Har brukt 15 år på sitt hjertebarn

FERDIG BOKPRODUKT: Etter 15 års arbeid er boka om fjellet mellok Tinn og Numedal klar - og du må kontakte Halvor Lurås selv hvis du er interessert i boka.

FERDIG BOKPRODUKT: Etter 15 års arbeid er boka om fjellet mellok Tinn og Numedal klar - og du må kontakte Halvor Lurås selv hvis du er interessert i boka.

Halvor Lurås har går endelig en avslappende jul i møte. Han har nemlig fullført sin bok om Fjellpartiet mellom Numedal og Tinn. En bok som tar for seg bruken av fjellet i næring og sosial sammenheng, historisk, og som argument for vinteråpen forbindelse.

DEL

BOKA OM LUFSJÅTANGEN OG IMINGJELL Halvor Lurås (80) kunne nesten ikke vente på å få boka fra trykkeriet. Det var tydelig på sosiale medier. Og derfor har også de fleste på hans venneliste og gruppene han er medlem av fått med seg hva som var på gang. Den tidligere varaordføreren i Tinn og lokalpatrioten fra Tinn Austbygd har alltid vært fascinert av fjellpartiet rundt bygda, som de seinere åra har fått navnet Lufsjåtangen, men som er et nytt begrep på fjellområdet mellom Tinn og Numedal, mellom Telemark og Buskerud.
- Vi som lokalbefolkning har kjent Lufsjåtangen som en tange som går ut i Lufsjå, så det er noe fremmed å kalle hele fjellpartiet det samme, skriver Lurås i innledninga til boka "Fjellpartiet mellom Numedal og Tinn, Lufsjåtangen" med undertittelen "Bruk av dette fjellet i historisk, næringsmessig og sosial samanheng". Navnsettinga av boka har ikke vært enkel, men boka er da også litt av et verk, som har vært 15 år i emning, skrevet på nynorsk, og som med sin vekt på 950 gram inneholder noe for de fleste. Halvor Lurås har hatt god hjelp av kona Aslaug som korrekturleser og Terje Paulsen som teknisk ekspertise på utgivelsen. Og nå er han fornøyd. Svært fornøyd!
- Det var veldig deilig å få boka i henda. Jeg er veldig fornøyd. Den er blitt akkurat slik jeg hadde forestilt meg. Og Terje Paulsen var også fornøyd, forteller forfatteren som nå får en god og avslappa jul.
- Men moro har det vært. Dette er jeg veldig interessert i.

Selger boka selv
Vi treffer Halvor på Dølehalle, der folk kommer innom for å handle boka med jevne mellomrom. Han har valgt å selge boka til en rimelig selvfinansierende pris, og poenget er ikke annet enn å få hjertebarn-prosjektet til å gå rundt. Han har ikke umiddelbare planer om å legge den ut i bokhandel eller andre steder. Derfor må du ta kontakt med ham om du vil ha boka. Men det ser ikke ut til at det har vært noen hindring hittil.
- De første dagene benyttet jeg på andre sida av fjellet, for å utnytte tida før veien blir vinterstengt, og jeg har en som hjelper med å selge boka der borte, sier Lurås, som forteller om stor interesse både blant numedøler og hyttefolk. Men boka har stor interesse på flere måter. Over 75 sider listes det opp hvordan "folkeblandinga mellom Tinn, Numedal, Hallingdal og Hemsedal" har vært. Her finner du navn på de som har krysset fjellet for å bosette seg, søke økonomisk lykke eller finne kjærligheta. Lurås har møysommelig tatt for seg bygdesogene for Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Tinnsoga og Hovinsoga i tillegg til Rjukans historie. Her er særlig giftemål, eiendomshandel, handel og virksomhet. Dette fordi det skal bli enklere å finne fram i kildene.
- Det var tenkt som et tillegg, men er blitt endel av boka. Det er jeg veldig fornøyd med, selv om det bidrar til at vekta gikk opp, smiler Lurås.
- Jeg synes det er viktig, og kanskje det kommer litt av at jeg er ingeniør, så jeg måtte være grundig, og boka har utvikla seg. Den var ikke slik da jeg begynte. Det var litt av et arbeid, men skal du bla deg igjennom alle disse sogene så er det en jungel. Men nå er det er lettere å gå videre å finne ut mer. Litt å hente for slektgranskere er det også. Men jeg anbefaler å kjøpe bygdesogene i Numedal. De er bra og veldig billige, mener Halvor.

Tydelig innhold
Boka innledes med at Lurås forteller hva han vil med denne boka, og en detaljert oversikt på sju sider over alt som finnes av innhold, slik at den kan brukes som et oppslagsverk, etter at boka er lest.
- Jeg ville at boka skulle være lett å finne fram i. Det irriterer meg at mange bøker ikke gjør en god jobb på dette. Så her ville jeg gjøre det enkelt for leseren, sier Halvor som innledningsvis har svært mange han vil takke for at han har fått til boka. Kildene er mange og viktige.
- Det er mange som har gitt hjelp til underveis med opplysninger, råd og hjelp i det store innsamlingsarbeidet, og ikke minst med bilder, selv om han har tatt av mange av bildene i den rikt illustrerte boka selv. Svigersønnen Tor-Bjørn Adelgren har bidratt med illutrasjonstegninger. Boka tar deg med helt fram til 2020, med både koronapandemien og Svingom-prosjektet som ble lansert før sommeren, som tar deg på en rundreise i denne fjellregionen, og med ungdommen som lagde protestaksjon ved bommen på Imingfjell da veien ble vinterstengt

- Viktig
- Jeg har drevet på med denne boka siden jeg kom opp igjen til Tinn, bare avbrutt av 4-årsperioden jeg var varaordfører. Jeg fant ut at jeg måtte gi meg i politikken hvis jeg skulle få ferdig boka. Jeg synes det var så viktig, og jeg måtte jo se å bli ferdig. Jeg har savnet en fullstendig oversikt over det omfattende sambandet mellom Numdal og Tinn, som jo er nettopp på dette fjellpartiet. Jeg håper jo også at boka kan bidra i den sammenhengen med å få til vinteråpen vei.
- Men hvorfor fant du ut du ville gjøre denne store jobben?
- Jeg fant ut at dette var savna, for det har vært et svært viktig område der Nordmannslepa og flere handelsruter gikk over. Det krevde mye tid, men jeg hadde interessen, så jeg gikk til verks. Dette kunne jeg drevet med i flere år til, men nå er jeg faktisk 80 år, så nå måtte jeg få det avslutta. Men jeg har andre prosjekter altså, sier Halvor med et glimt i øyet.
- Det er mye lokalhistorie, og ikke minst er hyttefolket interessert i historien til dette området. Det var tilogmed en som spurte om å få innholdsfortegnelsen på nett. En annen delte dette, og skreiv at denne boka må alle hytte eier ha, og da raste det på med bestillinger fra nettet, ler Halvor.
- Mye kjente folk nevnt?
- Ja, det er mange kjente navn for tinndøler og numedøler, og mye om utvandringa til Amerika. De første utvandrerne kom jo over fjellet, så det er viktig. Håndverkere og spellemenn, rosemalere og litt om Ola Lett, som numedølene ikke veit hvem er!

Måtte sette grense
Halvor kunne fortsatt, men måtte bestemme seg for å komme i mål. Men det er mer uskrevet om dette.
- En ting jeg tenkt mye på var kvinneperspektivet, for kvinnene har gjort en fantastisk jobb. Bondekvinnene som gjorde så stor jobb med å stelle alt i huse, var ute på jordet og stelte til i fjøset, og jeg har vært innom det, men det er en bokprosjekt for seg selv. Det var en av tinga jeg var innom, men som jeg innså at det burde gjøres enda bedre jobb på, sier Halvor, som ikke legger skjul på at vinteråpen vei over Imingfjell fortsatt er en drivkraft.
- Det skinner nok også igjennom at veien må vinteråpnes. Det er et fyldig kapittel om vedtakene som er gjort i de ulike instanser, og det er inngående behandlet i boka. Det er ikke grunn til å legge skjul på at jeg har gitt noen kraftige spark bak her. Reinsproblematikken er oppkonstruert. Ville dyr er ikke redd for trafikken. Det veit vi fra andre dyr. RA-redaktøren sa det godt en gang i en leder om at det synes som om Imingfjellet skal redde reinen aleine, mens det er storutbygging i kalveområdet til Reinen på andre sida av fjellet som er den største trusselen. Det var godt sagt, avslutter Halvor Lurås.

VIL HA VINTERÅPEN VEI: - Det skinner nok også igjennom at veien må vinteråpnes. Det er et fyldig kapittel om vedtakene som er gjort i de ulike instanser, og det er inngående behandlet i boka

VIL HA VINTERÅPEN VEI: - Det skinner nok også igjennom at veien må vinteråpnes. Det er et fyldig kapittel om vedtakene som er gjort i de ulike instanser, og det er inngående behandlet i boka


Artikkeltags