Kampen for tungtvannskjelleren!

Av
DEL

Meninger Med sommerens grunnsteinsnedleggelse i tungtvannskjelleren på Vemork har Rjukan og Notodden industriarv fått en ny dimensjon. Vår verdensarv var allerede ved utnevnelsen i 2015 på et høyt internasjonalt nivå. Med utgravingen av tungtvannskjelleren under den gamle Hydrogenfabrikken gjøres verdensarvens mest kjente hendelse og bygg tilgjengelig for allmennheten. Det gir nye muligheter når vi i vårt fylke skal presentere en verdensarv av verdensklasse!

I arbeidet for å komme på verdensarvlista utarbeidet fylkeskommunen en lang rekke fredninger av det som skulle bli verdensarv. Fredningen av Vemork med restene etter Hydrogenfabrikken, som Riksantikvaren vedtok i 2015, var en av dem. Fredningen omfatter hele det opprinnelige kraftverkverket, men også restene etter Hydrogenfabrikken som ble revet i 1977. Vi visste at det kunne være rester etter Hydrogenfabrikken under bakken, og valgte derfor å ta med det i fredningen.

Kjernen i verdensarven er samlet på Vemork: Den andre industrielle revolusjon hvor en brukte elektrisk kraft for industriproduksjon. Hydrogenfabrikken illustrerer kraftverkets rolle som leverandør av strøm til produksjonen av kunstgjødsel og følgene det fikk under 2. verdenskrig. Det å frede dette var derfor naturlig. Vi må sikre fysiske spor fra anlegget som var åsted for tungtvannssabotasjen under 2. verdenskrig, både over og under markoverflaten.

Da fredningsbestemmelsene ble laget var noen litt ekstra fremsynte. Med en baktanke ble det lagt inn at «Det kan gis dispensasjon til å grave frem Hydrogenfabrikken etter arkeologisk metode med vilkår om bl.a. sikring, dersom det tilrettelegges for formidling av objektet». I det lå det en fremtidig mulighet for et stort prosjekt med mye potensiell oppmerksomhet og stor verdiskaping. Håpet var at Hydrogenfabrikken der tungtvannsaksjonen ble utført kunne synliggjøres bedre, slik bl.a. Joakim Rønneberg ønsket. Denne synliggjøringen skulle komme mye raskere og inneholde langt mer enn vi hadde tenkt.

På det tidspunktet trodde man at gulvflaten, og om man var heldig kanskje noen vegg-rester var bevart. Vi visste lite hva som ventet. Kort tid etter at Rjukan-Notodden Industriarv kom på verdensarvlisten i 2015 startet fylkeskommunen et forprosjekt for å se om det var potensial for funn etter fabrikken og tungtvannskjelleren. Interessen for det svært spesielle prosjektet vokste raskt. Ideen var å få til en industriarkeologisk utgravning av det som måtte være igjen av fabrikken, slik fredningen ga åpning for. Et så stort industriarkeologisk prosjekt hadde ikke vært gjort før i Norge. Arkeologi dreier seg normalt om langt eldre ting og annet enn rester av betong og stål.

Fylkeskommunens arkeologer sto for en prøvegraving på slutten av året i 2015. Det ble da funnet bygningsrester og konstatert et potensial for funn. Derfra gikk det raskt. Gjennom hele 2016 ble det arbeidet med finansiering for en eventuell utgravning og planlegging av sikring og formidling. Det ble samtidig utarbeidet tegninger for et vernebygg og lagt planer for formidling av noe ingen helt visste hva var. Første spadetak skjedde 18.september 2017 og Norges største industriarkeologiske undersøkelse var i gang.

I skrånende terreng skulle bevegelige masser, betong- og armeringsrester håndteres av arkeologene. Det måtte utvises forsiktighet når det ble jobbet med to 27 tonn tunge gravemaskiner på potensielle kulturminnerester. Det var en faglig utfordring som arkeologene løste på en utmerket måte. De støtte – ikke uventet - på en del utfordringer gjennom utgravningen, men med kreative løsninger jobbet de seg nedover i lagene. 5. oktober 2017 -var dagen da vi virkelig forsto hva det vi i dag markerer kunne bli, som en del av det store Verdensarvarbeidet! For stor var overraskelsen og gleden da vår arkeolog Sindre Arnkværn kunne se inn gjennom et vindu i byggets nordvegg, kjelleren var funnet intakt.

Sjeldent har funn av nedgravde betongrester fått slik oppmerksomhet, både i inn- og utland. Norges største industriarkeologiske utgravning hadde gitt et spektakulært resultat som nådde verdenspressen og internasjonale fagtidsskrift. Det overraskende funnet gjorde at forprosjektets tegninger av verne- og formidlingsbygget måtte revideres.

Funnet av tungtvannskjelleren og byggingen av et verne- og formidlingsbygg er en av mange positive direkte konsekvenser av at Rjukan-Notodden Industriarv kom på verdensarvlisten i 2015. Det har vært en spennende reise. Jo mer vi jobber med Verdensarven – jo mer ser vi at vi har å ta vare på. Jo mer vi jobber med Verdensarven – jo mer ser vi at vi kan utvikle.

Rjukan-Notodden verdensarv er bygd på historie, ingeniørkunst, politikk, vågemot– og fryktelig mye hardt arbeid. Det Rjukan og det Notodden vi hadde kommer aldri tilbake. Men gjennom Verdensarvarbeidet kan vi fortelle den helt unike historien – på en helt unik måte! Med utgravingen av Tungtvannskjelleren blir historien lettere å fortelle og alvoret lettere å forstå! På vegne av Vestfold og Telemark Fylkeskommune er jeg stolt over at vi har fått være med å bidra tilsynliggjøringen av dette ikoniske kulturminnet. Et kulturminne som vil øke attraksjonskraften til verdensarven ytterligere. Kampen FOR tungtvannskjelleren endte godt. Verdens beste verdensarv blir med dette enda bedre!

Arbeidet med nominasjonen av Rjukan-Notodden Industriarv for verdensarvlisten var et samarbeid mellom mange,

bl.a. fylkeskommunen, kommunene, Riksantikvaren og en lang rekke eiere og aktører, slik som NIA og Hydro.

Det er et godt eksempel på verdiskaping som skapes rundt våre kulturminner

Artikkeltags