Brannvern og riving i verdensarven

Verdensarvkoordinator Øystein Haugan har skrevet et innlegg om brannvern og riving i verdensarven. Her foran det neste huset som skal rives  i Rjukan sentrum - Rallarhuset. -  tidligere Metodistkirke..

Verdensarvkoordinator Øystein Haugan har skrevet et innlegg om brannvern og riving i verdensarven. Her foran det neste huset som skal rives i Rjukan sentrum - Rallarhuset. - tidligere Metodistkirke..

Av

-Det er med brann som med helse, - jo tidligere man kommer i gang med hjelp, jo mindre kan skaden bli.

DEL

Siden vi blei verdensarv i 2015 har det vært 10 branner i verdensarven på Rjukan, noen med totalskade som følge. Den største brannen var i Mandheimen. Takket være et meget dyktig Tinn Brannvesen med hjelp fra Notodden og Kongsberg, blei en potensiell stor bybrann forhindret. Siden den gang har Tinn brannvesen utarbeidet en detaljert brannvernplan, de har fått seg stigebil, og de har fått vannvegger. Dette utstyret var helt avgjørende for slokkingen av brannene i Sam.Eydesgate og Rallarhuset.

Tinn kommune har et meget godt brannvesen som tar verdensarvproblematikken på alvor. I våres var vi sammen med Notodden Brannvesen inne hos Riksantikvaren for å diskutere brannvern. Riksantikvaren har årlig 10 mill. til fordeling til brannverntiltak i «tett trehusbebyggelse» i Norge. Søknadsfrist er 15. januar.

De viktigste brannverntiltaka er tidlig varsling (automatisk ild/varme/røyk), samt sprinkling av store trehus som f.eks Fjøset og Elevheimen. På Rjukan er store bygg som Rjukanhuset og Admini brannsikret med sprinkelanlegg. Noen av O-blokk-husa fra kirken til torget, har mottatt midler fra Riksantikvar til varslingsanlegg og brannsikre dører.

Det er med brann som med helse, - jo tidligere man kommer i gang med hjelp, jo mindre kan skaden bli. Rådmann har bedt verdensarvkoordinator sammen med Tinn Brannvesen å utarbeide en konkret handlingsplan for innarbeiding i neste års kommunebudsjett. Skal man få midler av Riksantikvaren, må kommunen stille med en egenandel. Søknad om midler til konkrete tiltak vil bli sendt Riksantikvaren pr. 15. januar 2020.

Jeg vil berømme Bjørn Iversens utrettelige innsats for bevaring av Rjukan. Helt siden han var tenåring har han vært opptatt av det som seinere har blitt vår verdensarv, og for dette engasjementet har han blitt tildelt Tinn kommunes Kulturpris. Det er godt å ha noen som «holder oss byråkrater i øra», og stiller spørsmål når gamle bygg rives. Det finnes mange eksempler i vår kommune der uerstattelige verdier har gått tapt. Tenk f.eks på rivingen av Søsterhjemmet i Skogveien, eller Presteboligen i Atrå.

Vår planavdeling med Eli Samuelsen i spissen er selvfølgelig veldig klar over og opptatt av vår verdensarvstatus, og vil behandle alle søknader om riving veldig seriøst, og med verdensarven helt framme i pannebrasken. Det juridiske vil være grunnlaget for hva som er mulig og ikke, - innenfor hva som er juridisk mulig vil det utøves skjønn. Riving sitter langt inne, riving er siste utvei.

Personlig syns jeg det er veldig synd at all skifersteinen på taket av det bygget som nå rives i Sam.Eydes gate ikke blei tatt vare på. Rjukan bys tak var originalt dekket av enten grå skiferstein eller rød teglstein. Det er vakre tak og det er gode tak. Denne taksteinen har holdt i 100 år. Kjøper du ny stein i år, får du holdbarhetsgaranti på 30 år. Før riving bør ideelt sett slike verdier plukkes ned og taes vare på.

Rjukan er en totalplanlagt by, tegnet av noen av Norges beste arkitekter, og bygd på 13 år.

Da den stod ferdig i 1920, var den kanskje Norges mest moderne by. Dette er viktige kvaliteter i vår verdensarvstatus. Vi har et mål om at Rjukan by skal skinne som Røros by. Begge byer er verdensarvbyer, begge byer er bygd opp rundt en ensidig industri, Røros er bare 200 år eldre enn Rjukan.

Røros har gjennom 20 år mottatt betydelige midler fra Riksantikvaren, for sakte, men sikkert å rehabilitere gater og hus i byen sin. Rjukan har begynt på den samme prosessen. Hvert år får vi 1 million i Company-town-midler fra Riksantikvaren, som skal gå til private og borettslag som delfinansiering av rehabiliteringstiltak. Tinn kommune legger årlig kr.400.000 i den samme potten.

Mange på Rjukan har allerede nytt godt av dette tilskuddet; f.eks. Sing Sing og O-blokkene.

Det siste eksempelet er borettslaget i enden av Tveito alle. De byttet vinduene tilbake til original utforming. Det hele kosta 1.6 mill. hvorav Company-town-midlene finansierte kr. 300.000. Ta dere en tur ned og se, - det har blitt kjempefint!! Og det skulle ikke forundre meg om verdien av leilighetene har steget!

Steinar Miland etterlyser i RA midler til huseiere for tilbakeføring. Company-town-midler på 1 million er det vi årlig får som verdensarv av Riksantikvaren. For å øke tempoet i denne tilbakeføringen, hadde det vært fint om politikerne i Tinn økte kommunes tilskudd fra kr.400.000 til 1 million. Da ville verdensarvkoordinatoren blitt glad da! God sommer.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger.

Artikkeltags