Kronprinsessens tale

Notodden: Kronprinsesse Mette Marit taler på Notodden torsdag formiddag. (foto : Slottet)

Notodden: Kronprinsesse Mette Marit taler på Notodden torsdag formiddag. (foto : Slottet)

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

- I dag feirer vi både en drøm og en virkelighet. Vi feirer en historie vi alle kan være stolt av, sa kronprinsesse Mette Marit i sin tale på Notodden.

DEL

Kronprinsparet på NotoddenH.K.H. Kronprinsessens tale ved markeringen av Notodden som Verdensarvsted, 3. mai 2018.

Fylkesmann

Ordfører

Kjære alle sammen,


«Notodden er en havneby».

Det sier karakteren Adam Eyde i Dag Solstads roman «T. Singer». Den fiktive generaldirektøren i Norsk Hydro forteller på denne måten om industrieventyret her på Notodden som en drøm. En drøm som åpnet seg mot verden og verdenshavene. Som så langt utover norske dalfører og ga håp til en hel nasjon.

Fortellingen om etableringen av Norsk Hydro er også fortellingen om da nordmenns lengsel etter Amerika langsomt snudde seg hjemover – mot Notodden. Et folk i fattigdom – nylig løsrevet fra Sverige og akkurat kommet over Kristiania-krakket – ble fylt av håp gjennom det som skjedde her mellom fjellene:

En sum på størrelse med statsbudsjettet ble investert i etableringen.

8000 mennesker kom i arbeid på kort tid.

Og det var industri i verdensklasse.

Arbeiderne på Notodden har betydd mye for arbeiderne i Norge. De innførte 8-timersdagen ett år før Stortinget vedtok den i 1919: Når 8000 mennesker reiser seg fra maskinene og går, får det betydning.

Og det var nettopp dét arbeiderne gjorde her da de ville ha slutt på 10-timersdagen. De reiste seg stille fra arbeidet og gikk hjem etter 8 timer. Denne kraftfulle demonstrasjonen skapte endringer for et helt folk av arbeidere for all framtid.

Arven vi markerer her i dag handler om mer enn bygninger og transport-årer. Riktignok står Notodden – med denne innskrivingen på UNESCOS verdensarvliste – i selskap med pyramidene i Egypt og Taj Mahal i India.

Men det handler som sagt om så mye mer enn det vi kan se.

Det handler om liv.

Det handler om oppbyggingen av et helt samfunn.

Og om arbeidernes rettigheter – som vi akkurat har markert 1. mai.

Det handler om landet vårt sin historie.

Kunstgjødsel lages ikke her lenger. Men fortellingen om hvordan det var mulig å hente kraft fra vannet, nitrogen fra lufta og så sende produktet norgessalpeter til hele verden, formidles gjennom å oppleve bygningene og anleggene som står igjen her, og som utgjør verdensarven.

Da industrien ble lagt ned og arbeiderne forsvant på 80-tallet, ble det stille. Men ikke helt stille. For arven fra industrieventyret ga glød blant annet til kunst og kultur. Og det er ikke tilfeldig at verdensberømte Notodden Bluesfestival ble etablert her i 1988. Fremdeles skapes uforglemmelige minner her på Notodden.

Med sin spennenende historie er det heller ikke rart at Notodden har vært gjenstand for litterær interesse gjennom flere tiår – av flere enn Dag Solstad.

Notodden er ikke en havneby.

Men når vi vet hva vi markerer i dag, når vi kjenner historien og arven, kjenner litt til ambisjonene, skuffelsene og seirene – da forstår vi at man er nødt til å se langt for å leve drømmen og skape noe stort.

I dag feirer vi både en drøm og en virkelighet.

Vi feirer en historie vi alle kan være stolt av.

Gratulerer så mye med at Notodden har blitt verdensarvsted.

Tusen takk.


Artikkeltags