Se videoen øverst i artikkelen!
I dag tok jernbaneferga M/F Storegut seg en tur sørover – til Tinnoset for slippsetting.
Nå skal flere reparasjoner og mye vedlikehold gjøres i løpet av de neste to ukene.
Samtidig understreker NIA-direktør Anna Hereid hvor stort savn en Storegut i rute er for både reiselivet i Tinn og Norsk Industriarbeidermuseum som turistattraksjon.
– Stor frustrasjon
– Jeg står her med ganske stor frustrasjon akkurat nå. For at Storegut skal kunne gå i trafikk, så handler det om den tekniske siden. Diverse sertifikater som må på plass for at ferga skal være godkjent, sier Hereid.
Hun er på plass på Tinnoset – dagen før Storegut feirer 67 år.
I 2023 får tilnærmet ingen kjøre med kongen av Tinnsjøen, da ferga i år ikke kommer til å gå i rute.
Det gjør direktør Hereid en smule frustrert i sommersola helt sør på Tinnsjøen.
– Det er fint at vedlikeholdet blir gjort, men Storegut skal ikke i trafikk i år fordi det ikke gis midler til å drive Rjukanbanen og i hvert fall ikke på maritim side. Personell, kostnader som må dekkes, drivstoffutgifter… det finnes ingen bevilgninger som støtter oppunder dette, sier hun og understreker:
– Derfor står vi i en situasjon der vi verken har folk eller ressurser til å kunne ha et fast tilbud til publikum. Dessverre.
(Saken fortsetter under bildene.)
Kritisk vedlikehold
Da klokka slår 10.00 onsdag, skal Storegut være framme og klar for å slippsettes.
Prosessen med å få ferga i land, tar opptil seks timer – hvor de første to brukes utelukkende på å få ferga på riktig spor.
– Slippsetting må vi utføre med jevne mellomrom, tre ganger i løpet av en fem års periode. Det vil si annet hvert år. Det er et krav i henhold til klassing og internasjonalt regelverk som vi må forholde oss til her på Tinnsjøen også, sier Tommy Leikanrud, kaptein og maritim ansvarlig hos NIA.
Størst i Norden – her er noen fakta om Storegut
M/F «Storegut» ble bygd i 1956 ved Glommen Mek. Verksted og fraktet på jernbane til Tinnoset der den ble montert og sjøsatt 25. mai 1956.
M/F Storegut var Nord-Europas største innenlands jernbaneferge og blant verdens mest moderne skip da.
I perioden 1956 til 1991 var fergen det største fartøyet Hydro og Rjukanbanen hadde i fart på Tinnsjøen.
M/F Storegut var det største innlandsfartøyet i Norden. Storegut er en trippelskruet jernbaneferje bygd i stål av Glommens Mek.
Styrhuset er i aluminium. Ferja har en lengde på 82,11 meter, er 11,31 m bred og stikker 3,75 m dypt.
Hydros transportselskap har hatt 6 fartøyer i trafikk på Tinnsjøen.
Ammonia og Storegut er de siste gjenværende av disse, og ble sammen med ferjeleier, slippanlegg, fyrbelysning, jernbanemateriell, jernbanespor og bygningsmasse overført fra Hydro til Stiftelsen Rjukanbanen i 1997.
Fra 2013 er anlegget overført til Norsk Industriarbeidermuseum (NIA).Også fergeleiet på Tinnoset med tilhørende bygninger og Tinnoset slipp sorterer under NIA, som har ansvar for å sette anleggene i stand og vedlikeholde dem.
Skipstrafikken over Tinnsjøen var en forlengelse av jernbanestrekningene Rjukanbanen og Tinnosbanen og var avgjørende for å transportere en av Norges viktigste innovasjoner, kunstgjødsel, til verdensmarkedet.
Skipstrafikken var også avgjørende for alle de som jobbet og bodde på Rjukan og i Tinn, og var på mange måter navlestrengen både for industrien og folk.
Jernbanefergene D/F Ammonia og M/F Storegut er begge fredet.
Kilde: NIA
Han måtte smøre seg med tålmodighet om bord på Storegut – og tok en stige ned med en gang det var mulig for å slå av en prat.
– Det som skjer her i dag er viktig fordi det er kritisk vedlikehold og utbytting av komponenter sånn at Storegut fortsatt skal være sertifisert for å kunne gå i trafikk på Tinnsjøen, sier han og legger til:
– Nå har vi planlagt vedlikehold med bunninspeksjon, akseltrekk av senterpropell og rekondisjonering av senterpropell. Det er det vi har planlagt, og vi håper det ikke dukker opp noe uforutsett. Det kan jo skje, men vi prøver å ta høyde for det meste og satser på at det ikke skjer noe uventet.
(Saken fortsetter under bildene.)
– Bingo-lotto
Direktør Hereid mener en stillestående Storegut er et tap for alle i reiselivsnæringen i Tinn kommune.
– Jeg mener det er et tap for Tinn kommune som reiselivskommune, at vi ikke klarer å opprettholde et årlig og fast tilbud til tilreisende på Tinnsjøen. Det er en fantastisk opplevelse det er snakk om, sier hun og legger til at det er stor interesse for den maritime delen av verdensarven:
– Det er en stor interesse, spesielt blant de som er interessert i både jernbane og ferger. Men klarer man ikke å opprettholde et tilbud, så klarer man heller ikke å skape noe som gjør at publikum ser på dette som noe de må oppleve.
Hereid sammenligner med andre turistattraksjoner som går under jernbane og maritimt – som Krøderbanen i Vikersund eller Skibladner på Mjøsa.
– Folk må vite at her er det noe som skjer fra år til år, akkurat som på Krøderbanen eller Mjøsa. Alle vet at disse går hele sommeren. Her er det litt bingo-lotto, sier direktøren.
(Saken fortsetter under bildet.)
Sommer som vinter
Noen-og-tyve personer møtte opp med kameraer og interesserte øyne på Tinnoset onsdag.
Selv om prosessen med å få Storegut i land for reparasjoner er langsom – er det noe som rett og slett kreves, ifølge kaptein Leikanrud.
– Reparasjonene vi skal gjøre nå, foregår her på slippen. Akselen blir trekt inn i akseltunnelen og ikke ut, fordi roret står i veien, innleder han da han får spørsmål om hva som skal skje framover.
Kapteinen legger til:
– Der inne er det trangt og fint, med lav takhøyde, men de må krabbe rundt og styre på. Propellen blir demontert og fraktet i land, for så å bli fraktet ned til Hirtshals for rekondisjonering.
Leikanrud har også fått mange spørsmål om hva som skjer på vinterstid, men understreker at vedlikeholdet er periodisk – og det går uansett om gradestokken viser pluss eller minus.
– Vedlikeholdet må vi gjøre uansett for å beholde sertifikatene som kreves for å seile med Storegut. Jeg får ofte spørsmål om hva vi gjør på vinteren, men det vedlikeholdet er periodisk og går sommer som vinter. Det er rutiner og vedlikehold som må gjøres for å ha ferga i drift. Det er ikke bra at ting ligger stille. Det er arbeid som må gjøres hele året, understreker Leikanrud.