Gå til sidens hovedinnhold

Lærerik lek og moro på Mæl stasjon: – Det skulle gått fortere!

Barna fra Miland, Atrå og Hovin storkoste seg på det som kalles DKS-dagen torsdag. Latter, forfjamselse og interesse lyste opp i tredjeklassingenes øyne da de fikk oppleve en jernbanearbeiders hverdag.

For abonnenter

Elevene fra de tre skolene møttes på Mæl stasjon for Den kulturelle skolesekken-dagen – eller DKS-dagen.

Sola strålte på lystige ansikter, og latteren satt løst torsdag formiddag – men det var ikke bare gøy og moro på menyen.

Hensikten var at barna skulle lære hvorfor vi må verne om det verneverdige.

– Skulle gått fortere!

Rjukanbanens venner sto for selve læringen, og hjalp NIA med å arrangere dagen for barna.

Til sammen var det satt opp tre stasjoner som skolene skulle innom i løpet av dagen – fra å kjøre lokomotiv og dresin på sporet, til å delta på snekkerverksted og til slutt få en rundtur på ferga «Ammonia».

– Her får de lov til å kjøre lokomotivet og føle hvordan det er å kjøre på banen. De har med seg en lokfører som forteller de litt hva som skjer, men det som er mest moro er dresinen, forteller Knut Lurås fra vennegjengen.

Etter togturen fikk de syklet fra seg sprellet i beina – men tredjeklassingene syns toget skulle tordnet avgårde i høyere hastighet.

– Hvorfor må vi ha hjelm? Det går jo kjempesakte! mener en av tredjeklassingene og får medhold av ei annen når lokomotivet buldrer avgårde:

– Det skulle gått fortere!

(Saken fortsetter under bildet.)

Venner med verdensarven

Tanken er å lære barna om hva som har skjedd på Mæl stasjon og Rjukanbanen.

– Det er på grunn av verdensarven og lokalhistorien vi gjør dette, sier Lurås.

Stasjon nummer to fant sted inne i en av de gamle togvognene – og her fikk elevene bygge opp trefigurer av byggene som er å finne på Mæl stasjon.

Toalettbua, hovedbygningen og de omkringliggende husene var plassert på et kartlignende bord.

– Jeg er ferdig allerede! sier Erlend Omsted som var raskt i gang med å snekre sammen stasjonens hovedbygg.

Men om pipe, balkong og andre detaljer var riktig plassert – måtte han ut og sjekke selv etterpå.

– Er balkongen på riktig plass da? spør Torhild Veiby – og selv om Erlend var usikker først, så skulle det vise seg at han hadde gjort alt riktig.

(Saken fortsetter under bildet.)

Lærer ved Hovin skole, Inger Mari Nymoen, understreker at lærerne setter stor pris på det gode tilbudet som gir elevene en annerledes hverdag – samtidig som det er lærerikt.

– Jeg må få tilføye noe på vegne av lærerne om at dette er et veldig bra tilbud og at det er viktig å få med seg! sier Nymoen og det samme sier NIAs Hilde Widvey:

– De lærer å bli kjent med dette, hvorfor det er her og hvorfor vi skal passe på det. Det er tilhørigheten til stedet, når vi sitter med verdensarv i fanget. Da er det viktig at vi er venner med den, fastslår Widvey.

Ristiinna Bøen Oskal hadde lagd den lille toalettbua på snekkerverkstedet – og etter å ha vært innom alle tre stasjonene var én av de en klar og tydelig favoritt.

– Det morsomste var å kjøre sykkel. Det gikk fort! forteller hun.

(Saken fortsetter under bildene.)

En hyggelig dag

– Når snekkerne ikke er her, så får vi ikke lov til å være inne i snekkerverkstedet. Så det ble et slags provisorisk verksted, ler Hilde Widvey og forklarer at verkstedet i vogna var en nødløsning.

Det som ikke ble en nødløsning var fortellingene som ljomet på dekk ombord Ammonia.

NIAs Mette Alvefoss var guide, og elevene fikk ta turen nedom maskinrommet for å se på det snart 100 år gamle interiøret.

– Vi ble museum i 2012 eller 2013. Og før det så hadde venneforeningen og kommunen et samarbeid her. De kjørte dresin og fikk et innblikk i Ammonia, så litt av det samme opplegget. Da gikk de i andreklasse, men det er samme tankegang, forteller Hilde som også mener opplegget har pågått de siste 19 eller 20 åra.

– Men er ikke tredjeklassinger for unge til å huske hva som er viktig med dette?

Jo, absolutt. Til og med når de kommer til Vemork i femteklasse, er de litt for små til å skjønne kraftverk, men det gjøres likevel. Vi gjør det til en reise. Ikke nødvendigvis underholdning, men at elevene skal huske det som en hyggelig dag, forteller hun.

(Saken fortsetter under bildet.)


– Unikt

Mæl stasjon holder nå på å pusse opp de forskjellige delene – og mange av barna syns ting var gamle og hullete.

Og de tar jo ikke feil.

– Fergene her er jo unike og er de eneste skipene som er på UNESCO-lista. Det er ting man ikke tenker på som ligger her på Mæl stasjon. Men det kan jo være ubegripelig for en niåring, sier Hilde.

I år var det også siste gang elevene ved Miland skole deltok på arrangementet – men mange går videre til blant annet Atrå barneskole som fortsetter å være med på DKS-dagen.

Bildeserie

Se alle bildene fra elevenes historiefylte dag!

Hilde forteller at NIA og Rjukanbanens venner også har folk utenfra kommunegrensene som ønsker å se historien i levende vel.

– Vi har ofte andre plasser som kommer hit og til Vemork, men for alle verdensarvkommunene er det et gratis grunnskoletilbud som leveres hvert år. Hvis andre kommuner vil hit, så betaler de en skolepris, forklarer hun og informerer om at det er mellom 10 og 20 skoler som ønsker en tur til Mæl stasjon hvert eneste år.

Men det var i koronafrie tidligere år, og torsdag var antibac-flaskene å finne på alle stasjonene – om de så måtte settes direkte på togsporene.

– Barna begynner å bli så drilla i antibac-bruk at de nesten leter etter flaska nå! ler Hilde i det dagen går mot slutten.