Nylig avla administrasjonen i Tinn kommune nye utredninger overfor formannskap og kommunestyre. Utredningene viser at det nok er mest økonomisk å bygge nytt sykehjem ved Tinn Helsetun i stedet for å bygge om eksisterende bygningsmasse. Sistnevnte vil kunne brukes til kontorer, dagsenter eventuelt leiligheter med mer. Virker også fornuftig at man river bygningsmassen på Eldres hus fra 80-tallet for å kunne bygge nye bemannede omsorgsleiligheter sammen med utnyttelse av eksisterende bygningsmasse fra 90-tallet.

2. Sykehusbygget: Hva sykehusbygget angår anslår utredningen at totale ombyggingskostnad vil kunne utgjøre i overkant av 129 millioner kroner, men da snakker vi om en ombygging som nærmest tilsvarer et helt nytt bygg. Men trenger man virkelig å rive betongskillevegger eller gjennomføre omfattende endringer av byggekonstruksjoner i samsvar med tek 17, for å kunne ha tiltenkte kommunale helsetjenester og spesialisttjenester med mer i bygget? Det er dette blant annet sykehusutvalget fremover skal søke å avklare. 4. oktober i år ble det avlagt en grundig takst av nevnte utredere sammen med takstfolk som representerte sykehuset Telemark. Gruppen ble supplert av lokale bygningskyndige. Sivilingeniør Alf Olav Bjørtuft og takstmann Jon Lilleland.

«Takstgruppen» fastslo at de totale bygningsmessige kostnader for å sette bygningsmassen tidsmessige i stand (2021) for dagens «helsetjenester i bygget» vil utgjøre i overkant av 27 millioner kroner. Dersom man regner 30 prosent i påslag for innredning med mer snakker vi totalt om ca. 35 millioner kroner. Til sammenligning så koster alene helsetjenestene i 2. etasje Handelshuset i Storgata (legekontor med mer) kommunen 3,5 millioner kroner i årlig husleie (kr. 35 mill. på 10 år). For øvrig en meget dårlig forretningsmessig avtale sett ifra kommunens side. I dag betaler kommunen Sykehuset Telemark nær 1,5 millioner kroner i året for leie av lokaler til rehab,(kr. 15 mill. på 10 år).

Opsjonsavtalen gir kommunen rett til å kjøpe sykehusbygget for 1 krone som derfor faktisk totalt sett kan vise seg også å være et meget godt økonomisk alternativ for kommunen. Men noen avklaringer gjenstår mht. reell opprustingsbehov. Noe universell utforming må selvsagt på plass, dørbredder, tilrettelegging for rullestolbrukere, blindeskrift i heis, men dette er neppe i 100 millionersklassen. I dag er det legevakt, rehabiliteringsavdeling, spesialisthelsetjenester (statlig) i bygget. Jeg vil understreke at dagens tjenester i bygget driftes fullt lovlig og er ikke i strid med plan og bygningsloven.

Det er også tiltenkt legesenter, psykiatrikontor og fysioterapi i bygget.

3. Næringsmessig aspekt. Sykehusbygget vil kunne få en del restareal utover de kommunale og statlige helsetjenester. Dette vil jo næringsmessig være en ubetinget fordel. Selv om statlig sektor i Norge er samlet sett for stor så vil helse være et offentlig vekstområde i uoverskuelig fremtid. Tinn og Rjukan trenger mer enn noen gang nye arbeidsplasser utenfor de kommunale for å sikre bosetting og skatteinntekter. Tradisjonelt har næringsarbeidet bestått av å kunne tilby bedrifter «kommunal» finansiell støtte (tilskudd, låneavtaler mm.) eller gunstig strømpriser. Nå er fondene tomme og vi har heller ikke mye kraft igjen. I opsjonsavtalen punkt 6 heter det: «partene (dvs kommunen og sykehuset Telemark) har intensjoner om å jobbe sammen mot sentrale myndigheter for å etablere statlig heldøgns omsorgsplasser i bygget for eksempel innenfor rus/psykiatri. Også annen aktivitet og arbeidsplasser er aktuelt».

Med andre ord, det åpner seg store muligheter for å jobbe politisk mot de sentrale helsemyndigheter og få verdifulle statlig finansierte arbeidsplasser i fremtiden i bygget. Det er lange ventelister mange steder nettopp innenfor rus og psykiatri. Det åpner seg muligheter mht. statlig rehab oa. Se hva de fått til på Rauland og nylig på Bolkesjø? Private aktører, leietagere kan også bli aktuelt. Rjukan digitale arena som er et spennende teknologisk fremtidsegnet bedrift fant lokalene i sykehusbygget passende og bedre enn de hadde forestilt seg. Er ikke det et paradoks? Det er viktig for kommunen å sikre best mulig spesialist helsetjenester i kommunen og dette er en sentral del av forhandlingene vi nå har med sykehuset.

4. Alternativ X (dvs. samle alle de kommunale helsetjenester i ett og samme bygg). Kommunedirektøren har vært helt klar på at dette i dag ikke er noe reelt alternativ og er heller ikke utredet. Alternativ X tjener mest som teoretisk sammenligningsgrunnlag for de andre utbyggingsalternativer.

Alternativ X har heller ikke inkludert tomtekostnader. I samtaler med administrasjonen har vi fått klar forståelse at Bjørkhaug med sine arealmangler, riksvei, elv, ekspropriasjonsbehov og rassikringskostnader ikke er et reelt alternativ. Jeg er helt enig med administrasjonen at kommunen mht. innbyggertall og inntekter ikke vil ha muligheter til å drifte to sykehjem i fremtiden, ingen andre kommuner på vår størrelsesorden har da mer enn ett. Det må derfor tas et valg og det politiske flertall ba administrasjonen om å utrede Tinn Helsetun som lokalisering for det felles fremtidige sykehjemmet for Tinn kommune. Nå lanserer noen alternativ X og foreslår andre tomter på Rjukan blant annet billagstomta. Når det planlegges sykehjem og helseinstitusjoner andre steder så vektlegges uteareal og grøntareal som viktige trivsels- og rehabiliteringsfaktorer. Er det ikke brukernes interesser og behov som er det viktigste?

Man bygger da ikke kommunens eneste sykehjem der solen er borte nær 7 måneder i året og utsikt mot en fjellvegg med nærmest null uteareal, når alternativet er Tinn Helsetun med sol, vakker utsikt og uteareal? Det provoserer meg at det skal være så mye lengre å kjøre fra Rjukan til Tinn Austbygd enn omvendt? Dersom man la det eneste sykehjemmet i kommunen på Rjukan, er det lettere for de eldre og pårørende å reise til Rjukan enn omvendt? Det begynner vel å bli noen år siden man var avhengig av gåavstand til fabrikkporten? Det begynte i år flere skolebarn på skolene i bygdene enn på Rjukan, om få år bor flertallet av innbyggerne i bygdene. Dette gjenspeiles i dag klart i boligprisene og Tinn Austbygd er eneste sted i kommunen som har hatt befolkningsvekst og er da mest boattraktivt. I vår store kommune er også Tinn Austbygd geografisk sentralt i forhold til Hovin og Tessungdalen. Miland vil kunne også vært et tenkelig alternativ for X. Nå tror ikke jeg det er politisk mulig å bygge X hverken i bygdene eller på Rjukan. En viss fordeling må det være mellom by og bygd som posisjonen nettopp har lagt opp til.