Har tråkket opp de historiske forbindelsene mellom Tinn og Numedal

NYTT KART: Halvor Lurås er stolt over å presentere et detaljer kart over handelsledene, som han har fått laget sammen med Svein Olav Hagen.

NYTT KART: Halvor Lurås er stolt over å presentere et detaljer kart over handelsledene, som han har fått laget sammen med Svein Olav Hagen.

Halvor Lurås er stolt av at den nye boka hans om fjellpartiet mellom Tinn og Numedal kan presentere et detaljer kart over handelsledene, som han har fått laget sammen med Svein Olav Hagen.

DEL

VIL HA NY TINNSOGE Det nye kartet finnes i den nye boka "Fjellpartiet mellom Numedal og Tinn, Lufsjåtangen" med undertittelen "Bruk av dette fjellet i historisk, næringsmessig og sosial samanheng" som Halvor Lurås gjennom 15 år har brukt på å få til en historisk oversikt over bruken av fjellet.
Lurås er levende opptatt av historien og håper på fornyet historisk interesse også for det som er den jordnære delen av Tinns mangfoldige historie.
- Jeg er tilbake til år null med jernutvinning, og ellers er det 1000 år tilbake, og opp igjennom århundrene. Normannslepa var jo Europaveien det, og den har vært kjent, men så var det det med kryssingene. Så på side 229 og 230 i boka er jeg veldig stolt over kartet som Svein Olav Hagen har gjort for meg.
Her er store Nordmannslepa, og søndre Nordmannslepa tegnet nøyaktig opp med all krysstiene.

Normannslepa
- Her er Nordmannslpa på midten og krysningene over, og det er gamle tilføringsstier, f.eks. Stonglina som gjeng får Kyrkjebygda i Uvdal til Tessungdalen fortller Lurås.
Vi finner også Bispevegen fra Tinn Austbygd over KIllingskaret, Kløvveg mellom Lurås og Frygne, og en rekke andre småstier som førte fram til den europaveien som nordamnnslepa er kalt fra gammelt av.
- Det har vært litt av et arbeid, skjønner vi?
- Det var ikke lett å finne ut alle veien eller å finne ut når stikkene ble satt opp, for det var mye feil opplysninger som jeg ikke stolte på. Men da jeg gikk dypt inn i det på Statsarkivet fant jeg ut hvordan det var. Det var mye å finne om disse på folkemunne, og det viser seg at det folk husker er riktig, men viktig å få det ned på papiret, så det ikke forsvinner. Så det er jeg veldig stolt av at vi nå har fått til, sier Lurås, som hadde håper at dette hadde vært prioritert i arbeidet med å samle lokalhistorien i Tinn.

Vil ha igang Tinnsoga
Jeg savner at det ikke er noe videreføring fra Tinnsoga som jo slutter i 1875. Og Rjukanbøkene er ikke nøyaktige nok, og her finnes det jo ingenting om slektene. Vi må jo få fram igjen prosjektet med å lage en ny Tinnsoge, og arbeidet var jo prosjektert, men det endte med ingenting, sier Lurås. Den gang søkte man kommunen om midler til prosjektet, men det strandet i pengemangel. Nå spørs det om man kan finne pengene ved å søke noen av de mange kulturfondene som er opprettet de siste åra.
- Det som mangler, også på Rjukan er hvor folka jobba og hvor de bodde. Dette skulle vært gjort, ikke minst i en verdensarvby som Rjukan, mens det ennå kan hentes opp. Det kommer vi til å savne ok vi ikke gjør. Jeg håper det ikke er spikeren i kista for det prosjektet. Tenk over det at de små og fattigere kommunene, som f.eks. Rollag har tatt seg råd til det, men den rikeste kommunen Tinn har ikke tatt seg råd til det. Folk må jo skjønne dette er viktig, mener Lurås, som håper at den nye boka hans også kan være med å spore til ytterligere jobb med den nære historien de siste 150 åra.
- Jeg håper boka er med på å fornye aktualiteten, og at det kan bli et spark i baken for å få dette prosjektet igang igjen, sier den tidligere varaordføreren, som gjerne er med å bidrar.

VIL HA VINTERÅPEN VEI: - Det skinner nok også igjennom at veien må vinteråpnes. Det er et fyldig kapittel om vedtakene som er gjort i de ulike instanser, og det er inngående behandlet i boka

VIL HA VINTERÅPEN VEI: - Det skinner nok også igjennom at veien må vinteråpnes. Det er et fyldig kapittel om vedtakene som er gjort i de ulike instanser, og det er inngående behandlet i boka


Kartet:

Artikkeltags