Ryktemakere på Rjukan

OPPVASK: I maidagene 1945 ble 19 jenter tatt i forvaring og satt til å vaske ned Kinokafeen og andre steder på Rjukan.

OPPVASK: I maidagene 1945 ble 19 jenter tatt i forvaring og satt til å vaske ned Kinokafeen og andre steder på Rjukan.

Sommeren 1945 var alt annet enn fredelig for jenter fra Tinn som ble beskyldt for å ha hatt for tett kontakt med tyske soldater eller offiserer. To unge jenter tok derimot kampen opp. De fant seg ikke i å bli ført opp på «tyskerjente-lista» som sirkulerte på Rjukan.

DEL

På Rjukan ble jenter som angivelig hadde hatt for mye kontakt med fienden satt opp på liste. De ble kalt for «tyskerjenter.» To av jentene som var på denne lista gikk til anmeldelse for ærekrenkelse. Det kommer fram av et brev fra sakfører Per Roset til Rjukans politimester – datert 5. juli 1945. Det er historikeren Joar Tranøy som kom over brevet og andre dokumenter knyttet til saken.

– Anmeldelsen ble trukket tilbake mot at begge ble strøket fra lista, samtidig som den ene jenta fikk opphavsmannen til å beklage åpent blant medelever på gymnaset at han hadde tatt feil. Det viste seg at opphavsmannen bygde på rykter – noen hadde sett jenta i samtale med tyske soldater utenfor kinoen. Sannsynlig var dette kun en episode- og ikke et tegn på videre kontakt med mellom tyske soldater og gymnasiastjenta, påpeker han.

Dudely Stuart – den nye politimesteren på Rjukan – så alvorlig på saken og skrev et notat som ble sendt statsadvokaten:

« Her i byen har det versert lister over «tyskertøser». Disse listene har dessverre inneholdt også navnene på bra piker. For unge piker er disse beskyldningene alvorlige nok, idet her i Rjukan medfører at de blir drevet fra sitt arbeid, likesom de blir utstøtt.»

– I hytt og vær

Statsadvokaten skrev en påtegning 16. juli 1945:

«Jeg finner at det nå begynner å gå for vidt med disse beskyldninger i hytt og vær mot «tyskertøser». Det er klart at de er i høy grad egnet til å skade dem beskyldningene går ut over og jeg kan ikke fri meg fra den tanke at folk bruker den slags beskyldninger også der hvor de ikke er berettiget for å få høve til å lufte gammelt nag, av sladrelyst eller fordi ryktemakerne selv mer skal forsøke å kjekke seg på grunn av tvilsom nasjonal holdning tidligere. Hvis De kommer over en sak hvor beskyldninger av samme grunn, ber jeg Dem sette hurtig og effektiv etterforskning i gang. Jeg akter da å sette den slags ryktemakere alvorlig på plass.»

Filmer, bøker og utstillinger som NIAs utstilling «I seng med fienden» har de siste ti årene bidratt til å kaste lys over de mange tusen jentene som fikk stemplet «tyskertøs». Utstillingen på Vemork bidro til at regjeringen med statsminister Solberg sa «På vegne av regjeringen vil jeg be om unnskyldning for måten norske myndigheter behandlet jenter og kvinner som hadde en relasjon til tyske soldater under 2. verdenskrig»

Hva som skjedde lokalt på Rjukan og i Tinn disse mai – og junidagene er det skrevet mindre om. Mange ble preget for livet av den hetsen de ble utsatt for i fredsdagene og utover i etterkrigstida. De fleste ville bare legge det bak seg og komme videre i livet. I en RA utgave i slutten av mai 1945 side 3 står det to notiser og en lederartikkel ved siden av hverandre. Under tittelen «Uansvarlighet» tar RA redaktøren et oppgjør med spredning av de nevnte lister. Mulig han synes hetsen mot disse jentene har gått for langt, men først og fremst at «bra mennesker som aldri har drevet løsaktig trafikk» har kommet på listene. I notisen kommer det fram at 19 «tyskertøser» er tatt i forvaring og at de er satt til å vaske ned Kinokafeen. Over står det en liten kunngjøring om at Rjukans nye politimester inntar embetet en av de første dagene i juni – og at lensmann Nordli har sagt seg villig til å påta seg politimesterjobben fram til han kommer.

– Kamuflert hevn

RA har vært stengt i fire år og er nå full av artikler om gjenoppbygning og fredsjubel, men også historier om rjukangutter som er torturert til døde, torpedert i konvoifart over Atlanteren og familier i sorg. I Tinn er det liten sympati for jenter som har «gjort det behagelig for okkupantene». Gatas justis med hårklipping og mishandling av jenter pågår over hele Norge i disse dagene. Altfor mange tar fram saksa. Hvorvidt dette skjer i Tinn er uklart – verken RA eller Rjukan Dagblad skriver noe om dette. Noen tar til motmæle. En av dem er motstandsmannen og journalisten Sigurd Evensmo. Den 3. juni 1945 har han en stor artikkel i Rjukan Arbeiderblad hvor han advarer «intet kompromiss er mulig med dem som i disse dager går inn for å opprette gatens improviserte domstol. Selv om målet ble sagt å være ikke bare ren hevn, men et preventive tiltak for å beskytte samfunnet for asosiale individer», som kaller dette nazistiske metoder. Videre skriver mannen, som året etter kom med bestselgeren «Englandsfarere» : «At hårklipping og annen mishandling skulle ha noen oppdragende hensikt er en påstand som bare kamuflerer ønsket om hevn»

– Jeg kan ikke glemme

Senere reiser mange jenter til Tyskland – frivillig eller under tvang – til Tyskland med sine tyske ektemenn. Rut Brandt, norsks journalist og gift med politikeren Willy Brandt, er blant de første som skriver om kvinnenes og barnas situasjon i det krigsherjede landet. I en artikkel i ukebladet Aktuell i 1947 skildret hun skjebnen til norske jenter hun traff:

«Natten hadde hun tilbrakt på jernbanestasjonen med sin lille halvårs gamle unge. Jeg kan ikke glemme hvordan den lille så ut. Blå og hulkinnet som den var, lignet den en olding. Øynene stirret bare tomme ut i lufta. Den var våt og nedskitet, og hadde verken smakt vått eller tørt. Dagen for hadde måltidet bestått av litt mel rørt ut i vann.» Rut Brandt ba sine lesere vise forståelse for situasjonen til til barna og mødrene deres, og avsluttet slik: «En skal heller ikke glemme at en del brakkebaroner og andre har sluppet billigere enn mange av disse jentene har gjort.»


Artikkeltags