Gå til sidens hovedinnhold

Kjøp eller ikke, det er spørsmålet !

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sykehussaken har blusset opp igjen for full styrke, er det som kan leses i diverse media. Frontene står steilt og meningene mange, pennen er skarp og ytringene deretter.

I tidligere kamper stod innbyggerne samlet mot helseforetak og departement, men nå er det på vei til nærmest å bli en borgerkrig.

Sykehussaken, eller vent litt. Er det egentlig en sykehussak ?

I 2014 vedtok Høie, ja, for han tok hele ansvaret alene, å legge ned Rjukan Sykehus. Etter avviklingsperioden var over i 2015 så har ikke Tinn hatt noe sykehus, kun et bygg som huser noen få enkle tjenester levert av STHF. Tilbudene som ble lovet opprettholdt av STHF etter selve nedleggelsen har på en finurlig måte blitt redusert og flyttet i stillhet, slik at det nå er nede i et minimum og STHF fremdeles kan si at de har tjenester på Rjukan.

Nå vet jeg noen vil protestere og si at: Ja, men vi har jo både legevakt, øyeblikkelig hjelp senger og rehabiliteringsavdeling på sykehuset. Nei, vi har ikke det. Vi har ikke lenger et sykehus, men Tinn kommune har disse avdelingene lokalisert i bygningsmassen som tidligere var Rjukan Sykehus.

Disse avdelingene går inn under det som kalles lovpålagte tjenester og er noe kommunen plikter å opprettholde, uavhengig av hvor i kommunen disse måtte ønskes lokalisert. Om man skulle velge å flytte dette ut av lokalene de i dag befinner seg i, vil tilbudet til innbyggerne fremdeles være det samme, bare stedet vil være et annet. For at dette ikke skal misforstås, snakker vi innenfor kommunegrensen.

Tilbake til sykehuset. STHF er i dag eier av bygningsmassen som tidligere inneholdt Rjukan Sykehus, det bør de fortsette å være. Dette for at STHF skal ha en forpliktelse overfor kommunens innbyggere om levering av enkelte helsetjenester og noe aktivitet i bygget de besitter.

Så er det vel slik at alle er enige om det største ønsket hadde vært lys og aktivitet aller helst helserelatert i alle vinduer, om noen klarer å skaffe det er jeg den første til å bøye meg i støvet.

Her er vi ved sakens kjerne. Må kommunen eie bygningsmassen i et håp om å få til dette ? For ut fra hva vi vet i dag er det kun et håp. Eller er det bedre at STHF sitter som eier og at kommunen heller driver veldedighetsarbeid (som noen kalte det) med å skaffe STHF leietakere, offentlige eller private som kan bidra til å redusere kostnadene til vedlikehold og drift av bygget for STHF.

Nå vet ikke jeg om jeg vil kalle det veldedighet, for om man skulle være så heldig å skaffe leietakere som vil starte med aktivitet i STHF sin bygningsmasse på Rjukan, så kan det jo dryppe litt på klokkeren også. Tinn kommune kan få arbeidsplasser som kan gi befolkningsvekst og skatteinntekter, så fremt at de som etablerer seg har forretningsadresse i Tinn og at man ansetter folk som vil bo og arbeide her. Så slik sett ville det vært vinn, vinn for både STHF og Tinn kommune.

Men at Tinn kommune i det hele tatt vurderer å gå i forhandlinger om å kjøpe en bygningsmasse vi ikke er i behov av og heller ikke vet om vi får aktivitet i, eller om kommunen skulle velge å bruke den til egne tjenester, som gjør at vi fremdeles må drifte på tre steder. Ja, det er betenkelig.

Dette er en del av begrunnelsen for at Tinn Senterparti vil være lojal mot vedtatte Helse- og omsorgsplanen.

Wenke Haaven

Leder Tinn Senterparti