Randi Mossing vil lede samtalen med forfatter Jan Ketil Arnulf denne kvelden på Vemork. Boksamtalen onsdag 10. november ønsker å kaste lys på Rjukans militære betydning.

Tungtvannes rolle i atomlandsbyen

Dessuten undersøke tungtvannets rolle i norsk industri, militær etterretning og fremstillingen av atomvåpen.

Hva er taushetens pris for nær familie? Hva slags ambisjoner hadde Norge etter andre verdenskrig i kappløpet om kjernefysiske våpen? Må historien skrives på ny?

Den nye boka «Den norske atomlandsbyen. Om tungtvannets tause forsvarsnettverk» ble lansert 22. september på Forsvarsmuseet.

Oldemoren reddet livet sitt

Randi Mossing som musikk- og historieutdannet skuespiller er kjent for å gjøre historien levende, og er omtalt som en av Norges beste bokbadere.

"Kraftstasjonen på Vemork er der min egen oldemor reddet livet ved å ikke løpe i bomberommet i 1943 da hun skulle redde familiens gris" sier Randi Mossing i eposten til RA.

"Vemork er mine industrielle røtter, og jeg gleder meg til bokbadet", forteller Randi Mossing videre.

Bestefaren hadde en rolle

Den som skal bokbades av Randi er Jan Ketil Arnulf, professor ved handelshøyskolen BI og professor II ved Forsvarets høgskole.

Han har skrevet en rekke bøker og artikler om organisasjoner og ledelse. En av hans mange forskningsinteresser er nettverk og makt.

«Atomlandsbyen» er Jan Ketil Arnulfs betegnelse på et nettverk av mennesker som beskyttet tungtvannet og jobbet for norsk atomenergi.

Hans egen bestefar var en sentral aktør. Men i likhet med mange andre, snakket han aldri med andre om hva han gjorde under krigen.

Og hva skjer med nettverk og organisasjoner som ikke får naturlige korreksjoner fra omverden, fordi de jobbet i det skjulte.

Hvilken rolle spilte norske offiserer i dette nettverket før og under krigen? Hvordan kan «Atomlandsbyen» fortelle oss noe om offiserenes rolle på Rjukan?

Hva er taushetens pris når man aldri kan snakke med sine nærmeste om sitt yrkesliv, eller dele opplevelser av triumf eller nederlag?

Veiene fører til Rjukan

Om boka: «Den norske atomlandsbyen. Om tungtvannets tause forsvarsnettverk»:

Utgangspunktet for denne historien er en bestefar som aldri snakket om hva han hadde vært med på. Jan Ketil Arnulf mistenker at den grå og glemte offiseren, som familien vet så lite om, var taus av en grunn. Arnulf begynner å nøste i familiens historie sammen med sin bror og fetter.

De oppdager at bestefaren og flere andre familiemedlemmer var involvert i hemmelige aktiviteter under andre verdenskrig.

Et nettverk av norske offiserer, forskere og politikere trer fram rundt den tause bestefaren. Nettverket består av nøkkelpersoner fra Krigsskolen, norsk våpenindustri og akademia. Disse opptrer samtidig før og under okkupasjonen.

Oppsiktsvekkende mange veier fører til Rjukan. De møtes igjen i London, og etter krigen opptrer de sammen på Kjeller.

Noen treffes i FN. Kan dette nettverket si oss noe om hvem som visste hva om tungtvannets betydning? Eller om når drømmen om kjernespaltning i Norge oppsto? Og hvor lenge varte den drømmen? «Den norske atomlandsbyen» er en beskrivelse av nettverkene som drev vitenskapelig og militært entreprenørskap i konkurranse med verdens stormakter, et nettverk det viser seg at forfatterens familie er en del av.

Bokbadet på Vemork vil bli en oppstarter før litteraturfestivalen starter på Rjukan.

Fra boka:

«Med Smebye og Tharaldsen inne på Vemork, og med Hveem, Paus, og Arnulf plassert i resten av Hydros infrastruktur på Rjukan, med Backer og Omdahl langs tungtvannets transportrute til Herøya, og dessuten Einvald Uri og eventuelt løytnant Bjarne Eriksen i Oslo var en høyt kvalifisert militær organisasjon på plass på innsiden av Hydro. Flere av offiserene hadde tilleggsutdanning som ingeniører. Og alle utenom Eriksen hadde stridserfaring. Ytterligere en offiser, Thorbjørn Hauger, kontrollerte all sivil overvåkning og etterforskning og utførte selv avhørene etter sabotasjen»