagens desentraliserte modell sikrer ikke disse behovene. En enkel beskrivelse av dagens situasjon er at Tinn kommune bruker 25% mer ressurser i Helse og Omsorgstjenester i forhold til sammenlignbare kommuner inklusive Notodden kommune. Samtidig bruker man 20% mindre legetimer til beboere på sykehjem. Tinn kommune brukte hele 41% av kommunebudsjettet til Helse og Omsorgstjenester i 2020, mens Notodden brukte 35%. I kostra-gruppen Tinn kommune tilhører så var gjennomsnittet vel 37%. Når man da også vet at Tinn Kommune har 25% høyere inntekter per beboer i kommunen så sier det seg selv at kostnads effektiviteten i Helse og Omsorgssektoren i Tinn er særdeles dårlig og det viktige i denne sammenheng er at dette ikke medfører høyere kvalitet enn i sammenlignbare kommuner, snarere tvert imot! En vesentlig årsak til dette kan tilskrives dagens uhensiktsmessige organisering av dette. VI vil påstå at samlokalisering i tidsmessige lokaler langt på vei vil løse dagens utfordring. Dette vil også være viktig i sammenheng med eldrebølgen som skjer i Tinn Kommune. Notodden kommune, som har en tilsvarende utfordring, estimerer at kostnadene i Helse og Omsorgsektoren i kommunen vil øke med hele 40% frem til 2040. Dette er også relevant for Tinn kommune og det er derfor avgjørende at kommunen nå velger en kostnadseffektiv organisering av denne sektoren som også vil sikre høyere kvalitet for beboerne i kommune. Dette vil sikre ved samlokalisering. Andre løsninger vil være suboptimale både med hensyn til kvalitet og økonomi.


Kilde:

SSB’s kommunestatistikk

Kostra kommunedata

Notodden Kommune’s langtidsbudsjett fra 2022

Her er nettsiden til "Nei til kommunalt kjøp av Rjukan Sykehus"