Mandheimen - Egnehjembyens hotell

Hotell: Tom Parker var den første bestyreren på Mandheimen - eller Mannaheimen som det ble kalt på dette postkortet utgitt av bokhandler Edvard Køhn. Ungkarer og hestedrosje  (postkort i samlingen til Thor Stensrud /tinnkort.net)

Hotell: Tom Parker var den første bestyreren på Mandheimen - eller Mannaheimen som det ble kalt på dette postkortet utgitt av bokhandler Edvard Køhn. Ungkarer og hestedrosje (postkort i samlingen til Thor Stensrud /tinnkort.net)

Av

Tom Parker - forhenværende konsul fra samfunnseliten i Kragerø – er den første bestyreren på Mandheimen og som tok med boksing og bryting på menyen. I 1927 ble han engelslærer for 40 Canada-klare elever på Rjukan - norges første og eneste emigrantskole.

DEL

Del 1

Sosiale medier har i lengere tid vært preget av diskusjonen om dette ungkarspensjonatet fra 1915, tegnet i nybarokk stil av arkitekt Harald Aars, heter Mannheimen, Mannaheimen eller Mandheimen pensjonat. I Norsk Hydros papirer står det Mandheimen. Men i samme tidsepoke kan man finne Mannheimen – eller også Mannaheimen – i lokale annonser eller omtaler.

Foruten å henspeile pensjonatets klientell, kan alle navnets varianter benevne menneskenes hjem i Midgard i den norrønske mytelogi – på nivået under Valhall som bosatte krigerne som døde i kamp.

I 1913 vedtok Norsk Hydro at det på tomten ”Ingolfslandsletten II” i Egnehjembyen skulle oppføres et stort pensjonat for ungkarer av arbeidere og lavere funksjonærer. Bygget ble oppført av lokalt støpt betongstein med innebygde doble luftekanaler. Et moderne sentralvarmeanlegg var også på plass da Mandheimen engang i 1915 åpnet dørene med 39 doble og 13 enkle rom fordelt på 4 etasjer.

Arvet 24 000 pund

En annen – og kanskje vel så interessant vinkling – er at Mandheimen i perioden 1915 til 1919 og fra samme år frem til i 1923 hadde to bestyrere. Felles for begge var bakgrunn fra hotellbransjen og opplevelse av tilgang til masse penger.

Den første bestyreren, Thomas Alfred Parker, født i Sheffield 1.5.1869 ble ufattelig rik ved farsarven på 24.000 engelske pund i 1895. Ved sin overveldende rikdom fikk han bygget Kragerøs flotteste herskapsvilla - som noen år senere ble sykehus. Han hadde investert i dampskip og eiendom - herav etablert Kragerøs første kinematograf i eget bygg, var medeier i manufakturhandel og hadde familiært eierskap til Kragerøs Central Hotel. Videre tillegges stilling som ligningskommisjonær og direksjonsmedlem i byens Kreditbank. Fra statsråd 23.1.1897 ble Parker utnevnt til engelsk – egentlig britisk-vicekonsul i kystbyen.


Marinenlyst: Tom Parker - britisk vicekonsul i Kragerø - bygger denne  herskapsvillaen i kystbyen. Marienlyst blir siden gjort om til sykehus. Bildet er tatt i  1899. Kanskje er  det familien eller slektninger til Tom Parker på bildet. Legg merke til det oppfinnsomme  fugleskremselet i frukthagen. (foto: Berg Kragerø museum)

Marinenlyst: Tom Parker - britisk vicekonsul i Kragerø - bygger denne herskapsvillaen i kystbyen. Marienlyst blir siden gjort om til sykehus. Bildet er tatt i 1899. Kanskje er det familien eller slektninger til Tom Parker på bildet. Legg merke til det oppfinnsomme fugleskremselet i frukthagen. (foto: Berg Kragerø museum)



MUNCH: Utsnitt av en tegning av Guido Schjølberg fra Kragerø 1911. Tom Perker med datteren Winfrid i hånden. Bak kommer Edvard Munch gående. (Berg-Kragerø museum)

MUNCH: Utsnitt av en tegning av Guido Schjølberg fra Kragerø 1911. Tom Perker med datteren Winfrid i hånden. Bak kommer Edvard Munch gående. (Berg-Kragerø museum)

Hydros lønningskontor

I 1914 var imidlertid alt gått fallitt, og da Parker kom til Rjukan på slutten av året ble han ansatt på Salpeterfabrikkens lønningskontor. Det var i juni påfølgende år at han ble overført til Rjukan Byanlæg som bestyrer av det nye ungkarspensjonatet.

Noe eksakt åpningstidspunkt for Mandheimen er ikke kjent, men ett ti-talls beboere stod registrert i valgmanntallet pr. august 1915. Senere, fra januar 1916 finnes et beskrivende dokument som lar pensjonatet fremstå mer som hotell. I spisesalen var bordene dekket med hvite linduker, blomster og grønt. Det ble ikke sjeldent sølt på dukene men det ble straks rettet opp. Foruten spisestuen var det røykerom og salong. Salongen var fritid for sysler med brettspill og annet. Husets eget musikkorkester holdt også til i salongen for regelmessige huskonserter. Til sportslige aktiviteter inviterte Parker sine beboere til treninger i bryting og boksing og arrangerte interne kamper.

Kjøtt i karri

I januar 1916 –altså midtveis under første verdenskrig - kunne menyen – eller spisesedlene som det het - bestå av: Til frokost og kveldsmat: 2 sorter brød, 2 sorter ost og 3 sorter pålegg samt kaffe eller te. I tillegg var det havregrøt til frokost og 2 sorter hermetikk til kvelds.» Middag ble skrevet på ukemenyer som ved ett eksempel; «* Svinesteik med surkål & fruktgrøt, *Kjøtt i karri & sviskegrøt *Kjøttkaker & kjøttsuppe med makaroni *Røkt kolje & ertesuppe, *Middagspølser & aprikosgrøt *Fersk kjøtt & suppe *Får i kål & semulegrøt.»

Mannheimen:  I 1913 vedtok Norsk Hydro at det på tomten ”Ingolfslandsletten II” i Egnehjembyen skulle oppføres et stort pensjonat for ungkarer av arbeidere og lavere funksjonærer. (foto Wilse/Nasjonalbiblioteket)

Mannheimen: I 1913 vedtok Norsk Hydro at det på tomten ”Ingolfslandsletten II” i Egnehjembyen skulle oppføres et stort pensjonat for ungkarer av arbeidere og lavere funksjonærer. (foto Wilse/Nasjonalbiblioteket)

Fire stuepiker

Etter middag var kaffe inkludert. 20 øre for øl og brus samt 10 øre for selters – alt 5 øre under vanlig pris. For 10 øre var det karbad, dusj og dampbad for enhver. Pensjonspris kr 65 – 70 pr. måned var billigere enn det enkleste private losji. Til husets betjening var fru Anna Parker ansatt med ansvaret for kjøkkenavdelingen, og videre ansatt 4 stuepiker, 2 kjøkkenpiker, 2 vaskekoner og 2 vaktmestre. Alt i alt var pensjonatets årlige underskudd på flere tusen i samsvar med budsjett.

Den 4. august 1917 skrev en utenbyspresse «For ugifte arbeidere er der opført et stort kasernekompleks, mannaheimen, som paa en meget heldig maate bryter den ensformige havebybebyggelse.”

Knockout-kongen

Lite vites om ungkarene på Mandheimen i Parkers tid annet enn navnene fra valgmanntallet 1915, men vi vet at Karl Tågerud bodde her og startet med boksing under trening og veiledning av bestyreren. I 1920 var han kretsmester i tungmellomvekt, og hans karrieretopp må sies å være da han klarte å slå ”Knockoutkongen” Sjur Bjørve etter fire knallharde runder hvor han selv lå nede etter de tre første. Året etter kom revansjekamp på Festiviteten, fullpakket av et forventningsfullt publikum i høyspenn og med overbud av veddemål. Bjørve fikk sin revansj, og Rjukanavisene skildret blodet som fløt og som måtte tørkes bort i pausene som de mente var dårlig propaganda for boksesporten. Men Tågerud likte best å lytte til Parker som mente at kampen i hardhet var fullt på høyde med proffkampene som han hadde sett i utlandet. I ettertid er det i taxi og rutebiltrafikken som Tågerud-navnet forbindes med..

Bar stein til Gaustatoppen

En beboer under Parkers tid i 1918 kunne fortelle om to karer som hadde fått tre matpakker fra kjøkkenet til topptur til Gausta mot løfte om å vente med den tredje til toppen var nådd – men denne skulle vise seg å være en innpakket stein som de godt kunne vært oppturen foruten. Kan tenkes at spøkefuglen bak komplottet egentlig var bestyrer Parker selv..

I 1919 takket Tom Parker av i stillingen, men familien Parker ble boende på Rjukan der den tidligere bestyreren fortsatte som ansatt på fabrikkens lønningskontor og arkiv.

Imidlertid kunne forretningsmannen Parker – som alltid hadde likt å drive med mange og ulike aktiviteter – sommeren 1921 ses som Rjukan Dagblads ferieredaktør. Og han annonserte:

«Engelsk kursus for damer. Hvis et tilsrækkelig antal damer melder sig agter undertegnede, ifølge anmodning, at begynde et 4 maaneders kursus i engelsk for nybegyndere. Pris kr. 50 for 2 timers undervisning pr. uke om aftenen. Man binder sig for hele kurset. Tom Parker, Sam. Eydesgt. 171.”

Foruten engelsk annonserte han i 1923 kurser i bokholderi og handelskorrespondanse - som han kunne legitimere som uteksaminert fra Kristiania Handelsgymnas i 1890.


Radioapparater

1923 meldte han også om følgende til «Herr sorenskriveren i Tinn, Rjukan. Herved tillater jeg mig at anmelde til firmaregisteret at jeg under firma Tom Parker agter å drive handel i Rjukan i Tinn, hvor jeg også har bopæl. Rjukan den 23de mai 1921. Ærbødigst Tom Parker.»

Og i 1925: «Herved meddeles til firmaregistret Aktieselskapet Karl Wang & Co, hvis formaal er at drive handel med radioapparater, radiomateriel, krystallvarer m.m. Aktiekapitalen er paa kr. 200,00 fordelt paa 20 paa navn paalydende- Selskapet styres av Karl Wang og Tom Parker.»

I 1927 da emigrasjon til Canada var et håp ut av arbeidsløsheten, holdt han engelskkurs på norges første og eneste emigrantskole som var opprettet for 40 elever på Rjukan. Det var stor rekruttering til Canada i det lokale bokse- og brytemiljø som kan forstås dit hen at Parker hadde innøvet innflytelse på folk som han kjente.

Aftenpostens korrespondent på Rjukan

At kombinasjonen som Hydroansatt og selvstendig næringsdrivende ikke alltid var like vellykket kan man lese om i Rjukan Arbeiderblad i 1928:

«Aftenpostens korrespondent på Rjukan, Tom Parker, som er funksjonær ved Norsk Hydro, har efter hvad direktør Bjarne Nilssen oplyser til RA fått valget mellom å slutte ved Hydro eller som korrespondent. Han har efter dette innstilt sin journalistiske virksomhet.»

Parker valgte jobben i Rjukanselskapets arkiv.

I 1934 vendte Parker tilbake til Kragerø for pensjonisttilværelse: «Hr Tom Parker forlot i går Rjukan, idet han er pensjonert og akter å slå seg ned i sin fødeby Kragerø. Han var i mange år assistent ved lønningskontoret på Rjukan og var i den siste tid ansatt ved Rjukanfabrikkenes arkiv, skriver Rjukan Dagblad.» Det siste vi har sett er en lokalhistorisk fortelling fra Kragerø som han senere på året fikk publisert i Arbeiderbladet. Thomas Alfred Parker dør 9/7-1941, 72 år gammel.

Det «riktige» navnet er nå - ifølge Tinn kommunestyres vedtak 01.03.18 - Mandheimen.


Svunnen tid. Galme marienlyst sykehus. Slik bygningen opprinnelig så ut.

Svunnen tid. Galme marienlyst sykehus. Slik bygningen opprinnelig så ut. Foto:


Artikkeltags