Køhn bokhandel stenger ned, og Rjukan har ikke lenger en bokhandel.

De som kjenner meg godt vet at shopping ikke er min greie. Hvis noen på død og liv skal ut og handle mens vi er på tur, så foretrekker jeg å dra inn på nærmeste sted hvor mat og drikke serveres i mellomtiden. Men, når det kommer til bokhandler (og platesjapper), så stiller det seg annerledes.

Å gå inn i en bokhandel er som å møte en større verden hvor kunnskap, historier og ideer er lagt mellom to permer i det uendelige. Den ene boka åpner opp en verden som leder til en annen. Den boka som åpnet opp verden for meg i størst grad, vel det var passende nok et atlas, nemlig Times Atlas of the World, som jeg kjøpte på Køhn i 1995 (94-utgaven). Atlaset kostet om lag 800 kroner hvis jeg ikke husker feil, og det var mye sparepenger for en tolv år gammel gutt. Det står fortsatt i bokhylla mi, og i motsetning til noe som var lånt fra biblioteket, så var denne verdenen tilgjengelig for meg når som helst. Det var bare å reise til Sør-Amerika eller USA når som helst. Gjøre seg kjent, og drømme seg bort.

Det ble ikke mindre av det siste da jeg etter mange runder med meg selv kjøpte praktutgaven av Ringenes Herre en gang i løpet av videregående (en tid hvor jeg hadde litt stipendpenger hver måned, og dermed råd til å kjøpe bøker selv). Illustrert av Alan Lee (hvem sier at illustrasjoner ikke kan være en fordel?) ble dette en av mine største leseropplevelser og som har satt spor helt siden.

Spor satte også Tim McIntosh-Smiths Mannen fra Tangier, om Ibn Battutahs reiser østover, og åpnet opp interessen for alt som handlet om arabisk kultur, historie og horisont opp, og selvsagt kunne jeg også plukke opp Albert Houranis mesterverk om det arabiske folk opp i samme bokhandel. Det er mange bøker jeg ikke hadde hatt i bokhylla i dag hvis det ikke hadde vært for disse oppdagelsene, ikke minst Robert Byrons fantastiske The Road to Oxiana.

En lignende opplevelse hadde jeg med Peter Robbs bok Midnatt på Sicilia, som åpnet opp en interesse for det Italia, og Sicilia spesielt. Plutselig var det om å gjøre å få tak i Lampedusas Leoparden, og i samme sleng filmversjonen til Lucchino Visconti med Burt Lancaster, Claudia Cardinale og Alain Delon, som igjen åpnet opp en verden av italiensk film. Og Leonardo Sciascia er selvsagt godt representert i bokhylla i dag.

Min første bok av Hemingway, en norsk utgave av Solen går atter sin gang, fant jeg på Køhn. Turen med Charley av John Steinbeck førte til i likhet med boka av Hemingway til at jeg kjøpte opp det jeg kunne av de to forfatterne der. Mine første bøker av Gabriel García Márquez, Ingen skriver til obersten og Beretningen om et varslet mord plukket jeg opp der, for å ikke snakke om alle de gode litterære verkene vi hadde på pensum i engelsk på videregående, men som jeg først åpnet mange år senere og hadde stor glede av som f.eks. Roald Dahls Boy.

Jeg handler mye på internett fordi brorparten av bøkene jeg kjøper er på engelsk eller er akademisk, og dermed ikke lett tilgjengelig i en vanlig bokhandel som ikke er knyttet opp mot et studiested; og jeg oppsøker alltid bokhandler når jeg er ute på tur. Samtidig har jeg alltid brukt Køhn som førstevalg når det ellers gjelder bøker på norsk (og Køhn har sammen med Stenstad og Vinmonopolet vært de tre eneste butikkene jeg har handlet julegaver i de siste 5-6 åra), og noen av de beste kjøpene jeg har gjort de siste årene har vært Peter Frankopans Silkeveiene, Dag Hessens Verden på vippepunktet, og ikke minst Kjell Westös fantastiske Helsingfors-bok Den svovelgule himmelen. Dessuten står det et par bøker i bokhylla av Maia Lunde og Zeshan Shakar som jeg har plukket opp på Køhn som skal være gode framtidige leseropplevelser.

Rjukan søkte og fikk bystatus i 1996, selv om man da hadde mindre enn halvparten så mange innbyggere som når Køhn ble etablert. Det er en av byens eldste institusjoner som forsvinner nå. Jeg har selv vært med på å legge ned en gammel institusjon da Rjukan Lyd & Bilde som var en forlengelse av de ulike variantene som hadde holdt til i bygget gjennom årene ble lagt ned, og det var ikke moro å være ansvarlig for. Det er ikke bare det at man selv mister det man driver med, men byen mister også noe av seg selv, og det gjør vi som bor her også.

“What I say is, a town isn’t a town without a bookstore. It may call itself a town, but unless it’s got a bookstore, it knows it’s not foolin’ a soul.” — Neil Gaiman.